Gå til sidens hovedinnhold

Strålebehandlinga førte til måneder med uutholdelige smerter for Ernst. Han fikk ikke forsvarlig helsehjelp ved sykehuset i Rana. Legene innrømmer feil: – For meg som pårørende betyr det alt

Det sier kona Marit Ulriksen, som mange vil forbinde med sjefredaktøren i Rana Blad. Også privat har hun levd tettere på tarmkreftsykdom og konskevensene av feilbehandling, enn de fleste.

Statsforvalteren i Nordland stadfestet nylig at Helgelandssykehuset HF har brutt helselovgivninga i behandlinga av Ernst Ulriksen. Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) vurderer det slik: "Utredningen ble ikke gjort i henhold til god medisinsk praksis. Pasienten hadde invalidiserende smerter, og burde vært henvist tidligere til Nordlandssykehuset for utredning".

– Håper helsepersonell lærer av dette

Når Marit Ulriksen velger å være åpen, og å gi klagen og saken et ansikt, gjør hun det først og fremst med mål om at det skal være læring i det hun og familien har opplevd.

– Jeg håper ingen andre trenger å gå gjennom det samme som oss. Det er en tøff situasjon å stå i, og det er ikke gitt å finne overskudd til å fronte en sak som dette utad. Avgjørelsene til Statsforvalteren og NPE bringer ikke Ernst tilbake, men vi har forhåpninger om at helsepersonell skal ta til seg det som gikk feil her, sier Ulriksen.

Våren 2018 fikk Ernst Ulriksen, som da var 60 år, beskjeden som endret alt.

– Han fikk diagnosen på en mandag, og onsdagen fikk vi vite at han ville dø av det, sier Marit Ulriksen, tydelig på at feilbehandlinga hun har klaget på ikke hadde noe å si for prognosen av sykdommen.

– Men det hadde betydning for kvaliteten på dagene han skulle leve, sier hun.

Les også

Oppretter tilsyn med sykehuset på Mo

– Et smertehelvete

Det var etter strålebehandlinga ved Nordlandssykehuset i juni 2018 at pasienten fikk betydelige smerter. Behandlinga var i tråd med god medisinsk praksis, men førte til vevsødeleggelse som er en kjent komplikasjon ved stråling.

– Klagen går på oppfølgingen Ernst fikk hos Helgelandssykehuset, som ikke identifiserte hva som var årsaken til de vedvarende og uutholdelige smertene. I stedet økte de på med stadig sterkere smertestillende, som ikke hadde noen som helst effekt. Ernst levde flere måneder i, og nå siterer jeg en overlege i Bodø, et smertehelvete, sier Marit Ulriksen og legger til:

– Men det hadde han ikke behøvd hvis sykehuset på Mo hadde gjort som de skulle, og gjennomført rektoskopi.

Les også

Legen som er klaget inn får sterk kritikk, men har ikke brutt helseloven: – Forståelig at pasient og pårørende ble provosert av å bli sendt hjem med beskjed om å tøye ryggen

Statsforvalteren i Nordland skriver:

"Han var i kontakt med sykehuset ved åtte anledninger til vurdering av smertene, og tre av disse endte med innleggelser for smertelindring". (...) Helgelandssykehuset skriver i sin redegjørelse at de vurderte at de klarte å behandle smertene bra, og at han var tilfredsstillende smertelindret. Pasienten og familien har på sin side beskrevet tre måneder med betydelige smerter. Nordlandssykehuset ble konsultert om smertene, og anbefalte da at det ble gjort rektoskopi for å finne årsaken til smertene. Det tok nesten en måned og fire nye kontakter for smerte, før dette ble gjennomført og årsaken til smertene ble identifisert".

Statsforvalteren mener at Helgelandssykehuset burde fulgt rådet om rektoskopi tidligere, og ikke bare forsøkt å justere dosene på smertestillende medikamenter.

– Ernst gjennomgikk en operasjon i okotober 2018, som ble større og mer omfattende enn den ville vært om legene på sykehuset i Rana hadde gjort det de skulle, kommenterer Marit Ulriksen.

Les også

Oppretter tilsynssak mot en lege for samme sak som det fra før er opprettet tilsynssak mot sykehuset i Rana

Hun og ektemannen var sammen om klagen til Norsk Pasientskadeerstatning høsten 2019. Ernst levde ikke lenge nok til å få vite svaret.

