Gå til sidens hovedinnhold

Tarmkirurgisaken i Helgelandssykehuset: – Vi vil allerede nå lage en faglig ledelse på tvers av enhetene, i samråd med fagmiljøene

Styret i Helgelandssykehuset stilte på kort varsel til ekstraordinært styremøte på Skype tirsdag ettermiddag, for å bli informert om tarmkreftkirurgisaken. Administrerende direktør Hulda Gunnlaugsdottir beklaget sterkt at informasjonen fra rapportene som skulle legge grunnlaget for et internt kvalitetsforbedringsarbeid hadde kommet ut til offentligheten og forpurret planene som var lagt for å involvere fagmiljøene. Det tok også flere av styremedlemmene opp.

–Jeg synes det er utrolig uheldig at dette er kommet ut i media, Dette er ei skikkelig ripe i foretaket sitt omdømme, sa styremedlem og ansattrepresentant Anders Ringkjøb, og mer enn antydet hvor han mistenkte at informasjonen til kom fra.

Les også

En ekstern fagrapport anbefaler å samle tarmkreftkirurgien i Helgelandssykehuset i Mo i Rana. En annen uttaler: – Høy dødelighet hos pasienter i Sandnessjøen gir grunn til bekymring

Styrerepresentanter som Eva Monica Hestvik, ansattrepresentant Nils Petter Rundhaug og Jonne Kalstad samt brukerrepresentant Anne Lise Brygfjeld var blant dem som understreket at det viktigste i denne saken, er pasientene og pasientsikkerheten.

Pasientene i fokus

– De uheldige i funnene som rapportene omfatter er pasientene, og kvalitetsproblematikken som rapporteres. Det er viktig å jobbe for det, og ikke avspore debatten, sa Nils Petter Rundhaug med henvisning til de som synes å være mest opptatt av «hvor lekkasjen kommer fra» tydelig på:

– Helgelandssykehuset skal levere god kvalitet og pasientene skal føle seg trygge. Det har vi som styre ansvaret for.

Styremedlem Eva Monica Hestvik reagerte på Ringkjøbs mer enn antydninger om hvor informasjonen til media hadde kommet fra, tydelig på at «det er det ingen som vet».

– Det har vært mange involverte, og jeg mener det er en avsporing å stille spørsmål ved hvordan informasjonen er kommet ut. Det er bra å være opptatt av å ivareta de ansatte, men det er pasientene som vi skal tenke på. Det er de vi skal ivareta, og så må administrasjonen ivareta sin egen organisasjon, sa Hestvik.

Les også

Tarmkreftkirurgisaken: – Helgelandssykehuset vil oversende forholdene til Fylkeslegen

Styremøtet var delt inn i en åpen del og en lukket del. Informasjonen ble gitt muntlig, og styrets oppgave i denne omgang var å ta den til orientering. Administrerende direktør Hulda Gunnlaugsdottir orienterte om prosessen videre med involvering av fagmiljø og ansatte, mens medisinsk direktør Fred A. Mürer og fagsjef Ida Bukholm hadde ansvaret for å legge fram funnene i de tre rapportene.

Valgte å bestille en tredje vurdering

Det er 49 tarmkreftoperasjoner i Sandnessjøen og 106 i Mo i Rana i perioden 2016 til 2019 som har vært til vurdering, først internt og så eksternt. Enhetene i Sandnessjøen og Mo i Rana gikk først gjennom hverandres operasjoner i perioden. Deretter overtok eksterne fagmiljø som på bakgrunn av egne vurderinger har laget hver sine rapporter. Det er imidlertid forskjell i antall inngrep de har gått gjennom, og til dels også metoden de har brukt. Oslo universitetssykehus har gått gjennom alle operasjonene.

– Det kommenteres på høy dødelighet, mangel på dokumentasjon, håndtering av komplikasjoner og utvelgelse av hvilke pasienter som skal opereres på et sted med så lavt volum som vi har i Helgelandssykehuset, orienterte fagsjef Ida Bukholm og siterte fra rapporten fra St. Olavs hospital.

Les også

Styret i Helse Nord om tarmkirurgisaken i Sandnessjøen: – Vi må stå i båten alle sammen og være gode medspillere

Det var den som kom først, og var så alarmerende ifølge Bukholm at foretaksledelsen i utgangspunktet vurderte å handle umiddelbart på den, men besluttet å vente på den andre gjennomgangen som var bestilt fra UNN. I den hadde fagmiljøet kun gått gjennom operasjonene med anmerkninger og i tillegg fjernet akuttinngrepene. UNN konkluderte med at journalgjennomgangen ikke avdekket holdepunkter for at coloncancerkirurgien ved Sandnessjøen sykehus er uforsvarlig eller avviker fra coloncancerkirugien nasjonalt.

