Dette er utvilsomt noe som vil ha en stor klangbunn hos mange, men er ikke til å stikke under en stol at dette vil koste mange penger

Johan Petter Røssvoll (t.v.), Rana Senterparti, Anne Sofie Urke Rana KrF, Allan Johansen, Rana FrP, Alf Helge Straumfors,Rana Rødt og Mads Hansen, Rana Venstre, presenterte tirsdag en felles plattform i skolestrukturdebatten fram mot valget i 2019.

Johan Petter Røssvoll (t.v.), Rana Senterparti, Anne Sofie Urke Rana KrF, Allan Johansen, Rana FrP, Alf Helge Straumfors,Rana Rødt og Mads Hansen, Rana Venstre, presenterte tirsdag en felles plattform i skolestrukturdebatten fram mot valget i 2019. Foto:

DEL

DAGENS LEDERSkole er det aller viktigste i Rana nå. Det er den klokkeklare beskjeden fra de fem politiske partiene Rødt, KrF, Senterpartiet, Venstre og Fremskrittspartiet. Skole er så viktig, at de allerede nå i juni 2018 blåser i gang valgkampen 2019, ved å presentere en felles skolepolitisk plattform som de skal gå til valg på. Det er, for å si det forsiktig, bred politisk spennvidde blant de partiene som nå står skulder ved skulder.

Riktignok har Rødt og KrF før vært i samme politiske båt, for etter kommunevalget 2015 gikk de om bord sammen med SV og Arbeiderpartiet. Det gikk imidlertid ikke lang tid før de ikke lenger ville stå på broen, og nettopp på grunn av skolesaken valgte de å mønstre av. Nå har de formelt funnet sammen med Venstre, Sp og også Frp, som har kastet over bord sitt eget skolevedtak og ikke lenger vil vedkjenne seg at de i mars 2017 stemte for en ny skolestruktur med blant anna etableringa av Rana ungdomsskole.

Etter det siste årets enorme engasjement rundt skolesaken, kom strengt tatt ikke proklameringa av en felles skolepolitisk plattform på en presseforferanse tirsdag som noen stor overraskelse. Nå har disse fem politiske partiene gått sammen om det de har forfektet ei lang stund: De vil ikke gjøre fundamentale forandringer på dagens skolestruktur. Det er en ærlig sak.

Det er også bra at de er ærlige overfor velgerne på hva de vil prioritere, og også at det ikke er noe annet enn skolepolitikken de i utgangspunktet er enige om. Så kan en jo tillate seg å undres hvordan disse fem vidt forskjellige partiene ser for seg eventuelt å skulle styre Rana sammen når det kommer til andre ting enn skole.

De fem partiene som nå stiller seg hoderystende til de nye kalkylene for Rana ungdomsskole og Gruben barneskole, er villige til å legge adskillig mer penger på bordet, når de langt på vei vil gå tilbake til den gamle skolestrukturen. De vil nemlig lage en 1–10 skole på Gruben, de vil at ungdomsskoleelevene på Båsmo og Selfors skal inn i den nye skolen på Ytteren og barneskoleelevene som nå er der skal ut, at det bygges en ny barneskole på Ytteren (den gamle er vedtatt revet), Alteren skole skal beholdes slik at det fortsatt blir tre og ikke to barneskoler på nordsida slik vedtatt, og at barneskolen på Båsmo beholdes og formodentlig oppgraderes.

Igjen, dette er en ærlig sak og utvilsomt noe som vil ha en stor klangbunn hos mange, men er ikke til å stikke under en stol at dette vil koste mange penger. Da blir det ei for lettvint løsning bare å svare, som Frps Allan Johansen, at økonomi ikke er det viktigste oppi dette. Selvsagt er økonomi viktig, men da er det viktig å være ærlig på hva det vil koste. Og ikke minst være ærlig på hva en vil prioritere. For enten en tilhører KrF, SV eller Høyre, så vet alle politikere at de må prioritere, og de som sitter i posisjon vet dette bedre enn andre.

Selv etter at tekniske analyser, muggsoppundersøkelser og brukermedvirkning er gjennomført, er fortsatt strukturalternativet med en felles ungdomsskole i sentrum, som et overveldende flertall i kommunestyret (30–7) vedtok i mars 2017, betydelig lavere enn alle de andre alternativene som lå på bordet i fjor vår. Det er også mye lavere enn det som de fem partiene nå går til valg på.

– Legger vi den siste informasjonen til grunn, er ikke differansen på vedtaket (for mars 2017) og vårt forslag avskrekkende stor, var meldinga fra Venstres Mats Hansen på pressekonferansen.

Det er likevel grunn til å tro at flere enn rådmann Robert Pettersen og kommunaldirektør Lillian Nærem er noe forskrekket etter å ha fått presentert den nye skolepolitiske plattformen. Et raskt overslag gjort mellom pressekonferansen og formannskapsmøtet litt senere samme formiddag, viser at differansen faktisk er 44,7 millioner kroner i økte årlige driftsutgifter. Eller som Nærem anskueliggjorde ved følgende eksempler: Det betyr enten kutt av 68,8 lærerårsverk, 45 sykehjemsplasser eller 308 barnehageplasser, alternativt å legge ned hele kulturavdelinga, samt PP-tjenesten.

På pressekonferansen ble det trukket fram at skoleavdelinga i fjor hadde et underforbruk på drifta på drøye fire millioner kroner. Det er et godt stykke fra disse millionene, til de nesten 45 millionene mer til skoledrift Rødt, V, Sp, KrF og Frp årlig nå vil bruke.

Rana kommune har over flere år jobbet målretta for å redusere driftskostnadene sine, og kommunen har vært gjennom tøffe runder for å klare å ta ned sine årlige driftskostnader i størrelsesorden 100 millioner kroner.

Kuttene er selvsagt ikke gjennomført for gøy skyld. Det er flere grunner til at dette har vært nødvendig, blant annet er dette gjort nettopp for å kunne ha muligheten til å gjennomføre ei betydelig oppgradering av skolebygg, og ikke minst for å kunne investere i nye sykehjem og omsorgsboliger på Selfors. Kuttene er også tatt for at kommunen skal være skodd til å møte en formidabel pensjonsforpliktelse.

Dette er ting som de fem partiene ikke kan se bort fra, og det skal bli interessant å se hvor de vil hente penger fra for ikke bare å sikre en god ranaskole. For Rødt, KrF, V, Sp og Frp mener vel ikke bare at det er innbyggere i grunnskolen som fortjener det beste? Det gjelder forhåpentligvis også de som går i barnehage, de som venter på sykehjemsplass eller de som gjerne vil ha bygdeveien sin asfaltert.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags