Gå til sidens hovedinnhold

Tarmkreftkirurgi-rapporten er klar: Fagekspertene konkluderer med at kvaliteten er vesentlig bedre i Mo i Rana enn i Sandnessjøen - anbefaler at kirurgi for tykktarmkreft snarest samles til ett geografisk sted på Helgeland

Samlerapporten knyttet til tarmkreftkirurgi i Helgelandssykehuset: – Avvik bidro til fatalt utfall hos 2, muligens 3 av 49 i opererte i Sandnessjøen, og hos 2 av 105 opererte i Rana. – Vi mener dette reflekterer alvorlige avvik fra god medisinsk praksis, skriver den eksterne faggruppa i samlerapporten, og er tydelig på: – Den klare anbefalinga er at kirurgi for tykktarmkreft snarest samles til ett geografisk sted på Helgeland.

De eksterne fagekspertene fra St. Olavs hospital, Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og Oslo universitetssykehus (OUS) har levert samlerapporten knyttet til gjennomgang av 100-dagers dødelighet etter tarmkreftkirurgi i perioden 2016 til 2019, og som Helgelandssykehuset nå har innvilget innsyn i.

Som Rana Blad tidligere har omtalt, står fagekspertene nå samlet om innholdet og konklusjonene i denne rapporten. De opprettholder at det er "bekymringsfullt når det påvises så hyppige avvik fra nasjonale retningslinjer, som det er funnet ved sykehuset i Sandnessjøen, mens forekomsten av avvik ved Mo i Rana vil vi tro er på linje med et snitt ved norske sykehus".

– Vi konkluderer med at kvaliteten på kreftkirurgien samlet sett var vesentlig bedre ved Mo i Rana enn i ved Sandnessjøen i den perioden vi har vurdert.

Les også

Den eksterne fagekspertisen holder fast på at det er avdekket flere alvorlige avvik knyttet til tarmkreftkirurgi ved sykehuset i Sandnessjøen fra 2016 til 2019

Fagrevisjonen anbefaler klart at tarmkreftkirurgien samles på en av enhetene i Helgelandssykehuset, og trekker fram føringene fra fagmiljøene som har vært klare i mange år om at denne typen kirurgi bør utføres ved færre sykehus enn tidligere.

– Ut fra de svært klare overordnede føringer som lå til grunn i 2016 er det bemerkelsesverdig at Helse Nord ikke allerede har gjennomført en omorganisering av tarmkreftkirurgien på Helgeland slik at den er mer i tråd med anbefalingene fra Helsedirektoratet. Vi kan heller ikke se at det er gjennomført risikoreduserende tiltak i regi av lokalt helseforetak eller det regionale helseforetaket når en velger å se bort fra føringer i oppdragsdokumentet, skriver faggruppa og fortsetter:

– Vår gjennomgang bekrefter at virksomheten ved Sandnessjøen har hatt et lavt volum og synes å ha vært lite robust. Blant annet på grunn av dette har man ikke oppnådd ønsket kvalitet i perioden 2016 til 2019.

Anbefalinga er å samle tykktarmkreft til ett geografisk sted på Helgeand, at den bør utføres av tre-fire gastrokirurger som bor på stedet slik at det er kontinuitet i pasientoppfølgingen de første kritiske en til to uker etter operasjonen, og at gastrokirurg kan tilkalles på kort varsel ved tegn til komplikasjoner.

Flere versjoner av sluttrapporten

De gjør selv oppmerksom på at de i utgangspunktet leverte sin endelige sluttrapport til Helgelandssykehuset 21. desember i fjor, men at sykehusenhetene ønsket en siste gjennomgang. 13. januar ga Helgelandssykehuset innsyn i rapporten, og opplyser samtidig at den blir sendt til Statens Helsetilsyn, og vil inngå i tilsynet.

Les også

Ida Bukholm ble fratatt plikt og mulighet til å arbeide fra 18. desember, men får lønn og sluttvederlag: – Uten tillit fra ledelsen, kunne jeg ikke gjøre jobben som fagsjef

Det var Rana Blad som først omtalte innholdet i rapportene 31. august, da to av tre fagrapporter konkluderte med at det var funnet alvorlige avvik ved sykehuset i Sandnessjøen, og at "den høye dødeligheten gir grunn til bekymring". Det er den direkte årsaken til at forholdet allerede 4. september ble meldt Statens helsetilsyn, og at helseforetaket samme kveld på intranett informerte sine ansatte:

«Helgelandssykehuset har som ledd i vårt kvalitetsarbeid utarbeidet en rapport om kvaliteten på operasjoner i forbindelse med tykktarmskreft i årene 2016–2020. (...) Den er basert på tre eksterne evalueringer fra Universitetssykehuset i Nord-Norge, Oslo universitetssykehus og St. Olavs hospital. Dessverre viser rapporten funn i strid med god praksis og operasjoner som også har vært til fare for pasienter. Vi kommer til å melde forholdene til Helsetilsynet og iverksette nødvendige tiltak for å sikre trygg pasientbehandling».

