Når vi googler «Skolelista Rana Partiprogram» er en Facebook-gruppe det første og eneste som kommer opp. Vi gjør et nytt søk med «Skolelista Rana – Politisk plattform», men den samme gruppa kommer opp. Vi blar oss nedover siden, leser fra det ene dystopiske utspillet til det andre, og ser at den mest populære kommentaren er «heldigvis er det snart valg!». Skolelista har kunngjort at man i stedet har meldt seg inn i politiske partier for å drive reverseringen derfra. SP, FrP, V, KrF og Rødt har blitt «mottaksparti» for skolelista.

Ja, snart er det valg, og da skylder alle politiske partier å fortelle potensielle velgere hva de har i programmene sine, og ikke minst hvordan de tenker å gjennomføre det. Det er også en fordel å kunne forklare folk det økonomiske aspektet for sine planer, særlig når man går til valg på å reversere en forandring i skolestrukturen som snart står ferdig.

Vi som har vært byggmestere for denne endringen i skolestrukturen har stått i mange stormer og har fått høre alt fra at vi «hater barn» og at vi «spiller hasard med barna psykiske helse» når det vi jobber for egentlig å legge til rette for at skolebarn og ungdom i Rana skal få en bedre og lettere skoledag, bedre læring, bedre miljø og inneklima.

De aller fleste var enige i at noe måtte gjøres innen skolesektoren. Harde fakta er at det er for store arealer og for få elever. Dessuten var det viktig å verne utkantskolene slik at elevene ikke skulle pålegges urimelig lang skolevei. Men vi er alle oss selv nærmest; forandring er ok, men bare ikke her hos oss, og det må ikke gå ut over våre barn. Det er menneskelig, og det er også forståelig. Men som i all forandring er det noen det går mer ut over enn andre. Så også med sykehus og flyplass.

Så tilbake til Skolelista Rana og de politiske partiene som skal utføre denne politikken, eller «skoleopposisjonen» som man også kaller seg. Det er veldig enkelt å gå til valg på å fortelle folk hva de vil høre. «Stem på oss. Vi skal reversere dette! Vi er på barnas parti!». Men vi vet alle at det finnes et budsjett som skal dekke mange områder, og et parti eller en koalisjon kan ikke bare ha kun én kjernesak i sitt program for å gå til valg som et seriøst alternativ til posisjonen som nå styrer i Rana kommune, det sier seg selv.

Det er 3079 skoleelever i Rana kommune (2018/19) og det bor 26 298 personer i kommunen. Skolebarna utgjør med andre ord cirka 12 % av befolkningen. Så vårt første spørsmål til partiene som lover reversering av skolestrukturen er: Hvilke saker tenker dere å løfte fram for de 88 % av den resterende befolkningen i Rana?

Det er også mange som har etterlyst tall og en økonomisk plan for hvordan dere har tenkt å administrere reverseringen av den snart ferdige skolestrukturen. Ingen har fått svar, så vidt vi vet. Og man går altså ikke til valg på å endre noe så stort med en holdning som at «det ordner seg». At skolestrukturen nå endelig skjer, er et resultat av vegring og redsel for å bli upopulær hos velgerne, og dermed miste dem. Ved siste kommunevalg gikk SV ut og erklærte at vi gikk til valg på å endre strukturen i Ranaskolen. AP var med, og etter hvert kom også Høyre med på laget.

Nå har altså SP, Rødt, FrP, KrF og Venstre dannet denne kvintetten som skal reversere det som nå snart står ferdig. Og Rana SV vil gjerne vite litt mer om hvordan dette skal gjøres. Så her kommer følgende spørsmål som vi, og ganske sikkert velgerne vil ha svar på før de legger egen stemmeseddel i urnene 9. september:

Hva kommer denne reverseringen til å koste i kroner og øre?

«Skoleopposisjonen» er veldig opptatt av tidsfrister og å holde politiske løfter. Hvor lang tid vil denne reverseringen ta før alt er tilbake til slik det var?

Hvor skal elevene være mens reverseringen pågår?

Fint om svarene kan komme ganske snart. Det haster. Valget er 9. september, og skolebarna er jo selve framtiden. Vi må tilby dem en trygg skolegang, ikke et luftslott til ukjent prislapp.

Hilde Rønningsen, ordførerkandidat Rana SV

Sven Henriksen, 3.-kandidat Rana SV