Gå til sidens hovedinnhold

Skolene er pålagt å ha planer i tilfelle angrep

Artikkelen er over 5 år gammel

Norske skoler og barnehager er pålagt å ha planer for hva de skal gjøre om noen går til angrep med kniv eller skytevåpen.

Alle skoler og barnehager i Norge må lage beredskapsplaner, påpeker Norun Eide, sikkerhetsansvarlig i Utdanningsdirektoratet, etter angrepet på en skole i Trollhättan i Sverige torsdag.

– Ansvaret ligger på kommunene, vår rolle er å veilede og informere om ansvaret, sier hun til NTB.

Utdanningsdirektoratet har laget en veiledning for håndtering av alvorlige hendelser som skolene kan bruke når de lager sine egne planer. Politiet har dessuten et program der de skal besøke alle utdanningsinstitusjoner for å hjelpe dem med å utarbeide sine planer. Kommunen skal også delta i arbeidet. Programmet har pågått siden starten av 2014.

Forskjellig

Eide kan ikke si akkurat hva en beredskapsplan skal inneholde:

– Det vil være forskjellig ut fra hvordan hver skole er utformet. Noen har mange bygg, andre bare ett. Noen har callinganlegg, andre ikke. Du må se hvordan tilstanden er og vurdere hver enkelt virksomhet, sier hun.

Eksempler på planer ligger imidlertid på direktoratets nettside og omfatter blant annet varsling og hvordan barn skal beskyttes og tas hånd om underveis, og oppfølging og informasjon i etterkant.

Øver ikke med barn

Skoleledelsen skal sørge for at de ansatte kjenner til planen, og dessuten skal det øves.

– Vi har anbefalt at man ikke tar det med barna, sier Eide.

Årsaken er at det å øve på at noen kan angripe barna med kniv eller skytevåpen naturlig nok kan skremme de små.

I stedet skal de ansatte øve, enten ved rollespill eller såkalte skrivebordsøvelser, hvor man gjennomgår og diskutere beredskapsplanen.

Sjekker

Utdanningsdirektoratet har i høst sendt ut en undersøkelse for å finne ut hvor langt programmet er kommet, og om skolene oppdaterer planene sine. I en lignende undersøkelse i fjor høst svarte ledelsen ved 79 prosent av skolene at de hadde laget beredskapsplaner, eller oppdatert dem de siste tre årene, men bare 39 prosent sa de hadde hatt øvelser.

Veiledningen som er sendt ut av Utdanningsdirektoratet gjelder alvorlige ulykker, brann, skyteepisoder, gisselsituasjoner, bombetrusler eller -angrep og alvorlige voldsepisoder. En oppdatert versjon skal sendes ut i høst, der det presiseres hvem som har ansvaret for at det finnes planer, nemlig leder av virksomheten, mens kommunen skal føre tilsyn.

Kan skje her

Ragnhild Lied, leder av Utdanningsforbundet, sa til NTB at angrep på skoler ikke har vært et tema for forbundet.

– Når slikt skjer, blir det ofte et tema i mange lærerkollegier. Men det er jo ikke noe vi går og tenker på til daglig, sa hun.

Eide i direktoratet påpeker at det er skoleeier, altså kommunen, som har ansvaret, mens Utdanningsforbundets leder heller arbeider med faglige spørsmål.

– Jeg vet ikke helt om hun vet hva som er skjedd ved de forskjellige skolene. For vi vet at det er stor dekning på beredskapsplaner, sier Eide.

Men tror du dette er noe lærerne går og tenker på til daglig?

– Jeg vet ikke, men det har jo vært mange hendelser i USA de siste årene og det gjør jo at man må tenke: Hva hvis dette skjer på vår skole, sier Eide.

(©NTB)

 

Kommentarer til denne saken