Gå til sidens hovedinnhold

Jeg vet dessverre hvordan det er å leve med en alvorlig diagnose og ikke kan si noe om hvordan det blir, eller ikke blir

Artikkelen er over 5 år gammel

Journalist Beate Nygård skriver om det livsviktige håpet i dagens Ke de går?.

Ke de går? Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

KE DE GÅR?: Så trengte vi en Gunhild Stordalen for å virkelig røske opp debatten om stamcellebehandling. Da Stordalen ble rammet av den livstruende diagnosen systemisk sklerodermi med en forventet dødelighet innen fem år, grep hun sin kanskje eneste sjanse ved å reise til Nederland for å gjennomgå en stamcellebehandling. Fem måneder etter fortalte hun sin sterke historie på Skavlan, og alvoret ble forsterket av at alt håret var borte.

Snart kan Rikshospitalet tilby samme behandling for sykdommen som 500 mennesker er rammet av her i landet. Innenfor MS finnes det et midlertidig behandlingstilbud ved Haukeland sykehus, men hittil har kun tre pasienter gjennomført stamcellebehandlingen der og muligens fem til i løpet av 2015. Nylig skrev Rana Blad om MS-syke Kristoffer Guttormsen fra Mo som reiste til Moskva for å få en stamcellebehandling til 400.000 kroner. Guttormsen er en av 10.000 nordmenn, hvorav 7.000 er kvinner, som lever med den kroniske sykdommen.

Jeg vet dessverre hvordan det er å leve med en alvorlig diagnose og ikke kan si noe om hvordan det blir, eller ikke blir. Og man kan diskutere seg blå over hvor dyr en slik stamcellebehandling er, men selv om bare medisinene koster et femsifret beløp i året, så har alle pasientene en verdi. Alle som kan, bidrar med verdiskapning gjennom jobb, unger som bruker barnehager, SFO, skole og fritidsordninger, vi er naboen din, kollegaen eller kanskje søsteren din. Vi jobber i Norge, handler på butikken, går til frisøren og betaler skatt.

Ingen har valgt å få en diagnose, men man kan lære seg å leve med den etter beste evne selv om sykdommen utvikler seg bitte litt for hver eneste dag som går, og det siste håpet er en stamcellebehandling som vi ikke vet om vi får.

Kanskje må vi som Stordalen punge ut av egen lomme for å få leve et godt og langt liv. Mennesker som lever med alvorlige diagnoser trenger et håp. Et håp om at helsevesenet i Norge gir oss mulighet til å få en skikkelig behandling når den dagen kommer – på lik linje med Russland og Nederland.

Beate Nygård, journalist

Kommentarer til denne saken