UP-sjefen vil at alle skal ta dette problemet på alvor: – Det er helt ville tall som kommer fram

I juli 2019 kjørte en mann utfor veien i Gjesvær i Vest-Finnmark. Seinere ble han dømt for promillekjøring og fikk en fengselsstraff samt en bot. Nå viser det seg at mannen er en del av en stor og dyster statistikk; tallene viser at Finnmarkinger fyllekjører mest i Norge.

DEL

iFinnmark.no: – Slike tall er ikke bra, og det gjør at trafikken i distriktet blir farligere. At over tre av 1000 innbyggere blir anmeldt for ruskjøring er urovekkende. I Norge jobber vi hele tiden etter Nullvisjonen – Ingen drepte eller hardt skadde i veitrafikken. Tallene for Finnmark er helt klart ikke forenlig med Nullvisjonen, sier generalsekretær i MA – Rusfri Trafikk, Elisabeth Fjellvang Kristoffersen.

Ifølge tall organisasjonen har hentet ut fra politiet, er det 3,27 per 1000 trafikanter som fyllekjører i Finnmark. På landsbasis er tallet 1,81 per 1000 trafikanter.

Flinkere til å avsløre ruskjørere

UP-sjef i Nord-Norge, Geir Marthinsen, snakker på vegne av hele Nord-Norge når han uttaler seg. Han kan fortelle at en stor andel av fyllekjørerne tas nettopp i den nordligste delen av landet, men sier at grunnen til det ikke nødvendigvis er at flere velger å sette seg bak rattet mens de er ruset, enn tidligere.

– Vi har de siste årene tatt flere rusførere i de tre nordligste fylkene. Grunnen er at vi har blitt flinkere til å avsløre de som både er ruset på alkohol og på andre stoffer bak rattet. Mye av økningen kommer rett og slett av det. Samtidig er det vanskelig å sette fylkene opp mot hverandre, så det er ikke lett å skille ut Finnmark spesielt. Det er fordi at det er stor forskjell på kontrollaktiviteten i de forskjellige regionene, sier Marthinsen.

Han forteller at UP har hatt et større fokus på å kontrollere bilførere i forbindelse med arrangement. I Finnmark er Midnattsrocken et eksempel på et slikt arrangement som de gjerne følger med på ekstra godt.

– Det er ikke for ingenting at vi er til stede når vi er til stede på store arrangement. Vi vet at rus er et av momentene under en festival. Hit kommer mange også med bil, og de må også da kjøre tilbake igjen ved festivalens slutt. Derfor er vi der for å fange opp dem som setter seg bak rattet i rus, sier Marthinsen.

Fyllekjører i alle aldre

Det er imidlertid ikke bare under festivaler at antallet sjåfører som kjører i rus øker. Et lite utvalg av dommer fra det siste året iFinnmark har sett gjennom, gir følgende eksempler:

– En mann i 50-årene ble i august 2019 fanget opp av oppmerksomme vitner som ringte politiet da de merket at det luktet alkohol av ham mens han var i butikken. Senere gikk mannen ut i bilen og skulle til å kjøre da politiet kom til. Mannen måtte sone i fengsel og betale en bot på 60. 000 kroner

– En mann kjørte i juli 2019 utfor veien og havnet i grøfta i Gjesvær i Nordkapp. En promilletest avslørte at han hadde 1,36 i promille. Mannen måtte sone i fengsel og betale en bot på 10.000 kroner.

– En mann i 30-årene ble dømt etter for å ha kjørt i beruset tilstand mellom Golnes og Skallelv i Vadsø kommune. Hendelsen skjedde i begynnelsen av september 2019. En utåndingsprøve av mannen viste over 3 i promille.

– En mann i 20-årene innrømmet å ha brukt hasj og ha drukket øl før han satte seg bak rattet høsten 2018. Han måtte i fengsel i 24 dager, og betale 10. 000 kroner i bot.

UP-leder Marthinsen forteller at det er store variasjoner blant sjåførene. De har ikke kommet til en spesifikk aldersgruppe som skiller seg ut når det gjelder ruskjøring, påpeker han.

– Vi tar folk i alle aldre, alt fra de veldig unge, til eldre folk. Det vi imidlertid ser, er at vi tar flest menn under ruskjøring. Det er vanskelig å dra konklusjonen om at det betyr at menn automatisk ruser seg mer enn kvinner, men det er mennene som tas oftest, forteller Marthinsen.

VIL HA NED FARTA: UP-sjef Geir Marthinsen.

VIL HA NED FARTA: UP-sjef Geir Marthinsen.

Blander rusmidler

Det nye er også at flere av sjåførene ikke bare er ruset på alkohol bak rattet. Det er ofte en blanding av flere narkotiske stoffer, sier Marthinsen.

– Vi ser en fordeling på rundt 60/40 av dem som er påvirket av en blanding av andre rusmidler, og de som er påvirket av bare alkohol. Det er ofte en blandingsrus som er utslagsgivende. Flere tar en blanding av forskjellige stoffer, og da snakker vi gjerne om alle de kjente stoffene som amfetamin, kokain og hasj, forteller Marthinsen.

Men, akkurat som at en økning i statistikken for promillekjøring ikke betyr at det er flere som kjører med promille enn tidligere, betyr heller ikke disse tallene at narkotiske stoffer er mer i vinden enn tidligere, sier UP-sjefen. Metodene for å avsløre nettopp disse sjåførene har nemlig blitt bedre enn tidligere.

– Vi har en metode i politiet som går på å se etter tegn og symptomer. Vi leser sjåføren ut fra puls og størrelsen på pupillene, blant annet. I tillegg tar vi i bruk et instrument der vi kan få en spyttprøve av testpersonen, som da blir analysert med en gang, i dette apparatet. Instrumentet viser om sjåføren har røyket hasj eller kanskje tatt seg en stripe før han satte seg bak rattet, forklarer Marthinsen.

Håper på bedring

Kristoffersen i MA-rusfri trafikk er bekymret for det statistikken viser.

– Vi ser at det er en økning i rusanmeldte. Dette skyldes tips fra publikum, samt bedre kontrollutstyr fra politiet, og det er derfor vanskelig å konkludere om det i realiteten har blitt farligere å ferdes på norske veier enn før. Uansett håper vi på bedringer i 2020 – at det er en nulltoleranse for kjøring i ruspåvirket tilstand, sier Kristoffersen.

Undersøkelser viser at det på landsbasis gjennomføres rundt 140 000 kjøreturer med promille daglig, ifølge tall fra Folkehelseinstituttet og UP. Marthinsen understreker at alle har et ansvar for at sjåfører ikke drar ut i trafikken i ruspåvirket tilstand.

– Det er helt ville tall som kommer fram, og vi har alle et ansvar for å gjøre tallet mindre. Det er opp til hver og en av oss å tørre å si fra til den det gjelder. Man gjøre vedkommende oppmerksom på at de ikke bare er en fare for seg selv, men andre. Du trenger ikke å si fra til politiet med en gang, det viktigste er å snakke med den det gjelder. Dersom det ikke fungerer, så må du si fra. Dette er et samfunnsmessig og alvorlig problem, avslutter Marthinsen.

Artikkeltags