Tutta Laukholm (75) har funnet tilbake til røttene på den gamle familiegården: – Jeg er vant til å klare meg uten bad, og pleier å lære folk om kunsten å holde seg ren ved et vaskevannsfat

Tutta Anna Laukholm (77) tilbringer fire måneder i året på sommerstedet sitt i Bindalen, resten av året er hun i Terråk.

Tutta Anna Laukholm (77) tilbringer fire måneder i året på sommerstedet sitt i Bindalen, resten av året er hun i Terråk. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

I en alder av 75 flyttet hun tilbake til Helgeland og Bindalen der hun tilbrakte mye av barndommen sin.

DEL

Stolt helgelending 

– Jeg bodde på gården som liten, men foreldrene mine hadde jobber som gjorde at vi flyttet mye rundt. Far var lærer og mor var helsesøster, forteller Tutta.

Hun fulgte i farens fotspor og ble selv lærer. Det tvang henne til å reise fra Bindalen for å gå på skole.

– Det er gjerne slik at man reiser bort for å gå på skole, også drives man videre. Om man kommer tilbake til hjemplassen er et åpent spørsmål, sier hun.

Ikke modernisert

Tutta kom tilbake. Nå bruker hun de fire sommermånedene av året på gården sin på halvøya Bindalen. Uten de store fasilitetene, som innlagt vann og huset er heller ikke modernisert og har derfor ikke baderom.

– Jeg er vant til å klare meg uten bad, og pleier å lære folk om kunsten å holde seg ren ved et vaskevannsfat, forteller Tutta.

Når hun er på sommerstedet sitt, tar hun imot alle som ønsker å komme å se. Turister og turfolk er velkommen til å få en omvisning i en svunnen tid.

– Det er viktig for meg at husets sjel får komme frem, og ikke mitt private hjem, sier hun.

Naturen betyr mye

Naturen er viktig for Tutta Laukholm. I Bindalen kommer hunn tett på den. Hun forteller at hun er der fra tidlig vår til sen høst, og får med seg utviklingen i dyreriket rundt henne. Hun er i tillegg glad i å gå turer og fiske.

– Naturen er en del av meg, alle lydene og luktene her blir mer intense, og de er blitt en del av personligheten min, forklarer Tutta som også sier at naturen er en av grunnene til at hun ble dratt mot der hun vokste opp.

Flere møteplasser

Om Tutta selv fikk bestemme på hjemplassen for en dag, ville hun forsøkt å fått til flere arbeidsplasser, og møteplasser utenfor heimen. Hun forteller at på et lite sted som Bindalen er det ikke bare å møtes en plass for å ta en kaffe,

– Vi har fått et museum nå, og der kan man treffes, men det er begrensede åpningstider, sier hun.

Tutta Laukholm og museumet går hånd i hånd. Hun jobbet de siste elleve årene før hun gikk av med pensjon som museumslektor, og forteller at det var et eventyr av en jobb.

Lærer om gamle dager

Enda får hun bruke kunnskapene fra museumstiden. Hvert år kommer nemlig alle Bindals 8. klassinger seilende til halvøya for å besøke henne, og for å få et innblikk i hvordan folk levde før.

– Her får de se på bygningene og på båtbygging, og jeg forteller dem om heimeliv. Når de kommer seilende mot deg på fjorden, er det et veldig gripende syn. sier Tutta.

Laukholm har også et samarbeid med blant annet Bindal Utvikling og Bindal Museum i juli, hvor folk får komme å bli vist rundt av Tutta på hennes 250 år gamle musiale eiendom og får servering.

Dyr på gården

Tutta forteller at de siste fastboende flyttet fra den lille båtbyggergrenda i 1980. Da ble også rutebåten nedlagt, kaia forfalt og det ble vanskelig å bo der. Det er i dag fire gårder på halvøya, men de tre andre blir brukt mest i forbindelse med jakt. Tutta forteller om da gården hennes var på sitt største.

– På det meste var det tre til fire kyr på gården. Seks sauer for å få ull til å lage klær, åtte høner, og en hest. Hesten var veldig viktig for gården, forteller hun.

– Det var et hardt liv før i tiden, men folk visste sitt verd og de visste at de var nødvendig for andre. Familiene hadde det som et felles prosjekt at gården skulle gå rundt, og slik er det ikke så mye av i dag, sier hun.

Artikkeltags