Fordi åpenhet i et demokrati er viktig, og innsyn er en rettighet vi i Rana Blad føler sterkt for, publiserer vi skattesaker. Også i år

ÅPENHET: Samfunnsmessige hensyn til innsikt, veier etter vårt syn tyngre enn ønsket fra enkeltmennesker om å unndra seg for kritisk blikk, sier sjefredaktør Marit Ulriksen. Foto: Øyvind Bratt

ÅPENHET: Samfunnsmessige hensyn til innsikt, veier etter vårt syn tyngre enn ønsket fra enkeltmennesker om å unndra seg for kritisk blikk, sier sjefredaktør Marit Ulriksen. Foto: Øyvind Bratt

DEL

Alt om skatt på ranablad.no/skatt2017Hva enkeltpersoner tjener og bidrar med til felleskassa har vært tilgjengelig informasjon i godt over 200 år. Offentlig utlegging av skattelistene er hjemlet i lov tilbake til 1863, og derfor kan du lese mange skattesaker ranablad.no og i Rana Blad nå når 2017-listene blir offentliggjort.

Som alle andre år er svaret også i år ja, på spørsmålet vi vet kommer: Kan dette være nødvendig da?

Det er Stortinget som har besluttet at skattelistene skal være offentlige. For å kunne se om skattesystemet virker etter hensikten, sier det seg selv at skattelistene må være offentlige.

Ved å gå gjennom listene kan pressen for eksempel gå etter i sømmene hvor mange millionærer her i landet som er nullskattytere, eller sjekke hvor mye de rikeste av de rikeste faktisk bidrar med til fellesskapet.

Demokratiet tjener på at skattelistene er offentlige. Samfunnsmessige hensyn til innsikt, veier etter vårt syn tyngre enn ønsket fra enkeltmennesker om å unndra seg for kritisk blikk.

For noen år siden ble det slutt på søk i skattelistene via nettavisene, også det bestemte Stortinget. Hensikten var blant anna å unngå kommersiell bruk av opplysningene. Det synes vi er greit. Det er fortsatt anledning til å søke i skattelistene hos skatteetaten, men ordninga som gjør at de som søker ikke lenger er anonyme, har ført til en markant nedgang i antall søk. Også det synes vi er greit.

Ligninga til folk skal ikke brukes til snoking rundt naboens inntektsforhold eller underholdning.

I pressen får vi fortsatt utlevert skattelister til journalistiske formål, og vi skriver under en avtale med Skattedirektoratet som regulerer bruken. Vi forplikter oss gjennom avtalen til at hele eller deler av skattelisten ikke skal legges ut på nett eller gis til andre.

Selv om bruken av skattelistene er strammet inn sammenlignet med tidligere, er det likevel ikke til hinder for at vi kan omtale enkeltpersoner i artikler og publisere «topplister».

Nytt av året er at vi viser en avgrenset toppliste basert på postnummer, og avgrensede lister på årskull på kommunenivå. Dette er journalistisk begrunnet.

I Rana vil det for eksempel kunne være sånn at de med størst økonomisk innflytelse på postnummeret 8616 ikke nødvendigvis vil dukke opp på topp 100-lista for hele Rana kommune. Likevel vil dette være interessant informasjon for den lokale leseren på Båsmoen.

På samme måte mener vi det vil kunne være journalistisk interessant å se hvem har høyest inntekt på ulike årskull i kommunene. Typisk vil det være mennesker i aldersgruppen 20–30 år som vil kunne utmerke seg med relativt sett høye inntekter og formuer, uten at dette reflekteres i en toppliste for hele kommunen.

Fordi åpenhet i et demokrati er viktig, og innsyn er en rettighet vi i Rana Blad føler sterkt for, publiserer vi skattesaker. Også i år.

Og, som i alle andre år, publiserer vi en oversikt over hva vi som omtaler andres inntekter tjener og bidrar med i skatt.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags