Med våre 120 år på avis-baken, er Rana Blad en av de eldste bedriftene i Mo i Rana. Det er vi selvsagt stolt over. Og selv om vi er en «gammel» bedrift, er vi i høyeste grad framoverlent og ekstremt opptatt av innovasjon, og av stadig å utvikle et produkt som våre lesere og annonsører ønsker å bruke penger og tid på.

Et talende og godt eksempel kan i så måte være det faktum at vi på selve 120-årsdagen vår ikke har en papiravis, selv om bursdagen vår 2. august faller på en helt vanlig ukedag. Våren 2017 tok vi et helt nødvendig grep da vi kuttet ut tirsdags- og lørdagsutgaven. Og på de fem åra som er gått, har vi knapt sett oss over papirskuldra. Vi tok spranget over i den digitale tidsalderen, og leserne ble med oss.

Rana Blad 2. august 2022 er i så måte veldig forskjellig fra Dunderlandsdølen 2. august 1902, og dagens mediehus er selvsagt noe helt anna enn avisa som Redvald Knudtson grunnla for 120 år siden. Men grunnmuren er akkurat den samme. Rana Blad er som Dunderlandsdølen en redaktørstyrt avis, og ytringsfriheta er ei sentral frihet og helt avgjørende for oss som lokalt nyhetsmedium og debattarena. Ytringsfriheta var sentral i 1902, den er sentral i 2022.

Og som Dunderlandsdølen var det i 1902, er Rana Blad i 2022 fortsatt lokalsamfunnets lim og lupe.

I Rana Blad ser vi det som vår oppgave å lage ei lokalavis som avviker fra ikke-redigerte arenaer som formidler verbal støy og en strøm av udokumenterte påstander. Hos oss får synspunkter bryne seg mot hverandre, og folk som angripes får mulighet for samtidig imøtegåelse og tilsvar.

Dette er en grunnleggende kvalitetsforskjell mellom oss som et redigert medium, og alt innholdet som ellers flyter rundt i digitale strømmer uten at noen har, eller tar, ansvaret for det. Og når vi redigerer kommentarfeltene våre, tar vi nettopp et slikt ansvar. Det er nemlig ikke sånn at det er fritt fram å skrive hva en vil i kommentarfelt, verken på Rana Blads nettside eller på vår Facebook-side.

At vi modererer, sletter og i noen tilfeller stenger kommentarfeltene våre, er verken å drive sensur eller å kneble ytringsfriheta. Det er altså å ta ansvar.

Gjennom året skriver og formidler vi utallige saker, om stort og smått. I dag teller redaksjonen 17 medarbeidere, noe som inkluderer journalister, redaktører, frontredigerere og desksjef. Vi står etter beste evne på, hver eneste dag gjennom hele året. Vi skal dekke mye, og rekke over enda mer. Og selv om vi har verdens kjekkeste jobb og derfor strekker oss langt, sier det seg selv at vi ikke klarer å være overalt alltid. Derfor opplever vi at folk blir sinte på oss, og skuffet, når vi må prioritere litt annerledes enn det de selv gjerne kunne tenkt seg at vi gjorde. Det tar jeg likevel som et positivt uttrykk for at det betyr noe at lokalavisa er til stede, og at det betyr noe for folk «å komme i avisa».

Når vi gjør våre redaksjonelle prioriteringer, henger det selvsagt sammen med hvor mange folk vi har på vakt, og det henger det sammen med det øvrige nyhetsbildet. Men ikke minst henger det sammen med kunnskap. Kunnskap om hva dere ønsker å lese om, og hva dere er opptatte av. At vi har denne databaserte kunnskapen i bunn for våre valg, er uhyre viktig for å kunne utvikle en levedyktig bedrift, og for å sikre at avisa er her også de neste 120 åra. Og bare for å gjøre det klart enda en gang, så styrer vi ikke Rana Blad etter «klikk», som i seg selv er helt verdiløse for oss. Vi jobber, og vil alltid jobbe, for å finne fram til og presentere de sakene som virkelig skaper engasjement hos dere.

Engasjement er det heldigvis mye av, og gjennom året formidler vi mange sterke historier og kloke budskap fra dem vi intervjuer. Å fortelle og formidle hva som rører seg i livene til menneskene som bor i regionen vår, er en stor del av oppgaven vi har som lokalavis. For å kunne gjøre dette, er vi avhengige av at mennesker stiller opp, og ikke minst åpner seg opp, for oss og våre journalister.

Som lokalavis setter vi også dagsorden. Sykehus og storflyplass er åpenbare stikkord i så måte. Dette er saker som vi har fulgt tett og lenge, og som har stor betydning for regionen vår.

Men å sette dagsorden og å utgjøre en forskjell kan være så mangt. Det må ikke nødvendigvis dreie seg om viktige milliardprosjekt som vi skriver om over mange år. Et eksempel kan være at Rana Blad sitt engasjement både på redaksjonell plass og på lederplass, førte til at ungene på Alteren som hadde mistet skolen sin, faktisk fikk lov til å bruke den til halloweenfest. Noe Rana kommune i utgangspunktet sa nei til.

Enten det er halloweenfester eller milliardbeslutninger, bedriftsetableringer eller sportsresultater, sterke menneskehistorier eller kulturarrangementer, 200-årsflom, stengte veier eller dødsulykker, så følger vi altså opp etter beste evne.

Det har vi gjort i 120 år. Og det skal vi fortsette med de neste 120.

Marit Ulriksen, sjefredaktør i Rana Blad