Les også

Helgelandssykehuset om samlerapporten knyttet til gjennomgang av tarmkreftkirurgi: – Når vi får den vil vi gå gjennom den internt

De oppnevnte fagpersonene som har levert rapporten er professor Rolv-Ole Lindsetmo (UNN), overlege, PhD Tore Stornes (St. Olavs i Trondheim) og professor emeritus Arild Nesbakken (OUS). Oppdragsgiver er Helgelandssykehuset HF, og bakgrunnen var ønsket om å "foreta en kvalitetskontroll som kunne gi grunnlag for kvalitetsforbedring av behandlingen for tykktarmkreft ved Helgelandssykehuset, blant annet på bakgrunn av rapporter fra Kreftregisteret som kunne tyde på variasjon mellom de to sykehusene som har ansvaret for den kirurgiske behandlingen", heter det i samlerapporten.

De eksterne fagpersonene opplyser at de fikk skriftlige tilbakemeldinger med tilleggsopplysninger fra sykehusene etter at den første, og foreløpige fellesrapporten ble lagt fram 29. oktober 2020. Det ble samtidig ytret ønske om fornyet gjennomgang av forløpet hos i alt 46 pasienter.

– Vi leverte vår endelige rapport 21. desember 2020, men fagmiljøene ønsket å se gjennom denne før den ble endelig ferdigstilt. Som vedlegg til rapporten den 21. 12. fikk foretaksledelsen og fagmiljøene ved sykehusene egne dokumenter som er unntatt offentlighet, med detaljerte opplysninger om hver enkelt pasient. (...) Rapporten fra 21. desember er gjennomgått av fagmiljøene som har kommet med ytterligere kommentarer. Disse er vurdert av den eksterne faggruppen før vi nå leverer vår rapport.

Bekymringsfulle krefttall

I følge tall fra det Nasjonale kreftregisteret var 100 dagers dødelighet etter tarmkreftkirurgi for perioden 2016 til 2018, 14 prosent (5 av 35 opererte pasienter) for sykehuset i Sandnessjøen, mens den for sykehuset i Mo i Rana i samme periode var null (0 av 60 opererte pasienter). Landsgjennomsnittet for perioden var 3,3 prosent, og fem ganger høyere dødelighet ved sykehuset i Sandnessjøen mente foretaksledelsen det var grunn til å undersøke årsaken til.

– Dette er observerte tall. Det er knyttet statistisk usikkerhet til disse på grunn av et lite antall pasienter inngår i analysene. Men det er 95 prosent sikkerhet at tallet for 100 dagers dødelighet ligger mellom seks prosent og 32 prosent, og dette er signifikant forskjellig fra landsgjennomsnittet, skriver fagpersonene i samlerapporten og fortsetter:

–Kreftregisteret har siden 2011 laget årsrapporter for tykktarmkreft, og disse viser at Sandnessjøen også i perioden 2010 til 2015 hadde høyere 100-dagers dødelighet enn landsgjennomsnittet. For perioden 2010-12 var den 15 prosent, og i 2013-15 syv prosent (tilsvarende tall for Mo i Rana var 8 prosent og 0 prosent). Samlet for hele perioden 2011 til 2019 gir dette tall omtrent som landsgjennomsnittet for Mo i Rana, og klart over landsgjennomsnittet for Sandnessjøen (cirka 12 prosent).

Det gjøres også oppmerksom på at det ikke er statistisk signifikant forskjell i 5-års relativ overlevelse etter operasjon (med fjerning av primærsvulsten) mellom landsgjennomsnittet og Helgelandssykehusene.

Begge sykehus

I samlerapporten får begge enhetene kritikk for måten MDT-møtene er gjennomført på: – I 2016-17 virker det som man ikke hadde velfungerende tverrfaglige møter, i hvert fall ikke ved Sandnessjøen. Fra 2018 ser det ut til at slike møter er holdt med onkologer og kirurg(er) fra Bodø. Dokumentasjonen fra disse møtene er imdlertid tilfeldige og jevnt over for dårlig, heter det i samlerapporten.

Les også

Ida Bukholm innser at hun ikke kan fortsette jobben som fagsjef i Helgelandssykehuset: – Jeg synes det er veldig trist

Multidisiplinære team (MDT)‐møter betegner møter mellom ulike kliniske faggrupper for å komme fram til en felles beslutning om det videre behandlingsforløp.

– Når det gjelder kontroll etter operasjon, synes det som om sykehusene har hatt gode rutiner og god legekontinuitet når det gjelder tidlig kontroll etter operasjon.

Ved begge sykehusene påpekes det, at de synes å ha lite fokus på å spørre om familiær opphopning av tarmkreft og relaterte kreftformer, slik at man kan avdekke eventuell arvelig disposisjon.

Les også

Mens en intern e-post til Helsetilsynet fører til at fagsjefen blir bedt om å si opp, ser verken varslingssakene eller et internt notat fra en enhetsdirektør på avveie, ut til å gi samme konsekvens

– Vi har ikke sett noen eksempler på at pasienter henvises til medisinsk genetiker for vurdering og eventuell testing.

