Gå til sidens hovedinnhold

Sjelden har jeg sett så mange kolleger være så glade for å komme på jobb en mandag

Sammenlignet med de mange som gjennom pandemien er permitterte, og enda verre har mistet jobbene sine, så er det selvsagt ikke verdens undergang å måtte være på hjemmekontor. Likevel må det være lov for ansatte å si at tida på hjemmekontor har vært utfordrende, og kanskje tidvis også vanskelig, skriver sjefredaktør Marit Ulriksen i Ukeslutt.

Ukeslutt

Vi er mange som savner mye gjennom snart ett år med korona. Strenge begrensninger har lagt strenge føringer på hvordan vi har kunnet leve livene våre siden mars i fjor. Også arbeidslivet har vært veldig annerledes, og hjemmekontor har mer vært regelen enn unntaket.

Gleden var derfor stor da vi her i Rana Blad før helga bestemte at alle ansatte fra mandag av fikk komme tilbake på jobb.

Jeg skriver «fikk» for det har lenge vært et ønske fra staben om å kunne komme tilbake for fullt. Vi har gjennom mesteparten av pandemien hatt store deler av våre ansatte på hjemmekontor, med de utfordringene og begrensningene det har betydd.

I likhet med bedrifter landet over, har vi det siste året tilpasset oss en hjemmekontor-tilværelse vi ved inngangen til mars i fjor ikke hadde kunnet forestille oss var mulig. Og kanskje like greit.

Jeg tror at det skulle holdt hardt å holde motivasjonen oppe hvis vi da hadde visst tidshorisonten på denne «unntakstilstanden». Men underveis har vi alle tilpasset oss på en imponerende rask måte. Så også her i Rana Blad.

Gjensynsgleden var derfor stor mandag morgen. Sjelden har jeg sett så mange kolleger være så glade for å komme på jobb en mandag. For første gang på månedsvis var vi alle sammen samla, og energien var til å ta og føle på. At det var kø, med forskriftsmessig avstand, ved kaffemaskinen var det ingen som brydde seg det minste om.

Sammenlignet med de mange som gjennom pandemien er permitterte, og enda verre har mistet jobbene sine, så er det selvsagt ikke verdens undergang å måtte være på hjemmekontor.

Likevel må det være lov for ansatte å si at tida på hjemmekontor har vært utfordrende, og kanskje tidvis også vanskelig. For selv om hjemmekontor på mange vis innebærer større fleksibilitet og mulighet til å styre arbeidsdagen sin, så oppveier nok ikke dette fordelene med å være til stede på jobb sammen med kollegene sine.

Jeg har naturlig nok ikke andre bransjer å sammenligne med, ettersom jeg gjennom hele mitt yrkesaktive liv har jobbet i et mediehus, men verdien for en redaksjon å være samlet er uvurderlig. Den daglige dialogen om smått og stort er en ting, noe annet og viktigere er faglig utvikling, diskusjon om vinklinger og kildebruk og andre prioriteringer.

I en redaksjon skal det syde av liv og meningsutvekslinger. Det har, for å si det forsiktig, lenge vært stusslig og stille her for de få som har vært på jobb i redaksjonen.

Samtidig som det har vært tilnærma tomt i lokalene, og redaksjonen kun har møttes på teamsmøter, har nødvendigheten av å få ut informasjon aldri vært større enn under pandemien.

Det viser blant annet en rapport som nylig er publisert av Medietilsynet. Den viser utvetydig at nordmenn nå går til redaktørstyrte medier, og at sosiale medier er blitt mindre viktig som nyhetskilde. Dette er selvsagt noe som gleder et redaktørhjerte.

I Norge står redaktørstyrte medier sterkt, noe de gjorde også før pandemien. Rapporten fra Medietilsynet viser klart at når informasjonsbehovet blir stort, går enda flere til redaktørstyrte medier som nyhetskilde.

Ifølge rapporten svarer 18 prosent at sosiale medier er deres viktigste nyhetskilde. Det er en nedgang fra 26 prosent i 2019. Fra vår til høst 2020 økte også andelen som har betalt nettavis som sin viktigste nyhetskilde, fra 34 til 41 prosent. Også noe som gleder et redaktørhjerte.

Rapporten viser også at halvparten av befolkninga økte sitt mediebruk under første delen av koronaepidemien.

Nettopp med dette som bakteppe, må jeg si at jeg er utrolig stolt av våre ansatte. Som mediehus har vi altså gjennom det siste året hatt en særlig viktig rolle å fylle. Ansvaret og oppgavene har journalistene tatt på seg, i svært stor grad, fra en noe ensom tilværelse på hjemmekontoret. Det står det virkelig respekt av!

De siste ukene har vi ikke hatt smitte i Rana, og det er også årsaken til at vi valgte å hente våre ansatte tilbake på jobb. Selv om gleden over å være tilbake er stor, er likevel alle innforstått med at i det øyeblikk smittesituasjonen endrer seg, så er ikke veien fra kontorpulten til hjemmekontoret lang. I så måte er pressemeldinga fra Rana kommune onsdag kveld om en ny smittet, muligens av den muterte sørafrikanske virusvarianten, dårlig nytt.

Derfor holder vi nå pusten – og ekstra avstand. Vi vil alle aller helst være på jobb på jobb, men går det ikke, så går det ikke. Da må vi bare nok en gang pakke ned PC-er, skjermer og ta med kontorstoler og installere oss på hjemmekontorene rundt om. Nyhetene, om korona og alt mulig annet, skal vi uansett sørge for at dere får. Men det er ikke like kjekt å sørge for dette fra hjemmekontoret, så ærlige må vi være.

Jeg er overbevist om at å stå i koronasikker kø ved kaffemaskinen på jobb, når som helst trumfer å lage sin egen kaffe hjemme.

Kommentarer til denne saken