Barna viser vei for fotballsammenslåing - for første gang har Mo IL og Stålkam slått seg sammen

Samlet tilbud: Lars Djuplasti (t.v.), Marie Stimo Henriksen (midten) og Helle Bertine Mikalsen (t.h.) er blant de første som verken spiller for Mo IL eller Stålkameratene, men for et felles lag. Foto: Vegard Anders Skorpen

Samlet tilbud: Lars Djuplasti (t.v.), Marie Stimo Henriksen (midten) og Helle Bertine Mikalsen (t.h.) er blant de første som verken spiller for Mo IL eller Stålkameratene, men for et felles lag. Foto: Vegard Anders Skorpen

Artikkelen er over 2 år gammel

Byens fotballhelter kan i framtiden være fostret fram fra det første felleskullet med spillere.

DEL

– Hitover! Hitover! Nei, den andre veien!

Trener og pappa Remi Myhrheim Djuplasti har litt å stri med når han og de andre frivilligtrenerne leder den andre organiserte treningen for barna, de fleste født i 2011. De omtrent 20 barna som leker med ball på gressflekken ved siden av det som er igjen av Stålhallen, har ennå ikke helt forstått hvilken vei de skal sentre og løpe. De har heller ikke et eget forhold til rivaliseringen mellom Mo IL og Stålkameratene.

Foreldreengasjement

Barna er enkelt sagt som barn før dem i sitt første møte med sidelinjer og struktur. Det unike er sammensetningen. For første gang har Mo IL og Stålkameratene slått seg sammen når barna fra Lyngheim skole gis et fotballtilbud.

– Dette er et kjempetiltak, sier Djuplasti.

Han var en av tre som strakk hånda i været under et informasjonsmøte for de kommende fotballspillerne. Der mange klubber sliter med å få foreldre til å stille opp, var det inge problemer denne gangen.

Djuplasti har selv spilt for både Mo IL og Stålkameratene, og syns det er utelukkende positivt at barna fra samme skole nå samles også etter skoletid – under samme fotballfane. Han mener det vil styrke følelsen av samhold og virke positivt der det tidligere kan ha oppstått intern rivalisering i klasserommet.

På sidelinja står det foreldre i klubbtøy fra både Stålkameratene og Mo IL. Noen av fem-seks-åringene har også klubbtøy, men for dem handler det meste om å treffe ballen med innsiden av foten, få med seg beskjeder fra treneren eller vinke til stolte mødre og fedre på siden.

Jeg forstår ikke hvorfor de ikke har slått seg sammen før

Remi M. Djuplasti Trener og pappa

Lars, sønnen til Remi, er en av dem som er med på treningen. Ifølge far betyr det ingenting hvilket klubbemblem han en dag får på drakta, så lenge han får spille sammen med vennene sine.

– Utskarpen, Selfors, det spiller ingen rolle. Det viktigste er at de har et tilbud. Jeg forstår ikke hvorfor de ikke har slått seg sammen før, sier Djuplasti.

En familie - To lag

Marie Stimo Henriksen får god fart på skuddene og scorer også mål under spilldelen. Hun har på seg Stålkameratene-genser, mens far Roar Henriksen står på sidelinja og ser på, kledd i Mo IL-tøy. Storebrødrene hennes spiller for hver av klubbene.

– Det spiller ingen rolle hvilket lag det er. Det er ikke så mange å ta av. Hovedsaken er at de får være sammen med klassekameratene, sier hun.

– Dette er bra. Det har tidvis vært mye rivalisering blant barna, sier far Henriksen.

LES MER (+): Vil legge ned Mo IL og all fotball i Stålkam

– På høy tid

Mor Guro mener det er på høy tid at barna samles i én klubb.

Foreldrene til Marie håper dette lille, enkle tiltaket på sikt også kan være et bidrag til det pågående arbeidet for en felles klubb for Mo i Rana.

– Jeg håper de får det til. Det er det som må til, sier Guro Henriksen.

LES MER (+): Sammenslåings-kameratene vurderer å reise på klubb-besøk

Artikkeltags