Bekymret over trend med privat leksehjelp: – Eksplosjon i henvendelser

Marie (10) går i 5.klasse og får hjelp i engelsk av mentor Katarina (19). Foto: Helle Nilsen (Mediehuset Nettavisen (NA BIlder))

Marie (10) går i 5.klasse og får hjelp i engelsk av mentor Katarina (19). Foto: Helle Nilsen (Mediehuset Nettavisen (NA BIlder))

Av

Flere og flere ønsker privat leksehjelp. Audun Lysbakken (SV) er bekymret over trenden.

DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisa og alt innhold på nett

Nettavisen: Etterspørselen etter privat leksehjelp er blitt større de siste årene. Siden 2014 har det skjedd en eksplosjon av henvendelser fra foreldre, kan  daglig leder i Mentor Norge, Bjørn Kristian Haugerud, fortelle til Nettavisen.

Mentor Norge er landets største tilbyder av privat leksehjelp.

– De fleste foreldre som ringer til oss vil ha leksehjelp til barn som går i femte til tiende klasse. Men vi underviser også elever helt ned i første klasse, sier Haugerud.

– Vi ville bygge opp mestringsfølelsen

En av familiene som benytter seg av tilbudet om privat leksehjelp, forteller at det ikke handler om skoletilbudet slik det er i dag

– Vi gjør ikke dette fordi skoletilbudet er for dårlig. Vi gjør det fordi vi ser at jentene har noen utfordringer i ett fag og at de skulle kjenne mestring og glede for faget, påpeker mor til Jenny (14) og Marie (10).

Marie startet med privat leksehjelp i april 2017 i faget engelsk, en gang i uka. Nå har også storesøster Jenny begynt med privat leksehjelp.

– Jeg føler meg mer forberedt til timen, sier Marie (9) om hjelpen hun får fra student og mentor Katarina (19).

Mor Beate forteller at det å gi jentene privat leksehjelp er en investering og et langsiktig prosjekt.

– Det viktigste er at de ville det selv og jeg ser også at det gir gode resultater, god mestringsfølelse og at det er enklere når en ung student hjelper til, enn mamma, sier mor Beate.

Les også: Nina Bentzen (Sp): – Det er helt vilt at vi gjør det så kjempebra

– Det kan gå på tålmodigheten løs

Mentor Katarina er 19 år og selv akkurat ferdig med videregående. Hun studerer juss og jobber som privatlærer i Mentor Norge, ved siden av studiene.

– Jeg kan jo komme med mer relevante eksempler når vi jobber med stoffet. Og lærermetodene har jo heller ikke forandret seg så mye siden jeg gikk på skolen. Det hjelper nok også litt at jeg er en «ukjent» person, sier hun.

Mor Beate mener også at skolearbeidet hjemme er enklere når Katarina hjelper.

– Når jeg som mor hjelper kan det lettere bli konfrontasjoner, og det kan fortere gå på tålmodigheten løs for oss begge. Vi ser at en til en-hjelp har gjort mye for Maries glede rundt faget, sier hun.

Les også: Selv om de egentlig er mot store ungdomsskoler, mener de det er helt nødvendig i Rana

– Ønsker noe annet

Daglig leder i Mentor Norge, Bjørn Kristian Haugerud, forteller at grunnen til at foreldre tar kontakt ofte er at det går trått med skolearbeidet, at barna mangler motivasjon eller at foreldre opplever å komme til kort når de skal hjelpe.

– Mange ønsker en annen form for leksehjelp enn det skolen kan tilby. De ønsker en til en, og de ønsker ofte å lette leksesituasjonen hjemme.

Vanligst er det å kjøpe leksehjelp i matematikk og de fleste kjøper rundt to timer leksehjelp i uka, kan Haugerud fortelle.

Også Leksehjelp-aktøren Learnlink vokser i rekordfart, med en tidobling av etterspørsler siden oppstarten våren 2016. Nå øker de med 30 prosent hver måned og underviser flest elever i ungdomsskolen og videregående skole.

Det fins også ulike foreninger og organisasjoner som tilbyr leksehjelp gratis.

Røde Kors tilbyr for eksempel leksehjelp via enkelte av sine lokalforeninger og for de elevene som ikke har mulighet til å gå noe sted etter skolen, tilbys det også digital hjelp.

Enkelte offentlige bibliotek rundt om i landet tilbyr også gratis leksehjelp der en leksehjelper med realfagsbakgrunn kan hjelpe med de fleste fag.

Les også: Dyre SFO-priser landet rundt. Rana er dyrest

– Bekymret over trenden

Audun Lysbakken, var i forrige uke gjesteredaktør i Nettavisen.

Han er bekymret for utviklingen som viser at flere foreldre benytter seg av privat leksehjelp.

– Skolen bør være gratis og like bra for alle, så når foreldre opplever behov for denne typen hjelp, så gir det grunn til bekymring.

Han mener også at en trend der privat leksehjelp blir en løsning, fort kan skape et klasseskille i samfunnet og at det er på høy tid å tenke nytt om hjemmelekser i skolen.

– Barn og ungdommer bruker veldig mye tid på hjemmelekser og skoledagen er allerede lang.

Det er to problemer knyttet til dette, mener Lysbakken.

– Det ene er slitne barn, tidsklemma og at hjemmelekser stjeler tid man kan bruke sammen med venner og familie. Det andre er at det ligger en urettferdighet i det. Øvingsarbeid, som jo leksene skal være, er viktig! Derfor mener vi alle bør få et gratis tilbud om leksehjelp med lærer tilstede.

Han forteller også at han har møtt mange ungdommer som er sinte på leksene, fordi de ikke får det til.

– At foreldre tyr til privat leksehjelp har jeg forståelse for, men det er et problem jeg mener vi bør løse gjennom bedre skolepolitikk, sier leder i SV, Audun Lysbakken.

– Kanskje har de foreldre som ikke kan hjelpe til fordi de jobber skift eller av andre grunner. Når man kommer over på ungdomsskolen begynner det jo å bli ganske vanskelig å hjelpe også, sier Lysbakken.

Han mener skoledagen heller bør bli litt lengre og erstatte hjemmelekser med skolelekser. Da kan elevene få hjelp fra en lærer, gjøre seg ferdig med skolearbeidet på skolen, og ha fri når de kommer hjem.

– At foreldre tyr til privat leksehjelp har jeg forståelse for, men det er et problem jeg mener vi bør løse gjennom bedre skolepolitikk.

SV ønsker derfor å utvide skoledagen gradvis med cirka to timer på barnetrinnet, og gi et frivillig og gratis tilbud om leksehjelp i tilknytning til skoledagen for ungdomsskoleelevene.

Les også: Vedtok å selge tre skoler i Rana

Artikkeltags