Det Helgeland trenger

Dersom Støre og Vedum tror de har gjort jobben sin på Helgeland ved å gjenopprette et lærerstudie på Nesna, har de skjønt lite av utviklingen og behovene i regionen. Det er på tide å dra opp det store lerretet.

Det store lerretet

Jeg vil starte med en historie som jeg har vært sterkt fascinert av. Den svenske ingeniør Salomon August Andree skulle vise disse primitive nordmennene ett og annet i kappløpet om erobre Nordpolen. To år tidligere hadde Nansen og Johansen gjort sitt legendariske fremstøt for å nå polpunktet, men måtte snu på 86 grader nord og overlevde så vidt retretten. Nå skulle den overlegne svenske vitenskap, modernitet og teknologi vise hvordan det skulle gjøres.

«Dersom Støre og Vedum tror de har gjort jobben sin på Helgeland ved å gjenopprette et lærerstudie på Nesna, har de skjønt lite av utviklingen og behovene i regionen»

Ingeniør Andree satte ut på sin ferd i 1897. Hans plan var enkel, samtidig som den støttet seg på datidens fremste vitenskap. Andree skulle sammen med sin besetning på to drive med vinden nordover i en hydrogenballong. De skulle sprette champangen på nordpolpunktet. Deretter skulle de drive videre over ishavet og lande trygt i Canada, Russland eller Alaska. Men ballongen drev for høyt. Den pådro seg en iskappe som tvang hele ekspedisjonen ned. Andree og mannskap havarerte et godt stykke nord for Svalbard. Så kommer jeg til poenget. De måtte komme seg tilbake. Hjem til sivilisasjonen. I tre måneder trasket de i isødet, uten å komme så mye nærmere målet. Hovedutfordringen var å komme seg fra isflak til isflak. Og fremdeles holde retningen, kursen. For isflakene beveger seg som kjent med havstrømmene, og ikke nødvendigvis i den retningen de hadde tenkt seg.

Ja, hva vil jeg med denne historien? Jo, man kan ha målet klart i sikte. Men når grunnen som føttene dine står på, er i bevegelse, risikerer man likevel å komme ut av kurs, og å ikke nå det målet man hadde i sikte. Parallellen til høyere utdanning på Helgeland er denne: I flere år har rød-grønne partier ivret for å beholde en lærerhøgskole på Nesna. Men når de nå tilsynelatende kan nå målet sitt, bør de også erkjenne at de har kommet langt ut av kurs i å svare på behovet for høyere utdanning i helgelandsregionen.

Behovet har endret seg

Behovet har endret seg dramatisk både i omfang og natur. Som på et isflak har vi drevet inn i et helt annet farvann enn for bare noen år siden. Da må man krysspeile og deretter sette ut en ny kurs tilpasset det nye terrenget.

Noen stikkord om hva som har endret seg: 1500 nye arbeidsplasser under etablering i Mo i Rana. Opptil 1000 nye arbeidsplasser for å bygge flytende havvindmøller i Nesna, hvis alt slår til. Vi snakker om tilnærmet samme størrelsesorden dersom både Gen2 Energy og Bergen Carbon Solution satser fullskala i Mosjøen. Leverandørindustrien i Sandnessjøen har muligheten til å levere neste generasjons offshore havfarmer. Reiselivet på Helgeland setter samtidig stadig nye rekorder og vil akselerere ytterligere med en storflyplass, kombinert med kortbanenettet og bedre veier.

Denne utviklingen har ikke kommet av seg selv. Den skyldes en enorm skaperkraft, entreprenørskap, helgelendinger og andre som har sett muligheter der andre ser begrensninger.

De har også fått den støtten de har trengt fra Høyre i regjering i form av:

  • Tidenes satsing på vei, luft, bane og havn i Nordland.
  • Relativt lav og stabil bedriftsbeskatning.
  • Villighet til å stase på hydrogen, blant annet ved å bestemme at Vestfjordfergene skal gå på hydrogen og lansere Norges første hydrogensatsing fra noen regjering.

