Gå til sidens hovedinnhold

Det blir vanskelig å surfe på den bølgen av entusiasme som var skapt i forbindelse med avstemningen i november

Artikkelen er over 3 år gammel

Kommentar Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Årets lokale fotballsesong må ses på som en mellomsesong. Da Stålkameratene stemte ned Alternativ A, men sa ja til Alternativ B, ble det klart at Mo IL og Stålkam A og junior blir Rana Fotballklubb fra og med sesongen 2019.

Det som kunne blitt ei toppsatsing fra og med denne sesongen, ble skjøvet ett år fram i tid.

Hvor lurt det var er det delte meninger om. Det som er klart er at dette blir en sesong uten nye, sportslige forventninger, der Stålkam må slåss for å beholde plassen i 3. divisjon, mens Mo IL må kjempe for opprykk fra 4. divisjon.

Det, i tillegg til store økonomiske utfordringer for begge klubbene, er det store ankepunktet mot at det ikke ble ei satsing i år.

Samtidig blir det vanskelig å surfe på den bølgen av entusiasme som var skapt i forbindelse med avstemningen på Meyergården i november. Næringslivet lokalt hadde sagt ja til ei unik millionsatsing over fem sesonger, ei satsing der målet er å sette Rana ordentlig på fotballkartet igjen.

Den andre store kampen utspilles utenfor arenaen – ansettelsene av de tre faste stillingene som snart skal utlyses

 

Stålkameratene signaliserte tidlig at det ville gå for Alternativ B. Argumentet var både at A-lagsspillerne fortjente å få en sesong i 3. divisjon, når de første hadde nådd målet om opprykk – og at ting gikk for fort. Det ville tjene satsingen om man brukte ett år ekstra på å sortere kortene.

Da oppkjøringen til sesongen startet var svaret fra Stålkameratene å sende brev på syv Mo IL-spillere som de ønsket i troppen. De så øyensynlig at troppen de selv hadde var for tynn til å kunne klare seg i 3. divisjon. Altså; de fryktet for et nedrykk uten forsterkninger. På en måte møtte man seg selv i døra.

Mo IL har beholdt stammen i laget og bør være en klar opprykkskandidat, selv om både Mosjøen IL og Bodø/Glimts B-lag blir tøffe utfordrere.

Det som blir spenningen denne sesongen blir utelukkende kampen for en 3. divisjonsplass. Det er i praksis det eneste som kan lokke et utsultet publikum til kampene.

På den annen side er Rana FK allerede etablert med et samarbeid i yngre klasser. Håpet er at det bidrar til å styrke samarbeidsånden og at man får en solid plattform å jobbe videre fra.

Den andre store kampen utspilles utenfor arenaen – ansettelsene av de tre faste stillingene som snart skal utlyses. Det skal ansettes en daglig leder, en utviklingsansvarlig og en trener for Rana FKs A-lag.

Mo IL har beholdt stammen i laget og bør være en klar opprykkskandidat, selv om både Mosjøen IL og Bodø/Glimts B-lag blir tøffe utfordrere

 

Her ligger nøkkelen til om Rana FK skal bli en suksess eller en «middelhavsfarer». Et lag som ikke gjør det bedre enn Mo IL på sitt beste i 2. divisjon de senere årene, som toppet seg da de i 2013 slåss om en plass i toppen.

I dette tilfellet er utsettelsen av Rana FK senior gunstig. Her handler det om å finne en person som skal lede samarbeidet, som skal skape entusiasme, få til samhandling med det øvrige fotball-Rana, ja, kort sagt sette en ny standard på hele fotballkulturen.

En slik person er ikke lett å finne, i alle fall ikke over natta. Og finnes den lokalt – eller må man se bredt? Personlig tror jeg det vil være et sjansespill å ansette en daglig leder med lokal tilknytning. Det kan fort borge for at de gamle uenighetene får vokse videre. Her behøves det en brobygger med et tydelig og faglig sterkt ansikt utad.

Treffer Rana FK på dette området, er mye gjort. Resten handler om at den nye ledertrioen finner melodien og kan spille seg selv og andre gode.

Trond Isaksen

Sportsleder i Rana Blad.

 

Kommentarer til denne saken