– I løpet av de to årene Ernst var syk sa han ofte at han ikke var bitter. Jeg er litt glad for at han ikke levde da avgjørelsen fra NPE kom. Hvis han hadde fått vite at hele smertesommeren og deler av høsten 2018, ikke hadde vært nødvendig hvis sykehuset hadde gjort ting annerledes, så tror jeg Ernst ville følt på bitterheten, sier Marit Ulriksen.

Sykehuset beklager

Helgelandssykehuset skriver i sin redegjørelse at de beklager at de ikke gjennomførte rektoskopi tidligere. De var fastlåst i sin forklaring om at smertene blant annet skyldes stråling. De ventet derfor for lenge med både MR og rektoskopi.

– For meg som pårørende er det viktig å få medhold av statsforvalteren og NPE, men at Helgelandssykehuset innrømmer feil, beklager og gir en forklaring, betyr alt. Jeg vil også legge til at jeg underveis i denne prosessen følte meg ivaretatt av legene på sykehuset, sier Marit Ulriksen.

Les også

Begravelser skjer i nesten tomme rom. – Vår jobb er å hjelpe når mennesker har det vanskelig. Nå kan vi ikke engang håndhilse

Sjefredaktøren

Tarmkreftkirurgi i Helgelandssykehuset har også vært et hett og omfattende tema på nyhetsplass i mediehuset som Marit Ulriksen er sjefredaktør i.

– Bare de nærmeste i redaksjonen har visst om bakteppet på hjemmebane. Det har vært helt vesentlig å skille mellom å være pårørende som har en klagesak hos NPE og statsforvalteren knyttet til Helgelandssykehuset, og jobben min, sier Marit Ulriksen og fortsetter:

– Som sjefredaktør må jeg evne å heve blikket og innta en professjonell holdning. De som har lest kommentarene mine nøye vil se at jeg ved flere anledninger har gitt uttrykk for at det ikke trenger å være noen ulempe at pasienter i noen situasjoner blir henvist til et større sykehus. Min holdning her, er preget av kunnskapen jeg har fått som privatperson.

I kampens hete knyttet til tarmkreftkirurgi i Helgelandssykehuset siden januar i fjor, har hun blitt beskyldt for ikke å være opptatt av pasientsikkerhet, og at kommentarene er ledd i sykehuskampen.

– Det føles litt urettferdig å bli beskyldt for ikke å være opptatt av pasientsikkerhet. Om noe, så er jeg det, sier hun.

Les også

Det som nå utspiller seg mellom Daae og Gunnlaugsdottir, framstår som en ren maktkamp

Privatpersonen Marit Ulriksen setter pris på systemet som åpner for at "folk flest" kan klage til statsforvalteren og/eller NPE på behandling som oppleves feil.

– Det er lett å føle seg liten når alt rundt kjennes tøft, usigelig trist og vanskelig, men ei venninne som er advokat rådet meg til å si fra. Det er ikke et voldsomt system, jeg tror den første henvendelsen min var på ti linjer, og det satte ballen i gang. Jeg ble holdt orientert underveis, fikk komme med tilsvar og fikk vite hvor saken sto underveis. Det føltes trygt og rettferdig, sier Marit Ulriksen.

Klar på at Ernst ville bifalt innsatsen hennes.

– Han ville skåne meg, men jeg har fått vite at Ernst sa fra til gode venner før han døde, at han var trygg på at jeg ville følge opp saken.

– Til slutt, stoler du på sykehuset i Rana etter dette?

– Alle kan gjøre feil, men ikke alle feil får like katastrofale følger. For meg er det en styrke når helsepersonell innrømmer feil, også når konsekvensene er alvorlige. Så håper jeg at evnen til læring er til stede, at de følger opp de kritiske bemerkningene fra statsforvalteren og tar på dypeste alvor det statsforvalteren har konkludert med, sier Marit Ulriksen.

– Men stoler du på sykehuset?

– Ja, det gjør jeg.

Fakta

Helgelandssykehuset HF har brutt forsvarlighetskravet i spesialisthelsetjenesteloven paragraf 2-2.

Etter denne har helseforetaket plikt til å yte forsvarlige helsetjenester. I bestemmelsen står det:

"Helsetjenester som tilbys eller ytes i henhold til denne loven skal være forsvarlige. Spesialisthelsetjenesten skal tilrettelegge sine tjenester slik at personell som utfører tjenestene, blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, og slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud.