I et gammelt hus i Straumen har det nettopp flyttet inn en liten familie. Rommene er fylt av rustikke møbler som fremdeles ikke har blitt byttet ut. Utenfor breker sauer og en kanin som går fritt hilser på når vi ankommer.
Familien lyser opp de gamle veggene med sine brede smil og fargerik pynt som henger i taket.
– Sebastian har nettopp hatt bursdag, forklarer Salina Spiering (40).
Hun og ektemann Sebastian Spiering (43) har nettopp flyttet til Straumen med datteren deres Ghada Lou (5). Vi møter dem midt i en spennende periode. Kvelden før har Sebastian hatt åpningskveld på Brasseriet 8622, og i morgen begynner Salina i ny jobb på Nordlansforskning.
Servitøren og forskeren er spente, men har allerede forelsket seg i Mo i Rana og nærområdet sitt.
Fant drømmehuset
Salina kommer fra Stuttgart, og Sebastian fra Frankfurt. De møttes i Leipzig og dannet seg etterhvert et byliv der. Det ble leilighet, giftering og etterhvert kom Ghada Lou til verden. De hadde en stor vennekrets og meningsfulle liv. Sebastian jobbet som lærer og Salina gjorde ferdig en doktorgrad i politisk geografi. Paret elsket livet sitt som det var. Men hun ville ut i verden.
– Jeg søkte meg ut til forskningsinstitusjoner i andre deler av Europa. Jeg ville oppleve noe nytt, sier Salina og fortsetter:
– Det var et krav for meg at det var fjell og natur rundt. Sveits og Østerrike stod høyt på lista, men etter hvert begynte jeg å bli interessert i Norge. Jeg oppdaget Nord-Norge, som virket veldig forlokkende. Nordlandsforskning har tilbud i både Lofoten, Bodø og Mo i Rana.
De reiste nordover i forkant for å få en smakebit på hva de kunne ha i vente. Sebastian hev seg på toget og reiste nordover, og han falt pladask for Bodø. Salina og Ghada Lou reiste også nordover og likte Mo i Rana veldig godt. Det var noe spesielt som føles helt riktig her. Som om brikkene falt på plass.
En stor vennegjeng på godt over tjue stykk hjalp familien med å flytte. Det var trist og vondt å forlate et liv de elsket, forteller Sebastian. Spente på et nytt eventyr tok de med seg flytteeskene og kjørte hele veien nordover. Denne gangen for å bli værende en stund.
Ekteparet forventet å finne seg en leilighet i byen, men hørte tilfeldigvis om et annet bosted. I området rundt Utskarpen vokser det fram et nytt ungt miljø. Der står lokalmiljøet klart til å ta i mot nye tilflyttere med åpne armer. Og det fantes husrom.
I Straumen ligger et hus som ikke har vært særlig renovert siden det ble bygd i 1958, forteller huseier oss. Mange møbler står fortsatt igjen fra tidligere levde liv, og det har inntil nå blitt brukt som Airbnb.
Den rustikke stilen er helt perfekt for Spiering-familien. I nabolaget går det både sauer, høns og kaniner. Huset er omringet av skog og fjell, og en bekk renner rett i nærheten. De kunne ikke ha drømt om noe bedre, sier Salina.
– Dette er et paradis for oss. Her kan Ghada Lou leke utendørs og oppdage naturen på en helt ny måte, forteller Sebastian.
Et nytt miljø i Utskarpen
Spiering-paret berømmer motakkelsen de har fått fra lokalmiljøet i Utskarpen.
– Folk her er veldig inkluderende, og mange hjelper hverandre. Når vi flyttet hit sa vi fra på Facebook at vi trengte hjelp med flytting, og da kom det mange naboer hit på dugnad. Det satte vi enormt stor pris på, sier Salina ydmykt.
– Nabolagene her er fylt av ildsjeler, som vi føler at vi passer inn med. Det er åpne sinn som prøver å skape et nytt lite samfunn. Vi merker også generelt en positiv giv i Rana, og ikke bare i Utskarpen, fortsetter Sebastian.
Paret føler seg veldig ønsket og velkommen her.
Å flytte hit har gått over all forventning, ifølge paret. De hadde lest seg opp på forhånd og hørt at nordmenn er kalde, men de har derimot opplevd det stikk motsatte.
– Vi har ikke kjent noe på at vi savner Tyskland ennå, forsikrer Salina.
En annen gave i Utskarpen er restauranten Til Elise, som paret har fått en overraskende tilknytning til. De samme eierne har åpnet Brasseriet 8622, der Sebastian nå jobber.
Han er egentlig sosiolog, men har jobbet mye med mat før. Servitøren gleder seg til å bli kjent med folk og kulturen her.
