Mener det er fornuftig å si nei: – Det som nå har skjedd må vel kunne betegnes som meget spesielt

Illustrasjon.

Illustrasjon. Foto:

Nettverk fjord- og kystkommuner spør seg om faren er over for statlig grunnrentebeskatning av lakseoppdrett.

DEL

Nettverket, der blant andre Lurøy, Træna og Rana er med, består av totalt 76 kommuner. De mener at det kan se ut som om faren for statlig grunnrentebeskatning av lakseoppdrett er over.

Det kan se slik ut etter at regjeringspartiene Høyre og Venstre gir tommelen ned for slik beskatning, mener Nettverk fjord- og kystkommuner (NFKK), som også mener og har ment at dette er fornuftig.

– Men det som nå har skjedd må vel kunne betegnes som meget spesielt, all den tid det var de samme partier og den samme regjering som tok initiativ til å få utredet en slik beskatning, sier daglig leder i NFKK, Anna Ljunggren, i en pressemelding.

Det er uklart hva som nå blir skjebnen til den bestilte utredning. Men NFKK mener det er viktig å merke seg at Stortingets behandling av regjeringas forslag om grunnrente i juni i fjor, ga følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringen om å nedsette et partssammensatt utvalg som skal utarbeide en NOU som behandler ulike former for beskatning av havbruksnæringen, herunder produksjonsavgift, og grunnrentebeskatning/ressursrenteavgift. Ett av målene med utredningen er at vertskommuner skal sikres stabile og forutsigbare årlige inntekter for bruk av areal og for å tilrettelegge for nytt areal når det ikke er vekst.»

Flertallet på Stortinget er altså enige om det som har vært NFKK’s krav gjennom snart 10 år, nemlig: «Vertskommunene skal sikres stabile og forutsigbare årlige inntekter for bruk av areal» osv.

– Vi forventer at de øvrige deler av Stortingets vedtak blir fulgt opp, og at det kommer en mer presis avklaring på om det skal brukes mer ressurser på å utrede en statlig grunnrentebeskatning som det ikke synes å være tilstrekkelig politisk flertall for å gjennomføre, sier Ljunggren.

NFKK er glad for erkjennelsen at det koster å legge til rette for oppdrettsvirksomhet, som har kommet fram den senere tiden.

– Havbruksfondet er en god modell, men den har noen svakheter. Først og fremst gjelder dette at det er inntekter som er avhengig av vekst, og hvem kan garantere for det? Samtidig kan det være betenkelig med en slik avhengighet, fordi det kan føre til at man blir trigget til å gå på akkord med bærekraft knyttet til de biologiske begrensninger som må respekteres. Derfor må kommunen også sikres inntekter som er uavhengig av vekst, mener Ljunggren.

NFKK mener det er rimelig at mest mulig av verdiskapingen beholdes på kysten, og at lokalsamfunn og kommuner får noe tilbake for sin tilrettelegging.

– La oss håpe at det nesten uvirkelige ikke skjer. Som for eksempel at naturen og biologien slår hardt tilbake, og det blir ikke bare stopp i veksten, det går enda verre. Eller at handelspolitiske forhold, slik man har opplevd flere ganger, gir utestengelse fra markeder over natten. Hva kan i verste fall skje da? Hvem er det da som først og fremst betaler prisen? Jo, de som mister sitt daglige arbeid, og kommuner og lokalsamfunn som står igjen med brukket ryggrad og lysene slukkes. Av dette kan man vel også avledes at det er først og fremst kommuner og lokalsamfunn som må få noe igjen for sin risikotaking, for sin tilrettelegging og avståelse av knappe naturgoder, avslutter Ljunggren.

Når to av regjeringspartiene nå har landsmøtevedtak mot innføring av grunnrentebeskatning, vedtak som er stikk motsatt av mandat til havbruks-skatteutvalget, mener NFKK at mandatet snarest må revideres.

Artikkeltags