Svein Rune Lorentsen gikk selv gjennom isen som barn, og ble reddet i siste liten. Han er ekstra oppmerksom når han ser noen på isen.

Da han mandag i 15-tida kom kjørende ned E12 på Gruben, så han tilfeldigvis to gutter som oppholdt seg ved elvebredden under brua på Selfors der de kastet stein.

– Det gikk et støkk i meg med en gang, jeg tenkte bare «Herre Jesus» hva er det? Jeg måtte kjøre bort dit å se hvem det var. Jeg ble stresset, kjente at jeg bare måtte rekke fram før det skjedde noe, sier Lorentsen.

Hørte etter

Da han kom til rundkjøringen på Selfors fikk han stoppet og løpt ned til elvebredden. Der så han to gutter som lekte.

– Jeg vet ikke hvor store de var, kanskje fem-seks år. Jeg sa til dem med en gang at de måtte komme seg bort derfra, at de ikke hadde lov å være der, sier Lorentsen.

Han fulgte med at de gikk opp, før han dro videre.

– De hørte tydeligvis på meg, sier Lorentsen, som er lettet over at de kom seg bort derfra.

Sterk strøm

Ytterst i Ranelva er det ikke is, men det er is på kantene og litt is under brua. Det er veldig fort å ramle ut i elva om man leker nede ved bredden.

– Det er veldig kaldt og sterk strøm. Det er kjempeskummelt å oppholde seg så nært elva, de hadde nok ikke hatt en sjanse om de hadde falt i elva, sier Lorentsen.

Han har forståelse for at unger kan synes det er spennende å finne den lille isen som er på elva, og gir foresatte anbefalinger om å følge ekstra nøye med at ingen går dit igjen.

Som brøytebilsjåfør er han ekstra oppmerksom når han er ute å kjører. Han legger merke til at barn og unge i dag med mobiltelefoner er oftere «i sin egen verden» og mer uoppmerksomme enn tidligere, så han anbefaler alle å følge ekstra godt med.

– At jeg så de to guttene var bare helt tilfeldig. Jeg vil ikke tenke på hva som kunne skjedd om de hadde falt i elva, sier han.