– De prioriterer kvalitetsmat og lokal mat, noe som går veldig godt overens med våre verdier, forteller den kommende servitøren.
– Jeg er spent på hvordan det blir med norsken min, men jeg tror det kommer til å gå bra. Kommunikasjonen blant kollegaene er god, og åpningskvelden var helt perfekt, sier Sebastian.
– Jeg vil skape en endring
Som forsker har Salina gjort seg opp noen tanker om folks holdninger til tradisjonell vitenskap.
– Vi lever i en mer polarisert verden nå, der mange er skeptisk til klimaendringer, mener hun.
I Nordlandsforskning kommer hun til å jobbe med blant annet bærekraftige prosjekter.
– Jeg ønsker å forandre miljøet rundt oss til det bedre. Det er viktig for meg å faktisk skape en endring, og at forskning ikke bare forblir i en boble på laboratoriet, sier Salina og konkluderer:
– Det høres kanskje ut som en klisje, men jeg vil gjøre verden til et bedre sted.
Det er ikke til å stikke under en stol at ekteparet bryr seg om miljøet og verden rundt seg selv. I stuen står en plakat med teksten "Don't Panic, Eat Organic" og de serverer oss kaffe med plantemelk. Det er ikke helt tilfeldig at de har flyttet nordover i Europa. Hetebølger og flommer kommer oftere og blir kraftigere lengre sør.
– I Tyskland kan du se og føle på kroppen at klimaet endrer seg, forteller Sebastian.
Sommeren 2021 ble elven Rhinen i Vest-Tyskland oversvømt av en flom som tok 135 menneskeliv. Over hundre tusen mennesker stod uten strøm etterpå, og ifølge Tysk Værstasjon er det den største mengden regn de har hatt på tusen år.
– Vi ble ikke direkte truffet av flommen, men det var overalt på nyhetene, forteller Salina.
Vil gi datteren en trygg fremtid
– Jeg vil ikke kalle oss klimaflyktninger, men vi vil gjerne at Ghada Lou skal vokse opp med bedre forutsetninger. Da vi flyttet hit, hadde vi ikke hørt om flommen Hans som nylig oversvømte Sør-Norge. Det var veldig urovekkende å høre, sier Salina.
Etterhvert har de også fått vite om stormen Sally som traff Mo i Rana i 2020. Enkelte mistet huset sitt og har fortsatt ikke fått erstatning for det.
– Det beviser jo at ingen kan flykte fra klimaendringene, sier Sebastian.
Nesten tre år etter ekstremværet «Sally», har Ronja (30) og de andre flomofrene fått en nedslående beskjed: – Jeg vil ha eget liv tilbake
Ekteparet erkjenner at de har produsert mye CO2-gassutslipp ved å flytte til Norge. Tidligere bodde de i en liten by der de kunne sykle overalt, men nå må de skaffe seg bil for å pendle til byen.
– Vi kjenner veldig på det. Jeg håper vi kan gjøre opp for det igjen med den innsatsen vi ønsker å bidra med lokalt, sier Salina.
– Det er noe godt og viktig som vokser her, både i nabolaget og i Rana, som vi ønsker å være en del av, reflekterer Sebastian.
Datteren Ghada Lou elsker livet i Norge, og hennes favorittdel av å flytte hit er naturen, ifølge henne selv.
5-åringen kunne ikke mye norsk før hun kom hit, men det går allikevel bra på skolen. Der har hun gode klassekamerater og lærer seg blant annet å fiske, som er en helt spesiell naturopplevelse.
Livets første fiskefangst var for bare noen dager siden. Da fikk Ghada Lou en ørret, og hun er fortsatt veldig stolt over det.
Hun har også lært seg å plukke kantareller i skogen. En dag kom Ghada Lou hjem med en håndfull, som familien brukte til å lage mat. Dette har gjort et spesielt inntrykk på henne, som foreldrene verdsetter høyt.
– Vi får en helt unik tilgang på naturen her, og vi elsker å kunne gi datteren vår dette, sier Salina.
Er spente på vinteren
Sommeren i Rana har bydd på en svært varm velkomst, og paret er spent på hvordan de kommer til å takle vinteren i Nord-Norge.
– Men dette er faktisk første gang i livet at jeg gleder meg til vinteren, innrømmer Sebastian.
De gruer seg litt til mørketiden, men gleder seg enda mer til å lære å gå på langrennski og øve på å stå på snøbrett. Det blir muligheter for enda flere utendørsopplevelser som Ghada Lou ikke nødvendigvis ville fått i Tyskland.
– Snøen lyser jo opp mørket, sier Salina og drømmer om vinterturer til fjells.
Paret går inn mot høsten med et åpent sinn til både årstidene og samfunnet de har flyttet til.
– Vi er veldig åpne og gleder oss til å bli kjent med ranværinger, sier Salina.