– Men også UNN påpeker at moderne kreftkirurgi skal drives av fagmiljø som består av tre eller flere spesialister for å sikre kontinuitet, et faglig kollegium, samt tilstrekkelig robusthet i forbindelse med ferie og annet fravær. De viser til Helsedirektoratet som anbefaler at kreftkirurgien skal være organisert slik at den sikrer spesialistutdanning, faglig fordypning og kvalitetsarbeid, samt at alle avdelinger som utfører kreftkirurgi registrerer i nasjonale komplikasjonsregistre, samt monitorere og dokumentere egne resultater som grunnlag for forbedring, orienterte Bukholm og la til:

– Der er alle tre fagmiljøene på linje med hverandre.

Les også

Fagsjef Ida Bukholm: – Jeg reagerer på at også den eksterne ekspertisen i faggruppa har tilknytning til sykehuset i Sandnessjøen, og at jeg ikke fikk vite det før etterpå

De ulike konklusjonene mellom de to bestilte eksterne rapportene, gjorde at administrerende direktør Hulda Gunnlaugsdottir valgte å bestille en tredje vurdering, fra Oslo universitetssykehus. Den forelå 20. august, mens rapporten fra St. Olavs var klar før sommerferien og den fra UNN tidlig i august.

– OUS har gått gjennom alle journalene, og rapporten gir uttrykk for at dødeligheten og omfanget av avvikene i kreftkirurgien i Sandnessjøen er bekymringsverdig. Det kommenteres at 50 prosent av tilfellene er brudd med god medisinsk praksis og at 41 prosent av tilfellene var det farlig for pasientene. Det er også funnet avvik fra 2018 og 2019 med betydelig alvorlighetsgrad, forklarte fagsjef Ida Bukholm overfor styret og la til:

– Når en lege bruker ordet «bekymringsfullt», så er det en alvorlig sak. Vi er nødt til å ta dette meget alvorlig. To av de sterke fagmiljøene på dette området nasjonalt reiser sterk bekymring for kvaliteten vi gir pasientene våre i denne gruppa her.

Stansen i januar

Bakgrunnen for gjennomgangen er tall fra Nasjonalt kreftregister som for perioden 2016 til 2018 viste at Sandnessjøen hadde fem ganger høyere dødelighet 100 dager etter tarmkreftoperasjon (14,3 prosent), enn resten av landet (3,3 prosent). Dette ble fagsjef i Helgelandssykehuset Ida Bukholm kjent med på et fagsjefmøte i Helse Nord i desember i fjor.

Les også

Lege og styremedlem i Helgelandssykehuset etter orientering om tarmkirurgisaken: – Jeg ble lettet da jeg så at de trakk i nødbremsa for å gjøre noe med problemet som var identifisert

For å finne årsaken bak tallene, valgte administrerende direktør i Helgelandssykehuset midlertidig å stanse tarmkreftoperasjoner ved sykehuset i Sandnessjøen 10. januar i år. Den gang valgte Helse Nord å sette ned en faggruppe for å gå gjennom de aktuelle pasientjournalene i rekordfart, slik at kreftkirurgien ble friskmeldt 17. januar. I den forbindelse innkalte Helse Nord til et ekstraordinært styremøte 20. januar, der flere av styremedlemmene uttalte seg kritisk til at Helgelandssykehuset la opp til å bruke lengre tid på kvalitetsarbeidet enn den ene dagen Helse Nord arbeidsgruppe trengte.

Dette tok styrerepresentant Nils Petter Rundhaug opp i spørsmåls- og kommentarrunden etter redegjørelsen.

– Jeg kommenterte på denne saken da vi behandlet den i styret i Helgelandssykehuset i januar, og syntes åpningen kom påfallende raskt etter stengingen. Men erfaring er at kvalitetsarbeid tar tid. Jeg syntes også prosessen var spesiell med sterk involvering fra RHFet. Hvem sto bak beslutningen om å åpne, var det eventuelt drøftet og var det dissens i gruppa, ville Rundhaug vite.

– Det var jeg som administrerende direktør som besluttet å flytte operasjonene, og det var jeg som besluttet å åpne med bakgrunn i arbeidet som var gjort og funnene som kom fram i faggruppas arbeid. Samtidig ga jeg beskjed om at jeg ville ha en grundig gjennomgang, svarte Gunnlaugsdottir.

Styremedlem Eva Monica Hestvik fulgte opp tråden, igjen tydelig på at det er pasientene som skal stå i fokus for styret i Helgelandssykehuset, Helse Nord og administrasjonen i Helgelandssykehuset.

– I januar ble tarmkreftkirurgien stanset i Sandnessjøen på anbefaling fra fagsjef Ida Bukholm. Da ble hun nærmest latterliggjort, men nå ser vi at beslutningen var korrekt. Nå må vi tenke pasientsikkerhet, pasientsikkerhet, pasientsikkerhet, terpet Eva Monica Hestvik, som i det åpne møtet ikke fikk svar på: – Hvor mange pasienter er blitt operert i Sandnessjøen fra åpningen i januar og fram til i dag?

