Svar til Lisbeth Flågeng: - Hvordan velger du sjøl å bidra, med din rolle, pondus og påvirkningsmulighet, til å samle Helgeland og skape framtidstro? Jo, med å varsle omkamp om helseministerens vedtak

Helgelandssykehuset avdeling Rana.

Helgelandssykehuset avdeling Rana. Foto:

Av
DEL

MeningerHvorfor Lisbet Flågeng bidrar til at Helgeland ikke kommer seg videre.

I midten av september i fjor hamret jeg løs på tastaturet i et engasjert tilsvar til tidligere banksjef i Helgeland Sparebank; Lisbet Flågeng. Hun var oppgitt over at diskusjonen rundt blant annet storflyplass gjorde at Helgeland ble oppfatta som Norges Balkan, og gjentok dette flere ganger i et innlegg i Rana Blad 21. september. Det som gjorde at tastaturet mitt gikk varmt var at hun helt unnlot å nevne at Ytre Helgeland sto overfor en massiv sentralisering av offentlige tilbud. Nesna, Sandnessjøen og Brønnøysund med omegn var i krise.

Den er ikke over. Den stille sentraliseringa innad i regionene er hard, og kan bli enda mer markant nå etter oljeprisfall og pandemi. Tendensen burde uansett bekymre både tidligere og nåværende banksjefer. Det virket ikke slik i høst, for Flågeng var lei av alt bråket fra oss på kysten. Distriktsopprøret tok for mye plass og forstyrret kanskje arbeidet med visjonene?

Tilsvaret mitt ble aldri sendt, fordi jeg sov på det en natt og lot det gå. Frustrasjonen blåste litt over og jeg kom også til den konklusjonen at jeg hadde bodd borte fra Helgeland lenge og ikke kjente alle prosessene. Men det siste året har jeg jobbet tett på sykehusprosessen som en del av Bunadsgeriljaen. Det har vært ekstremt lærerikt.

Gjennom oppturer som for eksempel at Arbeiderpartiet snudde og stemte for to likeverdige sykehus, selv om Stortingsflertallet til slutt gikk i mot og skrinla muligheten. Og gjennom nedturer som at Rana kommune heller ikke ønsket to likeverdige sykehus, men sto fast på at kysten kunne klare seg med et «lite akuttsykehus» som per def ikke hadde noen garantier for innhold. Et slikt sykehus kunne fort bli et bygg som man måtte kjøre forbi hvis noe akutt skjedde. Dette tror jeg kanskje ikke folk flest på Mo veit. Og det var akkurat dette som viste seg å være adm.dir sitt foretrukne forslag etter årevis med utredninger. Alt av akuttilbud skulle legges i nordlig ende av regionen. Dette var det farligste som kunne skje for pasientene og fødende på Sør-Helgeland. For hvis ett tilbud skulle være større enn det andre så måtte tyngdepunktet ligge tilgjengelig for alle.

At Helse Nord fant en mulighet for å dele «ett sykehus i to lokasjoner» gjorde at Rana berget sin fødeavdeling og akuttsykehus. Rana bør kanskje vurdere å takke kystens engasjement for at de har sykehus. I stedet gikk varaordføreren ut og hetset Bunadsgeriljaen foran tusenvis av frammøtte på fakkeltog, fordi vi ikke ville støtte Ranas løsning.

Det kokte over igjen etter Helse Nord sitt vedtak, og Rana ble bedt av regjeringspartiene om å roe seg ned og akseptere at de ikke fikk hovedsykehuset. Ingelin Noresjø i Krf, nå statssekretær for samferdselsministeren, var av dem som ba Rana følge sin egen oppfordring om å se framover. Jeg tror ikke Noresjø mente at å se framover betydde å varsle omkamp.

Og da helseminister Høie bekreftet Helse Nords vedtak, varslet han selv konkret om farene ved å velge omkamp. Men selektivt minne kan ramme den beste. Og da jeg i helga oppdaget at Flågeng nok en gang hiver seg på frampå så måtte tastaturet fram igjen. For i Rana Blad av 9.mai 2020 har hun publisert en framtidsvisjon. Der hun beskriver at «I 2035 kan vi konstatere at vi har velfungerende sykehustjenester på Helgeland selv om det ikke ble akkurat slik Høie hadde bestemt. Hulda lyktes med sitt prosjekt om å skape landets beste helsetilbud».

Hun stiller i samme innlegg også spørsmål ved at man i vedtaket skal flytte ledelsen fra Mo til Sandnessjøen.

Til dette må jeg si: Banksjefer har det siste året fått økt respekt av meg. Konsernsjef Petter Høiseth og finansdirektør Bengt Olsen i Sparebank 1 skreiv i august at Nord-Norge går godt, men at landsdelen blir motarbeidet av sentrale sentraliserende reformer der ingen har ansvaret for helheten. Banksjefene sto opp mot sentraliseringen og jeg ble imponert! Til og med storbyredaktører som Skjalg Fjellheim i Nordlys kommenterte underveis i fjorårets prosess på Helgeland «At alt av samfunnets infrastruktur ikke kan ligge på et og samme sted, er noe storbyen Tromsø ofte blir minnet på om, og med rette. Det kan også være en nyttig påminnelse for andre i nord.»

Rana og hele Helgeland skal utvikles, det er ikke noe spørsmål. Jeg har selv jobbet for Rana kommune og opplevd hvor godt det drives utviklingsarbeid, og som lærer gleder jeg meg til å komme på det nye Vitensenteret.

Men hvordan skal jeg ha tiltro til at Flågeng og ordførerkollegiet ønsker meg og mine på kysten et trygt helsetilbud i tråd med Høies vedtak? Jeg vil påstå at Helgelands omdømme er i ferd med å forandre seg, fordi mange etter det siste året faktisk har HØRT om Helgeland, og assosierer navnet med kraft og styrke, som det som Klassekampen omtalte som «episenteret for distriktsopprøret».

I den avsluttende partilederdebatten i valget 2019 ble utvikling på Helgeland hovedfokus i 50 minutter. Omdømme bygges på mange måter, og hvis ikke folk som bor her har et trygt helsetilbud, utdanningstilbud, jobb eller framtidstru i 2020, så hjelper det ikke at store samferdselsprosjekter kommer en gang i framtida. Så jeg snur spørsmålet tilbake til deg Flågeng; hvordan velger du sjøl å bidra, med din rolle, pondus og påvirkningsmulighet, til å samle Helgeland og skape framtidstro? Jo, med å varsle omkamp om helseministerens vedtak. Gratulerer med den. Det er notert.

Line Rønning Føsker

Bunadsgeriljaen

Artikkeltags