Melderutinene til begge enhetene i Helgelandssykehuset må også tåle sterk kritikk:

– Vi har ikke funnet i journalnotater at man noen gang ved unaturlig dødsfall som følge av feil, forsømmelse eller uhell ved undersøkelse eller behandling av sykdom, eller ved død av ukjent årsak når døden har inntrådt plutselig og uventet, har overveiet å sende melding til internt kvalitetsutvalg, politiet eller Helsetilsynet. Om dette likevel har skjedd uten at det er anført i journalen, er ukjent for oss. Dersom det ikke meldes i henhold til gjeldende regler, mener vi dette er et alvorlig avvik.

Les også

Politiet om brudd på taushetsplikt knyttet til rapporter om tarmkreftkirurgi: – Avisartikkel inneholder ikke opplysninger som kan identifisere personer

Det reageres også på at ingen av pasientene som døde, heller ikke der dødsårsaken var uklar, ble obdusert for å avklare dødsårsaken.

– Vi mener dette er alvorlig avvik fra god praksis. Vi kan heller ikke finne dokumentasjon på at man i etterkant har drøftet kompliserte/fatale pasientforløp internt i kollegiet, hvilket er sterkt å anbefale som ledd i intern kvalitetskontroll.

Det er opplyst at denne typen komplikasjonsmøter nå er etablert.

Faggruppa mener at minst fem til seks pasienter fra hvert av sykehusene i Sandnessjøen og Mo i Rana, burde vært henvist til, og operert ved setnralsykehus fordi de hadde stor risiko for å utvikle komplikasjoner, som det sannsynsligvis vil være bedre beredskap og kompetanse til å håndtere sentralt.

Sandnessjøen sykehus

For Sandnessjøen sykehus opplyses det at 49 pasienter perioden 2016 til 2019 ble operert med reseksjon (fjerning av svulst) av tarmkreft. Sju av disse ble akutt operert. Tre pasienter var i en palliativ situasjon, som betyr at det foreligger spredning som ikke kan kureres.

– Halvparten av alle opererte pasienter hadde ett eller flere avvik fra nasjonale retningslinjer for behandling av tarmkreft. Dette inkluderer avvik i forhold til den preoperative utredningen, vurdering av hvor operasjonen burde foretas, foreberedelse av pasienten til operasjon, gjennomføring av det kirurgiske inngrepet, diagnostikk og behandling av komplikasjoner og oppfølging, samt eventuell etterbehandling av kreftsykdom, skriver den eksterne faggruppa.

Seks pasienter døde (12 prosent) døde innen 100 dager etter operasjonen.

Les også

Anmeldelsen mot Helgelandssykehuset etter oppslag om tarmkreftkirurgi i Sandnessjøen er i en avklarende fase. Fylkesmannen: – Ikke et åpenbart brudd på taushetsplikten slik vi ser det

– Fem av dem burde etter vår oppfatning ha vært henvist til opersjon ved et sentralsykehus på grunn av komorbiditet (samtidige sykdommer, jour.anm.). Hos fem av seks pasienter som døde var det ett eller flere alvorlige avvik ved forberedelse til operasjonen, gjennomføring av operasjonen og/eller adekvat diagnostikk og behandling av alvorlig komplikasjon, skriver den eksterne faggruppa og fortsetter:

– Etter vår vurdering bidro avvikene i vesentlig grad til dødelig utgang hos to pasienter. Vi er usikre på konklusjonen vedørende årsakssammenheng mellom avvik og dødfall hos ytterligere en pasient. Hos to pasienter ble alvorlig komplikasjon ikke erkjent, men vi tror ikke pasientene ville ha overlevd selv om komplikasjonen hadde blitt diagnostisert. Hos en pasient var det ingen sammenheng mellom operasjon og dødfall to måneder senere.

Hos seks av 18 pasienter (33 prosent) som fikk komplikasjoner mener den eksterne faggruppa at komplikasjonene ikke ble utredet og/eller behandlet i tråd med god medisinsk praksis.

Rana sykehus

Ved sykehuset i Mo i Rana ble det i perioden 2016 til 2019 operert 105 pasienter, fem av dem døde innen 100 dager etter operasjon. Det opplyses at alle var gamle og hadde et sammensatt sykdomsbilde.

– De burde etter vår oppfatning vært operert ved sentralsykehus. Vi mener det var grunnlag for å operere alle til tross for høy risiko, skriver de oppnevnte fagpersonene.

Hos tre av fem pasienter mener fagrevisjonen at det var alvorlige avvik, som "i vesentlig grad bidro til fatal utgang hos to av pasientene".

– I alt 33 pasienter (31 prosent) hadde ett eller flere avvik fra nasjonale retningslinjer og/eller vanlig akspertert praksis. Etter vår vurdering var avvikene alvorlige /potensielt alvorlige hos 17 prosent av det opererte.

20 pasienter ble operert om igjen, og fagrevisjonen trekker i tvil nødvendigheten av å reoperere seks av disse.

– Vi mener at komplikasjonene ble håndtert i tråd med god medisinsk praksis med unntak for de seks pasientene hvor det ikke var klart grunnlag for reoperasjon.