Gå til sidens hovedinnhold

Snøscooterdispensasjoner - hvorfor må det være så vanskelig?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er forskjell på folk. Noen liker ski, noen liker snøscooter. Mange liker begge deler. Noen har hytte de kan kjøre bil til helt frem til døra – andre har hytte langt inn på fjellet. Men det er stor forskjell på hvem som får nærmest blankofullmakt til å benytte snøscooter, beltevogn eller helikopter til hyttene og hvem som må stå med lua i hånda for å få lov å dra til sin egen hytte et par ganger i året med snøscooter.

Noen grupper, som inkluderer Den Norske Turistforening (DNT) har egen paragraf i lovverket som gir dem rett til å kjøre utstyr til deres betjente hytter slik at f.eks. disse kan få seg rødvin til biffen etter skituren, - mens paragrafer som for Hvermannsen er beskrevet som unntakstilfeller - heller i praksis er en formalitet for disse andre.

Det er visstnok såkalt allment nytteformål at de får sin rødvin, eller slipper frakte egen mat når de er på skitur. Er låste hytter hvor man må være medlem for å få nøkkel også allment nytteformål? Mens det at Hvermannsen får frakte utstyr til egen hytte visst alltid på kanten av hva naturen kan tåle, uansett hvor hytta ligger.

I kjerneområdet til det som ofte omtales som «nikkersadelen» – rundt Oslo, så gjelder heller ikke det samme lovverket. Her gjelder «Markaloven» som gir DNT direktehjemmel til å kjøre også til ubetjente hytter – uten noen søknad. Innenfor dette området har DNT 31 hytter, så det er potensielt snakk om mye kjøring som kan gjøres under dekke av «drift og vedlikehold». Daglig kjøring, tut og kjør – ikke no’ problem. Kanskje er det ikke trolig at de vil kjøre hver dag – men det er nøyaktig slik skremselsargumentasjon byråkratene hos Statsforvalteren benytter når Hvermannsen skal begrenses i å bruke egen hytte. Men det er vel forskjell på folk…

Når Hvermannsen skal på hytta så finnes ingen direktehjemmel for dem, men det skal søkes, begrunnes og forklares i dispensasjonspapirene på linje med en masteroppgave i naturmangfold for at byråkratene hos Statsforvalteren skal bli fornøyd og Hvermannsen i beste fall skal få lov å kjøre noen få turer i løpet av en sesong. For, det er forskjell på folk.

I Naturmangfoldsloven står det «kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet – og myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaring gjennom bruk av og samspill med naturen». Les en gang til; rimelig forhold til sakens karakter, risiko for skade, legge vekt på generasjoners erfaring.

Byråkratene hos Statsforvalteren virker ignorere slikt – selv om det står i samme lovverket de aktivt henviser til. Det har vært kjørt snøscooter i Norge, i Sverige og i Finland i mange tiår. Det har vært gjort undersøkelser både her og i USA. «Några bevis för at snöskotertrafik de senaste 35 åren påverkat populationsdynamiken eller demografien hos djuren kunde inte påvisas» - «…konstaterar at det ikke behöver råda någon konflikt mellan övervintrande små däggdjur (les pattedyr) och activitet på snö» - USA; «Disturbance of deer by snowmobiles did not cause them to abandon preferred bedding and feeding sites». Selv norske NINA konkluderer med at elg skremmes mer av folk på ski enn snøscooter. Men slike undersøkelser er vist null verdt og ignoreres når de ikke konkluderer slik byråkratene vil.

Da benytter man i stedet synsing og løse fraser som «føre-var-prinsippet». Joda, høres fint ut – og med den begrunnelsen kan man i praksis avslå ALT. Eller, «tror» - «mener» - «skjønnsvurdering» og «den samlede belastningen på naturen». Fine ord som uten noe mer håndfast eller nærmere begrunnelse fra byråkratene kan puttes inn i et vedtak for å gi det litt tyngde (…) når man skal begrense folks mulighet til å kjøre snøscooter til hytta. En begrunnelse som får en bismak når det for noen grupper er nærmest en ren formalitet å få dispensasjon for å kjøre til sine hytter – på tross av at de etter loven søker om unntakstilfelle. For, det er forskjell på folk…

En turistbedrift har ikke lov å kjøre opp en løype med snøscooter som skal benyttes til hundekjøring, da dette ikke regnes som skiløyper åpne for allmennheten. Ifølge Miljøverndepartementet kan man etter Friluftsloven tillate maskinpreparering av skiløyper selv om grunneier har nektet motorferdsel. Har det med ski å gjøre så er visst det meste lov – men ikke at en privat bedrift kjører opp 500 meter spor til seg selv. For, det er forskjell på folk…

At «noen» som har fått særfordeler i loven samtidig har sine kontorer noen hundre meter unna de som lager lovene er kanskje bare en tilfeldighet? Eller at en styreleder hos DNT satt i utvalget som i sin tid utarbeidet Motorferdselloven?

Statsforvalteren har blitt instruert av Regjeringen i å holde fingrene unna kommunale vedtak, og la den kommunale selvbestemmelsen råde. Deres stadige jakt på manglende centimeter for å avslå hyttedispensasjoner førte til at Stortinget måtte endre loven slik at avstandskravet ble fjernet. Stortinget vedtok også samtidig at det skulle føre til økt kommunalt selvstyre OG at det skulle bli forenklinger i regelverket. Det virker å raskt ha blitt glemt – eller kanskje mer riktig – bevisst ignorert.

I stedet for å følge opp Stortingets vedtak om å forenkle, så tillater byråkratene seg å på egenhånd omskrive formålet til Motorferdselloven tilpasset sin egen agenda – på tross av at Stortinget senest i 2009 avviste å endre formålsparagrafen. Dette er vel det som heter «å ta loven i egne hender»? De plukker en liten del av én setning fra én enkelt paragraf i en forskrift – og hevder det er formålet med hele Motorferdselloven? Plutselig har formålsparagrafen gått fra «å regulere motorferdselen og fremme trivselen» til «ett mål om å redusere motorferdsel til et minimum». Regulere er blitt til redusere. Man skal ikke ha studert mye juss for å se forskjellen og skjønne hva resultatet av denne omskrivingen skal brukes til. Mon tro om det er lov for Hvermannsen også å ta en «skjønnsvurdering» og omskrive loven på egenhånd? Eller er det forskjell på folk?

På tross av slikt og gjentatte eksempler på feiltolkning skal disse saksbehandlerne hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark nå brukes som «fasit» og være veiledere for kommuner i hele landet. De kjører nå lukkede kurs, slik at utenforstående ikke får mulighet til å kommentere i deres «vill-ledning» til kommunene. Uten å bli religiøs - Gud hjelpe…

Stortinget har vedtatt økt kommunalt selvstyre og at det skal bli forenklinger i regelverket – dette må snart respekteres og ikke motarbeides. DNTs mulighet for å frakte utstyr til sine hytter trenger ikke begrenses – det er et flott tiltak for de som kan dra nytte av det – men denne forskjellsbehandlingen og nærmest klappjakten på folk som har ønske om å kjøre snøscooter til sine hytter og andre legitime formål må ta slutt. At en «skjønnsvurdering» fra en byråkrat hos Statsforvalteren, uten lokalkunnskap - milevis unna, skal kunne overstyre det kommunale selvstyret er utrolig. Det er kommunen som har – som det står i loven - generasjoners erfaring med at naturen ikke tar skade av sine egne vedtak. Ikke en fjern byråkrat med skylapper på og fingrene i ørene.

Frode E. Rydningen

Nestleder Snøscooterklubbenes fellesråd

Kommentarer til denne saken