Ekspert: Slik vil terrorangrepet forandre Norge

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

- Mange vil nok blande sammen Syria, IS og flyktninger.

DEL

[NORDLYS] Minst 129 personer er drept og opp mot hundre mennesker er kritisk skadet etter terrorangrepet i Paris fredag kveld.

Angrepet er et av de mest omfattende i Vesten noen gang og det største terrorangrepet i Europa siden Madrid-bombingen i 2004.

Et angrep av denne størrelsen vil få store ringvirkninger også her hjemme, mener Kjell Arne Røvik, som er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø.

- Store hendelser som dette får stor kraft til å bevege folkemeningen. Hvis det stemmer at det er IS som står bak, vil det få betydning for hvordan vi håndterer strømmen av asylsøkere over Storskog.

- Skaper ekstrem angst

Terroristorganisasjonen IS tok lørdag på seg ansvaret for terrorangrepet, men omstendighetene rundt er ennå uavklart. Terrorekspert Thomas Hegghammer påpeker på Twitter at meldingen fra IS ikke inneholder noe nytt utover det som står på nettavisene. De har ikke nevnt navn på noen involverte gjerningsmenn eller lagt ved bilder av treningen i forkant av angrepet, slik militante terroristgrupper har for vane å gjøre når de skryter av sine gjerninger.

Det vi vet er imidlertid dette: Det var minst åtte angripere, tungt bevæpnet med kalashnikover, granater og bombevester angrep fem utvalgte mål i den franske hovedstaden.

Angrepet har vært godt koordinert og planlagt, muligens fra utlandet. PST har tidligere advart om at IS kan ha plassert terrorister blant flyktningestrømmene mot Europa, uten at dette så langt har blitt avdekket av vestlig etterretning.

Jeg tror angsten som nå skapes blant folk flest vil kanaliseres i retning av en strengere og tøffere løsning på flyktningsituasjonen

Kjell Arne Røvik

- Paris-angrepet er ekstremt angstskapende i de europeiske samfunn, også i Norge. En så storpolitisk hendelse føles ekstremt nært og folk føler både frykt og forbannelse. Mange vil nok blande sammen IS, Syria og flyktninger. Hvilke politiske konsekvenser dette for over tid blir svært interessant å følge med på, sier Røvik.

Tøffere tone

Han er tydelig på én ting: Terrorangrepet gjør det vanskeligere for dem som ønsker en mer liberal flyktning- og asylpolitikk.

- Politikerne som fremmer dette synet får ikke bedre vilkår, for å si det mildt. Jeg tror angsten som nå skapes blant folk flest vil kanaliseres i retning av en strengere og tøffere løsning på flyktningsituasjonen. Vi vil nok se at det blir et ekstra gir i den retningen som opinionen har tatt de siste ukene, sier Røvik til Nordlys.

-

TERROREKSPERT: Jan Oskar Engene ved Universitetet i Bergen.

TERROREKSPERT: Jan Oskar Engene ved Universitetet i Bergen.

Slik klimaet blir nå fremover kan det bli ropt på de tøffe grepene. Og det kan bli øredøvende, legger han til.

Også Lars Gule, terrorismeekspert og førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, tror terroren i Paris vil påvirke hvordan vi håndterer flyktningkrisen.

- Dessverre tror jeg det blir i negativ retning. Det er alt for mange som ikke skiller mellom flyktninger og ekstremister og mener alle er av samme ulla. De er skrikhalser på sosiale medier og bidrar til at fryktnivået i samfunnet skrus opp, mener Gule.

Derfor de flykter

Terroreksperten kommer med én viktig påminnelse:

- Det er jo på grunn av terror at folk flykter fra Syria og Afghanistan i utgangspunktet. De har levd med terroren i årevis, og angrep slik som i Paris har vært dagligdags for dem. Det er naturlig at de søker seg til en tryggere livssituasjon.

- Tror du noen partier vil slå politisk mynt på Paris-angrepet?

- Nei, det tror jeg ikke. Det blir ikke en del av statsrådenes retorikk. Men det finnes jo lokale tillitsvalgte som åpenbart ikke unnslår seg fra å bruke de mest tragiske situasjoner til å slå mynt på. Enkelte har en fremmedfiendtlig agenda og ikke alle er like diplomatiske, svarer Gule.

Hvis vi reagerer på en måte som skaper økt frykt og hat i våre samfunn, skaper vi den polariseringen som terroristene ønsker å oppnå

Lars Gule, terrorismeekspert

Han minner om hva som er terroristenes målsetting: Å så frykt, tvil og kløfter mellom befolkningsgrupper.

- Hvis vi reagerer på en måte som skaper økt frykt og hat i våre samfunn, skaper vi den polariseringen som terroristene ønsker å oppnå. De ønsker å rette frykt og redsel fra majoriteten mot minoritetene. Det vil gjøre det lettere for dem å rekruttere ubefestede mennesker fra disse gruppene, sier Gule.

Mer overvåking

Terrorforsker og førsteamanuensis Jan Oskar Engene ved Universitetet i Bergen tror et resultat av fredagens angrep i Paris vil bli mer overvåking.

- Det er et mønster man ofte ser. Det skjedde etter Madrid, London og i Norge etter 22. juli. Det blir anledninger for overvåking og de fleste europeiske land har gått ganske langt i den retningen, sier Engene.

- Men overvåking og etterretning har ikke klart å forhindre to terrorangrep i Paris på ett år?

- Nei, men kan jo stille spørsmål ved om det virker når Frankrike, hvor politi og etteretning har vide fullmakter, ikke klarer å avverge et så enormt angrep. Det er spesielt at ingen har kommet i politiets søkelys i løpet av planleggingsfasen, sier Engene.

Lars Gule håper imidlertid at europeiske myndighetene ikke bruker terrorangrepet i Paris for å øke overvåkingen av egne innbyggere.

- Det er med på å undergrave vår alles frihet. Og slikt sett går man terroristenes ærend, i den forstand at landene våre utvikles til kontrollsamfunn, mener han.

Heller ikke UiT-professor Kjell Arne Røvik vil ha mer overvåking og kontroll.

- Det koster enormt mye. Det er jo bare å kjøre ut på Langnes, så ser man hvor omfattende sikkerhetstiltak som er blitt implementert etter angrepene mot USA 11. september, sier han.

Likevel er Røvik optimist på vegne av Europa.

- Angst og tilspissede politiske fronter er ikke noe vi ønsker i et fritt samfunn. Det vi opplever nå er uhyggelig, skremmende og utrivelig, men angsten pleier å gå over. De vestlige demokratiene har en kolossal kapasitet og evne til å overleve og håndtere vanskeligheter.

Artikkeltags