  • Dobling av grunder-støtte, dobling av forskning og utvikling innen grønn industri, og dobling av Enova-midler

  • Fasthet i EØS-spørsmål og annet som påvirker eksportnæringenes konkurranseevne og markedsadgang.

  • Opprettet nordnorsk investeringsfond for mer lokalt, nordnorsk eierskap og beholde mer av verdikjeden nordpå.

Vi trenger folk

Kartet over hvordan ting så ut for bare noen år siden, er endret. Hovedutfordringen tidligere – å gi forutsetninger for en sterkere befolkningsvekst – er oppfylt på sitt aller viktigste vilkår: At man må ha noe å leve av. Fremover vil vi ha langt mer å leve av, enn vi har folk til å betjene jobbene. Og det er i privat sektor løsningene har kommet.

Sett fra mitt ståsted i Høyre ønsker jeg at den nye regjeringen skal lykkes. Dens hovedutfordring blir en annen. Ved siden av å videreføre den sterke veksten i privat jobb- og verdiskaping, blir utfordringen å tiltrekke folk og kompetanse for å dekke regionens store behov for arbeidskraft. I regjeringsforhandlingene på Hurdal bør de ha stilt seg spørsmålet om hvordan man gjør det. For det gjelder store deler av distrikts-Norge som går godt, selv om veksten på Helgeland utpeker seg særlig. Med positivt fortegn.

Det finnes sikker kunnskap om dette. Jonas Stein ved universitetet i Tromsø skrev en doktorgradsavhandling hvor han sammenlignet hva som påvirker befolkningsutvikling i Nord-Norge kontra Nord-Sverige. Hans klare funn var at etableringen av et universitet er det vi med størst sikkerhet kan si leder til en mer positiv befolkningsutvikling. Det har nærmest blitt en vandrehistorie, med uviss sannhetsgehalt, at det var på den tiden at Narvik, Bodø og Tromsø var omtrent jevnstore byer i Nord-Norge at Narvik takket nei til å få anlagt et universitet. Universitetet ble lagt til Tromsø – Nord-Norges største by i dag.

Sammenhengene

Vi skal være forsiktige med å trekke for bastante konklusjoner. Men enkelte sammenhenger trenger man ikke ha doktorgrad for å forstå. Det handler om unge mennesker. Over 70% av unge voksne blir boende der de sist tok utdanning. Så både for å holde på, og tiltrekke oss unge, er høyere utdanning viktig. I tillegg til yrkesfaglig utdanning.

Når det de neste årene vil skapes historisk mange nye arbeidsplasser på Helgeland, er det avgjørende at vi også kan tilby unge mennesker å tilegne seg den kompetansen som det lokale næringslivet etterspør. Satt på spissen, så handler det om at flyplassen på Hauan ikke skal fylles opp med pendlerfly inn og ut av regionen. Men at jobbskapingen omsettes i en helhetlig og god samfunnsutvikling, hvor flere mennesker finner sine varige hjem, jobber, og lever sine liv nettopp på Helgeland.

Nord universitet har allerede etablert seg godt i Mo i Rana hvor de snart vil nå målet om 1000 studenter. Studentboligene og fasilitetene til Campus Helgeland er gode, og Nord-Norges tredje største by begynner å venne seg til tanken på å være en universitetsby. Det er svært positivt at Nord universitet, Rana kommune og Rana utviklingsselskap har inngått en intensjonsavtale om samarbeid for å møte en forventet bratt befolkningsutvikling.

Det utdannes i Mo i Rana sykepleiere, lærere, og man kan ta helt opp til doktorgrad innen innovasjonsfag. Det har aldri blitt utdannet flere sykepleiere i Nordland som nå. På tross av rekrutteringsproblemene til lærerutdanningen over hele landet, får lærerstudiet ved Nord universitet gode tilbakemeldinger – også under den spesielle situasjonen med Korona.

