Musikkterapeuten Sara Brygfjeld drømmer om mer sang i hverdagen

Artikkelen er over 1 år gammel

Sara Brygfjeld fra Brygfjelddalen bruker musikk som terapi. Både som egenterapi og i jobben.

DEL

Stolt helgelendingEtter konservatoriet, Barratt Due musikkinstitutt, tok Brygfjeld videreutdanning i musikk og helse på Norges musikkhøyskole (NMH).

– Jeg har blitt veldig interessert i musikkterapi, og pensa meg inn på det, forteller Sara Brygfjeld.

Egenterapi

– Fra naturens side tar vi i bruk musikk helt naturlig. Fra vi er små synger vi og danser, og har glede av det. Det synes jeg er interessant og jeg ville lære mer om det og finne ut av hvorfor det er sånn, sier hun.

Hun mener at alle bruker musikk som en slags egenterapi.

– Alle hører på musikk. Er man for eksempel lei seg en dag, så setter man på en type musikk, eller om man skal på fest setter man på annen musikk, sier hun.

Nå jobber hun i kulturskolen i Hemnes og får brukt kunnskapen fra NMH.

– Jeg tenker at man skal bruke musikken til å kommunisere. Det kan hente fram ressurser folk har og lar de føle mestring, sier hun.

Naturlig plass

– Fant du ut noe om hvorfor vi bruker musikk naturlig?

– Det er ikke lett å svare på, sier Brygfjeld og tar en kort tenkepause.

– Allerede fra fosterstadiet hører vi lyder og rytme. Alle vet og hva de skal gjøre med en baby som skriker, man bysser den og synger gjerne. Da er det ingen som tenker «nei, jeg kan ikke synge». Og noen ganger treffer musikken oss på en sånn måte at man bare ikke kan forklare. Det er spesielt med musikk samtidig har det en naturlig plass i livene våre, sier Brygfjeld.

Hun synes det er synd at musikk ikke blir brukt på samme måte som tidligere.

– Det har blitt sånn at man nesten må ha en profesjon for å kunne synge. Unger tenker heldigvis ikke sånn. Man må liksom kunne spille, for å spille musikk.

Hun tror at folk flest innerst inne liker å synge.

– Man er ikke nødt til å gjøre det på en scene, forteller hun.

– Det er en rar greie som er synd, mener hun.

Spontan dans

I Namibia har de derimot holdt litt på det gamle med å bruke musikk til mange anledninger.

– Vi bodde i hovedstaden der var det ikke så mye spontant. Men da vi var rundt omkring skjedde det helt spontant at folk sang og dansa. Det gjorde godt for en stiv nordmann å hive seg med, ler hun.

Rolig sted

– Det var rolig og fint å vokse opp her, forteller Brygfjeld.

– Oppveksten min var egentlig litt av det samme, det var trygt, godt og fint, legger hun til.

Som 15-16-åring, flytta hun til Mosjøen for å gå videregående.

– Det var fint å være unge her, men ble litt ensomt etter hvert. I den tida var det mange fra Korgen som reiste til musikklinja i Mosjøen, sier hun.

Men i 2014 ville hun tilbake til Brygfjelddalen, og tok med mann og barn.

– Jeg traff mannen min og vi fikk ei jente og så fikk jeg jobb i kulturskolen i Hemnes, og da passa det bra å flytte hjem, sier hun.

Mer sang

– Hva er drømmescenarioet med tanke på musikken?

– At folk ikke tenker at musikere eier musikken, alle synger mer og mer sang i skolen. Sang er kjempeviktig, tror hun.

– Det er forresten viktig å få fram, jeg snakker ikke ned flinke artister, vi trenger konsertopplevelsene også. Det er plass begge deler, mener Brygfjeld.

Artikkeltags