Også Jonne Kalstad viste til styremøtet i januar, der han uttrykte tilfredshet over at administrerende direktør hadde evnen til å trekke i nødbremsen da det viste seg nødvendig.

En felles ledelse

– Er administrasjonen bekvem med status quo, før ny organisering er på plass, ville han vite.

Og fikk klart svar på at administrerende direktør ikke har tenkt å vente på ny organisering med Nye Helgelandssykehuset for å gjøre endringer knyttet til denne saken.

– Vi må lage en faglig ledelse på tvers av enhetene. Det vil jeg gjøre i samråd med fagmiljøene i Sandnessjøen og Mo i Rana, Vi skal møtes fredag 4. september for å drøfte innholdet i rapportene. Jeg vil be om tilbakemelding og innspill, sa hun.

– Det viktige nå er at vi kobler inn fylkeslegen slik vi er lovpålagt å gjøre. Den dialogen starter onsdag, supplerte fagsjef Ida Bukholm.

Styremedlem Henriette Hanssen stilte seg undrende til at det tok relativt lang tid både før styret, men ikke minst de aktuelle fagmiljøene, ble orientert om innholdet i rapportene. Hun påpekte at fagmiljøene nå burde få tid og ro til å komme med tilsvar på rapportene. Roar Olsen ville også vite hvilke vurderinger som var gjort, med tanke på at de berørte fagmiljøene ikke var blitt involvert på et tidligere tidspunkt.

– Vi kan alltid gjøre ting annerledes, men vi vurderte å avvente til etter sommerferien blant annet fordi det ville være vanskelig å samle folk før, sa Gunnlaugsdottir.

–Vi vurderte og diskuterte. Jeg var først innstilt på å agere straks avvikene ble avdekket, men forsto etter samtalene med administrerende direktør at vi måtte vente på den andre rapporten fra UNN, og så den tredje fra OUS. Det som blir viktig nå er å legge til rette for felles ledelse, som Hulda sier, sa Ida Bukholm.

Styremedlem Hege Harboe-Sjåvik minnet om at det finnes en offentlig tilsynsmyndighet i Norge, med ansvar for å avgjøre om behandling som er gitt, er faglig forsvarlig.

– Hvis en sak løftes inn for Fylkesmannen bør vi vente til den er ferdigbehandlet der før avgjørelser tas, av hensyn til pasientene og fagpersonene, sa hun.

Bakgrunn

  • 10. januar 2020 stanset ledelsen i Helgelandssykehuset midlertidig tarmkreftkirurgien i Sandnessjøen. Bakgrunnen var bekymringsfulle tall fra Nasjonalt Kreftregister der det gikk fram at dødeligheten 100 dager etter operasjon var fem ganger høyere ved sykehuset i Sandnessjøen (14,3 prosent i perioden 2016 til 2018, enn i landet for øvrig (3,3 prosent.
  • Saken ble offentlig kjent søndag 12. januar gjennom et leserbrev fra ansatte ved sykehuset som ga uttrykk for at «det er vanskelig å oppleve at vår faglige integritet blir trukket i tvil av vår egen ledelse».
  • Sikkerheten til pasientene blir framhevet som avgjørende for vurderingene som ble gjort om midlertidig stans og intern overføring av pasienter.
  • Foretaksledelsen i Helgelandssykehuset hadde som mål «så raskt som mulig ville gå gjennom samtlige journaler/epikriser for denne typen operasjoner og pasienter for å finne en forklaring på resultatet i den nasjonale kvalitetsindikatoren».
  • Den midlertidige stansen i tarmkreftkirurgien skapte imidlertid så høye bølger, sterke reaksjoner og politisk engasjement fordi det ble tolket som del av sykehuskampen og et utspill for å svekke kandidaturet til Sandnessjøen i lokaliseringsspørsmålet, at Helse Nords helt ferske administrerende direktør Cecilie Daae kom Helgelandssykehuset i forkjøpet. Fagdirektør i Helse Nord Geir Tollåli fikk i oppdrag å sette sammen ei faggruppe for å gå gjennom operasjonene.
  • Det skjedde i rekordfart, slik at tarmkreftkirurgien allerede 17. januar ble friskmeldt med beskjeden «ingen grunn til uro», og kunne åpne som normalt igjen.
  • Foretaksledelsen i Helgelandssykehuset valgte da å gå gjennom alle tarmkreftoperasjoner gjennomført i helseforetaket i 2016 til 2019. Koronasituasjonen gjorde at arbeidet måtte utsettes.
  • Det er disse rapportene fra tre eksterne fagmiljøer som uavhengig av hverandre har gjort sine vurderinger som nå er ferdige, og er overlevert Helgelandssykehuset.

Kommentarer til denne saken