Spørsmålet fremover er todelt: Hvordan skaffe den mer tekniske kompetansen som satsingen på batterier og hydrogen krever? Og hva skal skje på Campus Nesna? Etter min mening henger de to spørsmålene tett sammen. Dessverre har ikke Nord universitet i dag den typen kompetanse som er etterspurt innen mer tekniske, naturvitenskapelige disipliner som etterspørres fra industriens side. På kort sikt vil Nord universitet først og fremst bidra med utdanning og forskning som støtter utviklingen innen bl.a sjømat, landbruk, næringslivet i bredt, og samfunnstjenester.

Desentraliserte studietilbud

Men både Høyre og Arbeiderpartiet har lansert løsninger for desentralisert utdanning. Tanken er å ikke fire på kvalitet, men gi et godt lokalt fagtilbud som er forankret i et universitet eller teknisk fagskole som er fremst i landet på sitt område. Det er nærliggende å tenke på Universitetet i Tromsø, men innen batterier og hydrogen er det særlig NTNU, SINTEF og Universitetet i Stavanger som utpeker seg, ifølge en nylig artikkel i Khrono.

Hvis man velger å gjenopprette en selvstendig og akkreditert lærerhøgskole på Nesna vil man presse frem en krevende situasjon for hele utdanningstilbudet som Nord universitetet tilbyr i Mo i Rana. Det er ikke mulig å se dette adskilt, når man har ulike utdanningsfasiliteter med kun en times kjøring i avstand mellom seg. Dersom målet er å utvikle kompetanse og tiltrekke seg folk til å fylle opp de jobbene som vil skapes i helgelandsregionen, så vil man ha gjort lite eller ingenting for å nå det målet kun ved å gjenopprette et lærerstudie på Nesna.

Helgeland trenger mye mer enn en lærerskole

Jeg har den største respekten for Folkeaksjonen og folkene der som jeg har møtt flere ganger. Jeg forstår kampen de står i for lokalsamfunnet, for noe som tas fra dem. Men vi må også se det store bildet. Hva er i underkant av 50 stillinger på et lærerstudie, mot å kunne bidra til utdanningen av fagpersonell som kan fylle opp mot 1000 jobber i industrien i Nesna, og tusenvis ekstra i hele regionen? Vi trenger folk som kan prosesser, automasjon, og forretningsutvikling også.

Det blir den nye regjeringen sin oppgave å løse disse utfordringene. Men min klare henstilling er å se Campus Nesna i sammenheng med det store kompetansebehovet knyttet til nye arbeidsplasser i industrien. For vi vil trenge kompetanse og mer kvalifisert arbeidskraft for å nå målene både om industriutvikling, og den bredere samfunnsutviklingen på Helgeland.

Av alt som omtales som «Norges nye olje», er vel kompetanse det mest treffsikre. Det viste seg også for polarfarerne. Det var den norske fangstskuta «Bratvaag» som i 1930 fant skjelettene, verktøy og dagbøker etter Andree og hans to kompanjonger på Kvitøya nordøst for Svalbard.

Ingeniør Andree hadde lent seg på vitenskap som var for dårlig utprøvd. Kunnskapen om overlevelse i arktisk klima manglet også. Mens Nansen og Johansen hadde ullklær, skinn, ski og staver, hadde Andree kun bomullsklær og så overhodet ikke behov for ski på beina. Det gjorde også at Nansen og Johansen overlevde isbjørnangrep og en overvintring på Frans Josefs land. Mens Andree og de to andre endte sine liv i isødet.

Kompetansen må være relevant. Den avgjør om man lykkes eller ikke. Det er ikke snakk om en «landskamp» mellom Norge og Sverige i dagens industriutvikling, men et verdensmesterskap hvor nettopp Nord-Norge kan bli ledende i å utvikle en renere industri som gjør at verden raskere når klimamålene. Vi har industriarbeidere i verdensklasse, billig og ren kraft, og mineraler. Det vi trenger nå er muligheten til å utvikle mer relevant kompetanse lokalt. Beholde og tiltrekke folk. Det kan vi også lykkes med hvis vi gjør ting rett.

Som opposisjonspolitiker fra Høyre ønsker jeg å bidra til at den nye regjeringen lykkes med dette. For politikk handler om å gi svarene på det Helgeland trenger.

Bård Ludvig Thorheim,
Stortingsrepresentant (H)