Til minne om Finn-Normann Løvdahl.

23 år gammel kom Bodø-gutten Finn-Normann Løvdahl flyttende til Gruben med sin kone Karin og to små døtre. Året var 1963. Etter lærerutdanning i Bergen, med valthorn som hovedinstrument, ble det en kort periode som lærer på vestlandet. Trondheim Symfoni-orkester tilbød jobb som hornist, men det var jernverksbyen Mo i Rana som ble familiens tilholdssted i noen år og som fikk nyte godt av en dyktig lærer, fremragende musiker og musikkformidler.

Hans musikalitet ble tidlig lagt merke til, der han utfoldet seg ikke bare på pianoet, men også som hornist i det som den gang het Bodø Folkeskoles Guttemusikkorps. Talentet var udiskutabelt, og det var naturlig at musikken ble sentral i hans videre utdannelse og virke.

På Mo ble han av både Karin og sin svigerinne oppfordret til å starte et kor. Og slik ble det. Høsten 1964 dannet han koret som etter en intern idejakt fikk navnet Con Brio (Med Glød). Det ble opptakten til en positiv opplevelse ikke minst for de mange sangere som i løpet av årene figurerte i protokollene, og som alltid vil være Finn-Normann stor takk skyldig for hans dyktige og inspirerende innføring i musikkens verden.

En viktig begivenhet for Finn-Normann og ikke minst det unge koret var invitasjonen til Pro Musica-festivalen i Umeå sommeren 1965. Sentral i Pro Musica- bevegelsen sto tidligere domorganist i Berlin, Gerhard Dornbush, da leder av svenske Rikskøren, som tilrettelegger for kulturkontakt over landegrensene. I Umeå fikk Con Brio, som med seg i bagasjen hadde et stort utvalg norske folkeviser, oppleve korsang på et høyt nivå. Ved siden av Rikskøren møtte vi også et kammerkor fra Berlin. Deres dyktige og karismatiske dirigent Helmut Barbe ble Finn-Normanns livslange venn. Det var med stor entusiasme at Con Brio startet opp sin neste sesong, Umeå hadde vært en skikkelig vitamininnsprøyting. Kvalitetsmålene var flyttet opp, repertoaret ble utvidet og flere konserter ble avhold.

Så valgte Finn-Normann og familien å flytte til Bodø. Hva med Con Brio? Det var i høyeste grad hans kor og hans prosjekt. Løsningen ble at kormedlem og venn Olav Neeraas overtok den ukentlige instruksjon. Dirigenten selv «pendlet» over Saltfjellet ca. hver 4. helg og ledet intense helg-øvelser og/eller konserter. Etter som han alltid kjørte egen bil begynte han å fylle på med interesserte sangere. Slik utviklet han etter hvert en gruppe i Bodø, og man kunne nå veksle med helg-øvelsene. Ved slike anledninger bodde kormedlemmene hos hverandre. Det ble en sterk forbrødring tvers over fjellet. Det betydelige antall korister gjorde også at Con Brio og Finn-Normann etter hvert kunne påta seg de store oppgaver. Reisen med Finn-Normann skulle føre oss inn i et dypdykk i den omfattende og allsidige norske og europeiske korlitteratur.

Det vennskapelige forholdet til Helmut Barbe og hans kor førte til reiser og felles konserter både i Berlin og her hjemme i Norge. Det gjorde sterkt inntrykk for oss medlemmer å reise til Vest-Berlin gjennom datidens Øst-Tyskland. Det ble også flere turer til Sverige – til Pro Musica-festivaler og kurs. På Finn-Normanns initiativ arrangerte Con Brio i 1972 Pro Musica-festival i Bodø.

I påsken 1976 skjedde det noe stort. Finn-Normann dirigerte kor, orkester og solister i fremføringen av Brahms Requiem. På Mo og i Bodø. For oss kormedlemmer ble dette et minne for livet. Og publikum og presse var entusiastiske. Konsertene her nord ble også lagt merke til i Trøndelag: Koret ble av Trondheim Symfoniorkester invitert til å fremføre Brahms Requiem i Nidarosdomen året etter.

Etter hvert kom også Mozarts Requiem og Verdis Requiem på repertoaret. Og det ble nytt møte med Trondhimsymfonikerne i Nidarosdomen.

Men Finn-Normann ga seg ikke med dette. Con Brio fikk utlevert notene til Handels Messias – hele verket. Sammen med orkester og solister tok det over 3 timer å framføre oratoriet. En kulturell maraton med 120 sangere og musikere på podiet. Og som vanlig ledet han framføringen av dette formidable verket med inspirerende og stø hånd.

Året etter, i 1985, mottok Con Brio Sparebankprisen i Nordland.

Å være medlem av Con Brio var krevende. Et omfattende stoff skulle øves inn, reiser, helg-øvelser og konserter skulle avvikles. Etter hvert medførte dette en viss slitasje og avskalling i Mo-gruppen, det kostet både for den enkelte og for deres familie. Samtidig, på slutten av 80-tallet, spøkte det for hjørnestensbedriftene i Rana, og det bredte seg betydelig uro og usikkerhet i lokalsamfunnet. Da den mangeårige instruktør på Mo i Rana forlot byen i 1988 var det også slutt for Mo-gruppa. Men Finn-Normann og Con Brio fortsatte sin virksomhet med base i Bodø. I 1989, mottok han og koret Nordland fylkes kulturpris. De tidligere medlemmer på Mo følte nok dette også som en anerkjennelse for sin innsats, men prisen var først og fremst en hyllest til dirigenten gjennom 25 fantastiske, travle, utfordrende, men givende år.

Finn-Normann var lektor i musikk ved Lærerhøgskolen i Bodø, og karakteriseres som både kunnskapsrik og kvalitetsbevisst. Tidligere studenter, musikere og korister har gitt uttrykk for betydningen av å møte ham gjennom musikken. Noen er senere blitt profesjonelle utøvere. Han var en myndig, men inspirerende korleder. «En dirigent må være autoritær» sa han i et intervju i avisen, men han maktet å se den enkelte korist.

Con Brio lever videre, om enn i et annet format. Finn-Normann trakk seg ut av dette sitt store prosjekt, men dirigerte senere både Vesterålkoret og Bodø kammerkor. I en periode dirigerte han også Bodø Harmonimusikk.

Han mistet sin kjære ektefelle Karin så alt for tidlig, men etterlot seg samboer og tre voksne barn da han gikk bort 18. september 2022, nær 83 år gammel.

I dyp takknemlighet lyser vi fred over Finn-Normann Løvdahls minne.

På vegne av gamle Con Brio-korister i Rana og Rognan

Olav Neeraas