Små ulikheter kan ha reddet nordmenn fra hardere koronautbrudd

Oslo 20200522. 
Intensivsykepleier Anne Brekke (t.v.) og medisinerstudent Aurora Refsum behandler en eldre kvinne med covid-19 symptomer på intensivavdelingen på Diakonhjemmet i Oslo.
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Oslo 20200522. Intensivsykepleier Anne Brekke (t.v.) og medisinerstudent Aurora Refsum behandler en eldre kvinne med covid-19 symptomer på intensivavdelingen på Diakonhjemmet i Oslo. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Foto:

Av
DEL

Små sosiale ulikheter og en godt utbygd velferdsstat har trolig bidratt til at Norge har relativt få koronadødsfall, mener pandemiforsker Svenn-Erik Mamelund.

– Norge hadde god helse og lite sosial ulikhet i bunn, før covid-19 kom. Det betyr selvfølgelig mye, sier Mamelund til NTB.

Han er forsker ved Oslo Met og har gjennom 25 år studert epidemiske sykdommer.

Mamelund understreker at de vel 240 covid-19-dødsfallene vi har hatt i Norge så langt, er for få til å trekke entydige konklusjoner av. Men studier gjort i blant annet Sverige og Storbritannia av mellom 2.000 og 3.000 koronadødsfall, kan tyde på at folk med lavere inntekt og utdanning er hardere rammet – selv i land med et godt utbygd offentlig helsevesen.

– Studiene viser at fattigdom og innvandrerstatus forklarer mye av forskjellene, både i dødstall på sykehus, dødelighet og sykelighet generelt, og at medisinske risikofaktorer i liten grad forklarer hvorfor fattige og innvandrere er hardest rammet, sier forskeren.

– Fattigdomseffekt

Flere faktorer spiller inn på dødeligheten av sykdommen, blant annet hvor godt helsevesenet er utbygd. Men også tilgangen til helsevesenet spiller inn.

– Vi ser jo at det er høy dødelighet og mye større forskjeller i for eksempel USA hvor du ser det går så utrolig hardt utover Navajo-indianerne og hardt utover svarte, sier Mamelund.

Han påpeker at mye av denne effekten kan komme fordi forskjellen i helsen i befolkningen var stor før krisen kom.

– Vi ser at det er de sosialt mest sårbare som blir hardest rammet i byer som Paris, Madrid og New York. Dette er byer som er hardt rammet generelt, og hvor man hadde mye sosial ulikhet før epidemien. Jeg tror det er en viktig forklaringskomponent, men det er vanskelig å si det sikkert foreløpig, sier forskeren.

Variasjoner

I Norden, hvor forskjellene i arbeidsliv, utdanning, inntekt og helse er relativt små, har man i stor grad klart å holde smitten og antall døde lav.

– Selv Sverige, som både har høy overdødelighet og høyt antall registrerte covid-døde, kunne ha blitt enda hardere rammet hvis det ikke var en velferdsstat, som både har god helse og små ulikheter i bunn, sammenlignet med mange andre land. Pluss at de har et brukbart helsevesen, akkurat som Norge, sier Mamelund.

(©NTB)

Artikkeltags