På søndag feirer vi Samefolkets dag. Det vil bli markert over hele landet med flaggheising og arrangementer. Det er ikke en offisiell høytidsdag, men noen politiske partier har startet en diskusjon om det burde vært det.

Nordland er et unikt og mangfoldig fylke i samisk sammenheng. Det internasjonale tiåret for urfolks språk startet i 2022 og i Nordland har man startet det med å styrke de minste av de samiske språkene.

Bruk av samisk språk er en grunnleggende rettighet, og er viktige kulturbærere som bidrar til språklig mangfold i samfunnet. Nordland fylkes geografiske avgrensning omfavner tradisjonelt fem samiske språk: nordsamisk, lulesamisk, pitesamisk, umesamisk og sørsamisk. Nordland fylkeskommune har et særskilt ansvar for lulesamisk og pitesamisk da disse språkene kun er representert i Nordland, i tillegg til sørsamisk som er en del av det eksisterende forvaltningsområdet for samisk språk.

I en samarbeidsavtale med Sametinget foreslås det nå at man også skal ha ansvaret for umesamisk som er et utdødd språk på norsk side.

Det er ei utfordring med å bevare det samiske språket, spesielt de minste. Utdanning er nøkkelen, men mangelen på samisktalende lærere og språkbærere er prekær. Personer med høy kompetanse slites i alle retninger og det er høy konkurranse mellom skoler, universiteter og andre offentlige virksomheter om å ansette disse personene.

Nordland fylkeskommune jobber i dag aktivt for å styrke samisk språk, kultur og samfunnsliv i alle fylkeskommunens virksomhetsområder. Fylkeskommunen har tett samarbeid med alle de samiske kultursentrene i Nordland, og har en egen samarbeidsavtale med alle de fire samiske språksentrene i Nordland. Det er viktig at kommunene også jobber aktivt med samisk språk.

I høst behandlet fylkestinget «strategi mot ungt utenforskap». Strategien er målrettet mot de 7000 unge i Nordland som lever i et utenforskap, som verken går på skole eller har en jobb å gå til. I denne gruppen er det mange unge samer som føler et utenforskap. De er en minoritet i Nordland og mange opplever hets og hatefulle ytringer. Mange samisk ungdom opplever at kunnskapen om samisk språk og kultur i stor grad er muntlig og at kunnskapen besittes av eldre slektninger.

Mange samer behersker ikke eget språk – og tilgang på undervisning på samisk er fortsatt mangelfull.

Likevel fremhever mange unge samer at de er stolte av sin samiske kultur. Det er viktig å kjenne tilhørighet til et samisk samfunn, men de samiske samfunnene er også mangfoldige kulturelt og språklig sett. Strategien mot ungt utenforskap er første steg mot en handlingsplan som skal jobbe med disse utfordringene. Her blir det viktig at både kommunene, NAV, statsforvalteren, Helse Nord, frivilligheten, arbeidslivet osv. spiller på lag.

Fylkestinget får i februar NRK-plakaten på høring. I høringssvaret ber man blant annet om at de fire levende samiske språkene, nordsamisk, lulesamisk, pitesamisk og sørsamisk bør behandles som egne språk, ved navns nevnelse, grunnen til dette er for å bidra til at alle disse språkene, kulturene og identitetene kan fortsette å være levedyktige.

I tillegg til at disse forskjellige samiske kulturene får et tilfredsstillende tilbud gjennom NRKs plattformer både i generell programproduksjon og i produksjon spesielt rettet mot barn og unge.

I forbindelse med at Bodø er utpekt som Europeisk kulturhovedstad i 2024, har urfolksperspektivet fått en vesentlig plass i programmet. Fylkesrådsleder Tomas Norvoll har som et mål at hver eneste person i Nordland skal kunne litt samisk innen 2024, så nå er det bare å begynne å øve!

Jeg håper mange finner et samisk kulturelt arrangement å delta på søndag 6. februar.

Læhkoeh biejjine!

Linda Eide

Fylkestingsrepresentant

Nordland Arbeiderparti