Nå starter sykehuskampen: Det er bare å stålsette seg mot det vi vet vil komme av usaklige argumenter sørfra

Dagens leder handler om fremtidens sykehusstruktur på Helgeland. Bildet er fra ressursgruppas fremlegging i Mosjøen.

Dagens leder handler om fremtidens sykehusstruktur på Helgeland. Bildet er fra ressursgruppas fremlegging i Mosjøen. Foto:

DEL

MeningerSå er sykehuskrigen på Helgeland i gang for alvor. Annet er ikke å vente, etter at den eksterne ressursgruppa i Helgelandssykehuset nå har lagt fram si anbefaling og landa på at det skal bygges ett stort akuttsykehus. På Mo. Det setter sinnene i kok sør for Korgfjellet, selv om ressursgruppa har trukket akkurat den konklusjonen som kommunene på søndre del av Helgeland selv har argumentert og ivret for lenge, nemlig ett stort akuttsykehus. Når så ressursgruppa si samla vurdering er at forholdene ligger best til rette for etablering av et stort akuttsykehus på Mo, trekkes gruppas kvalifikasjoner i tvil. Det er fullstendig forutsigbart, og ikke overraskende i det hele tatt. Det er for så vidt heller ikke overraskende at Vefsn-ordfører Jann-Arne Løvdahl og Alstahaug-ordfører Bård Anders Langø er skuffet over ressursgruppas konklusjon. Det ville garantert ordfører Geir Waage også vært, hadde gruppa konkludert med at sykehuset på Mo skulle legges ned.

Å tro at styret vil klare å samle seg om ei enstemmig anbefaling er også utopi. Denne saken skal avgjøres av helseministeren.

Gruppa, som har bestått av fagpersoner uten tilknytning til Helgeland, har altså konkludert med at plasseringa på Mo betyr et bedre sykehus med et mer kompetent fagmiljø. Den har også vurdert transporttida som mindre viktig enn et robust sykehus. Gruppa har anbefalt Sandnessjøen som alternativt lokaliseringssted, men veid opp mot hverandre mener gruppa mest taler til Mo i Ranas fordel.

Det er verdt å låne øre til gruppa når den slår fast at denne lokaliseringa i størst grad bidrar til at sykehuset vil kunne rekruttere nødvendig personell, og at Rana er forventa å ha en positiv befolkningsutvikling. Samtidig peker gruppa på at et stort sykehus lagt til Mo betyr at størst andel av befolkninga på Helgeland når sykehus den første timen etter en akutt skade/sykdom. Dessuten at det er knytta minst risiko til sårbarhet i interimsperioden, også med tanke på å trygge tilgangen på gode faglige ressurser ved oppstart i nye fasiliteter. Ressursgruppa er også tydelig på at det prehospitale tilbudet må styrkes, og i det ligger også ei oppbygging av distriktsmedisinske senter (DMS) i Sandnessjøen og Mosjøen.

Da ressursgruppa la fram sin rapport mandag, brukte den lang tid på endelig å si de forløsende ord om at deres anbefaling er at det nye store sykehuset bør legges til Mo. Tida brukte de på godt å underbygge argumentasjonen om hvorfor de har landa på Mo. Dessverre var det nok ikke alle som lyttet, langt mindre ønska å låne øre til argumentasjonen til gruppa.

Vi har stor respekt for at det vil ha store konsekvenser for både Mosjøen og Sandnessjøen å bli uten sykehus som vi kjenner dem i dag. Langø og Alstahaug øyner nok en mulighet til å få lagt det nye store akuttsykehuset til Sandnessjøen, og vil utvilsomt legge ned store ressurser i dette. Det skal bli interessant å se hvordan Vefsn vil posisjonere seg i dette. Det er ifølge ressursgruppa ikke aktuelt å legge et stort sykehus til Vefsn. Det betyr jo selvsagt ikke at Jann-Arne Løvdahl gir opp ideen av den grunn.

Langø og Alstahaug øyner nok en mulighet til å få lagt det nye store akuttsykehuset til Sandnessjøen, og vil utvilsomt legge ned store ressurser i dette. Det skal bli interessant å se hvordan Vefsn vil posisjonere seg i dette.

Lenge har Vefsn og Alstahaug gått hånd i hånd og argumentert for ett stort akuttsykehus. Den kampen leder nå Alstahaug, og skulle mot all formodning et akuttsykehus bli lagt til dit, må nok Vefsn og Løvdahl finne seg i et DMS i mindre skala enn om akuttsykehuset bygges på Mo. Kanskje bør ressursene både i Vefsn og Alstahaug nå konsentreres om å bygge opp om en argumentasjon om hvordan få det best mulige DMS-tilbudet, heller enn å angripe den foreslåtte lokaliseringa på Mo med usaklige argumenter som at «storflyplassen her aldri vil bli bygd». Nær sagt i kjent stil trakk både Løvdahl og Langø storflyplassen, som de mener er et luftslott, raskt inn diskusjonen om nytt sykehus, men heldigvis lot ikke ressursgruppas leder, direktør i Deloitte og spesialist i anestesiologi, Helge Torgersen seg trekke opp av det. Han gjentok flere ganger at den vedtatte storflyplassen på Mo bare har vært ett av syv kriterier når rekruttering har vært vurdert, og at storflyplassen ikke har vært avgjørende for lokaliseringsvalget. Han talte for døve ører, og treneringskameratene som i årevis har kjempet mot den nye storflyplassen, vil nok finne det ytterst betimelig å koble flyplass og sykehus også i tida framover. Det er bare å stålsette seg mot det vi vet vil komme av usaklige argumenter sørfra, hvor hovedmålet vil være å prøve og hindre at det nye store akuttsykehuset på Helgeland lokaliseres til Mo. Selv om ei lokalisering her altså er vurdert å være den beste for flest helgelendinger.

Kanskje bør ressursene både i Vefsn og Alstahaug nå konsentreres om å bygge opp om en argumentasjon om hvordan få det best mulige DMS-tilbudet, heller enn å angripe den foreslåtte lokaliseringa på Mo med usaklige argumenter som at «storflyplassen her aldri vil bli bygd».

At ordførerne i Vefsn og Alstahaug argumenterer som de gjør, er for så vidt ikke overraskende. Det som derimot er forstemmende er å observere Hemnes-ordfører Christine Trones (H) si tilnærming til saken. Ei lokalisering av et stort sykehus i Hemnes og Leirfjord, er av helt uforståelige grunner dratt med i ressursgruppas arbeid helt til nå. Nå er disse to stedene grundig parkert, men like fullt velger altså hemnesordføreren å argumentere for at Hemnes vil være et godt valg. I stedet for å glede seg over at Rana er valgt, signaliserer hun at Hemnes vil fortsette å kjempe for å få lagt sykehuset til Bjerka. Ei plassering der er utopi. Nå skal rapporten ut på høring, og til våren skal styret i Helgelandssykehuset si sitt. Å tro at styret vil klare å samle seg om ei enstemmig anbefaling er også utopi. Denne saken skal avgjøres av helseministeren. Da er det bare å sette sin lit til at ministeren gjør som ressursgruppa; ikke lytter til usaklige argumenter, styrer unna politikken og lar de strengt faglige kriteriene veie tyngst.

Marit Ulriksen, sjefredaktør

Artikkeltags