Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Rett før jul ble den første vaksine-sprøyta satt. På nyttårsaften skålte kohorter rundt om i vårt landstrakte land for at uåret endelig var over. Vi kjente på et gryende håp om at dette er starten på slutten.
Viruset tar dessverre ikke hensyn til om vi skriver 2020 eller 2021. Bare tre dager inn i det nye året blir optimismen satt på prøve. Regjeringen innfører nasjonal skjenkestopp og rødt nivå på skolene. Studentene må holde seg hjemme, og vi får de strengeste sosiale anbefalingene siden nedstengningen i mars. Så langt er 2021 skuffende likt 2020 – det samme hjemmekontoret, de samme teams-møtene, og et begrenset sosialt liv.
Selv om vi nå ser starten på slutten, så kan det bli en lang og krevende siste etappe, spesielt for de bransjene som er hardest rammet av pandemien.
Serveringsbransjen er blant de som har båret de tyngste byrdene i den nasjonale dugnaden. Regjeringen stenger nå tappekranene Norge rundt i to uker. Hva hvis skjenkestoppen strekker ut i tid? Det er bare å se til Oslo og Bergen for hva som skjer hvis dette blir langvarig. NHO og Virke har lenge varslet at de frykter et ras av konkurser.
Det er full forståelse i bransjen om at liv og helse må komme først. Men drastiske tiltak bør gå hånd i hånd med krisehjelp, eller i det minste en forsikring om at hjelpen er på vei. Serveringsbransjen er en viktig arbeidsgiver hvor mange har sitt første møte med arbeidslivet. Dette er en bransje hvor konkurransen er hard og marginene små. Etter et svært krevende år er det ikke mer å gå på.
Når journalister og opposisjonspartier utfordrer regjeringen på hva de skal gjøre for å hindre konkursras i utelivet kommer det ingen klare svar. Igjen sitter bedriftseiere med en følelse av å være i fritt fall, uten å vite om de vil bli fanget av et sikkerhetsnett.
Restauranter og barer ønsker å holde sine ansatte i jobb. Langvarig permittering går ut over arbeidsmiljøet, og gjør at bedrifter risikerer å miste verdifull kompetanse. Her spiller heller ikke regjeringen på lag. Nå åpner snart søknadsportalen for regjeringens nye kompensasjonsordning for næringslivet. Denne ordningen er rigget slik at det lønner seg å permittere ansatte, og holde omsetningen nede.
Ett utested i Rana stenger dørene og permitterer 11 ansatte, men Vegar (31) og Robin (36) vil forsøke å holde dørene åpne: – Ingen kan holde på sånn her i restaurantbransjen til evig tid
Allerede i mai advarte Finansdepartements ekspertutvalg om negative effekter av kompensasjonsordningen. Ekspertene anbefalte endringer slik at man i større grad gir insentiver til økt sysselsetting, og i mindre grad til redusert omsetning. De har til og med laget ulike forslag til hvordan dette kan løses. Løsningen ligger der – men den har ikke blitt brukt. Den nye kompensasjonsordningen som nå blir tilgjengelig er laget over samme lest som den forrige – med de samme negative insentivene. Regjeringen sier de ønsker å holde folk i jobb og hjulene i gang. Men i praksis så straffes restauranter som holder ansatte i jobb, selv med færre kunder i lokale og skjenkestopp.
Oppå dette må bedriftene nå selv betale for ti dager av permitteringstiden. I den tidlige fasen av pandemien var det bare snakk om to dager. Hvordan det skal være enklere for serveringsbransjen å betale mer nå under smittebølge nummer tre er helt uforståelig.
Regjeringen har sagt at målet med krisepakkene er at levedyktige bedrifter skal overleve pandemien. Nå trenger serveringsbransjen hjelp til å holde seg flytende. De trenger også forutsigbarhet og trygge rammer. Tilliten til at regjeringen faktisk ønsker at bransjen skal klare seg gjennom pandemien er tynnslitt.
Til tross for at det nye året har kommet skeivt ut fra hoppkanten, så tviholder jeg på optimismen. For dette vil gå over. Vaksinen er på vei, og resultatene er lovende. Vi har også mye å være takknemlige for. Sammenlignet med andre land har myndighetene våre i stor grad klart å holde pandemien i sjakk. Helsevesenet vårt er ikke overbelastet, og vi har relativt lave dødsfall per innbygger. I tillegg har Norge økonomiske muskler nok til å gi store krisepakker til hardt rammede næringer. Nå gjelder det å sikre at vaksinen vinner kappløpet mot det enda mer smittsomme, muterte viruset. Men hvis vi ikke samtidig sikrer arbeidsplasser og et levedyktig næringsliv, så vil det koste oss dyrt i andre enden. Vi risikerer høyere arbeidsledighet. Vi risikerer å miste hjørnesteinsbedrifter og møteplasser. Vi risikerer faktisk å miste pulsen i byen vår.
Erna må gjerne be permitterte om å finne seg nye jobber. Det kan være hun må gjøre det samme
I mars i fjor sa Erna Solberg, «Vi er villige til å gjøre alt som trengs, og i samarbeid med Stortinget bruke de pengene som er nødvendig, for å sikre folks jobber og bedrifter. Store som små».
Jeg savner denne versjonen av statsministeren vår. Mitt nyttårsønske er at statsministeren gjentar dette budskapet – og fjerner all tvil om at regjeringen skal gi næringslivet nødvendig støtte så lenge det trengs.
Heldigvis har folk i Ranaregionen stilt opp – dere har handlet lokalt og spist lokalt gjennom hele pandemien. Nå er det flere serveringssteder som holder åpent - mot alle odds. Det sier alt om dedikasjonen disse menneskene har for sitt fag og sine ansatte. Vi skal gjøre det vi kan for å påvirke nasjonale myndigheter. Noe kan vi heldigvis også gjøre selv. Mens vi venter på Erna - legg til “spis lokalt” i lista over nyttårsforsetter og bestill take-away med god samvittighet. Det betyr mer enn du aner.