Du må ikke være tenåring for å relatere til disse ordene. Derfor relaterte også både unge og voksne publikummere vi snakket med etter premièren til det NT Ungs Ord mot ord tar opp i den en time lange forestillingen som senere skal presentere Mo i Rana og Nordland Teater under DUS (den unge scene) på regional festival Nordland 24. og 26. mars.
SE BILDENE: Kom fra nord og sør for å se de unge: – De er jo framtiden
Det er flere tema som berøres i det som NT Ung selv kaller for En hverdagshistorie som mange unge kjenner igjen, fortalt med fargerik penn. Noen tema følger hele forestillingen, noen dropper innom handlingen som små avstikkere uten at vi av den grunn kommer på avveie. For et ungt og samkjørt ensemble, i regigrepet til Kristin Jørgensen, balanserer seg fint gjennom manuset til den 16 år gamle Ameli Erika Scherm Eikner.
Det handler om ungdommens råskap og sårhet, hvor vanskelig det kan være å gjøre rett og barrikadere seg imot gruppepress når du samtidig har et sterkt ønske og behov for tilhørighet og fast grunn under føttene. Både unge og voksne kan kjenne på hvor vanskelig det er å ta standpunkt, stå opp for en svak, skille løgn fra sannhet og tørre ta sin egen vei og velge den ut fra egen moralsk overbevisning.
Dine valg kan få konsekvenser for status og posisjon i et samfunn der ytre staffasje vekter smått gir inntrykk av å vekte tyngre enn de indre grunnverdier. Da kan det fort bli fristende også å retusjere selve virkeligheten for å få den til å passe bedre inn i det handlingsforløpet vi helst ser vårt eget liv skal få. Selv 20- 30- og 40-åringer med sans for status har vel opplevd det?
De unge av i dag opererer på andre, digitale, arenaer enn flere av de eldre generasjonene i salen gjorde. Men også de ble likevel nokså sikkert konfrontert med flere de samme, vanskelige, valgene i sin oppvekst - ja, i sitt voksenliv for den saks skyld. Likevel er det vanskelig å komme unna at sosiale medier er skumlere, mer brutale og gir spredningen av sladder og antakelser uant fart og omfang.
Når livet ditt havner i tastetrykkene og algoritmene kan det være fullstendig ødeleggende for nåtid og all framtid. Det er særdeles utfordrende, ofte umulig, å kontrollere sin hverdag når noe fatter fyr digitalt. Da er "damage control" som det sies i stykket, en øvelse ingen er i stand til å beherske.
Helene (17) og Tjibbe (18) opplever både myter og stereotypier rettet mot det de holder på med: – Tenker bare at det er trist at de føler seg så usikre
Tilbake til Ord mot ords vaskeseddel som i korte trekk beskriver handlingen slik:
Det er sommer, det er fest, og alt er nytt. Ny skole, nye folk, Eva og venninnene får henge med de kule, inviteres på fester som teller. Men så skjer det at en av de som alle vi henge med tar seg til rette på en fest der Eva er mer enn full. Det er i alle fall Eva sin fortelling. Men er det sant det hun sier?
Det skjer et overgrep (velger undertegnede å tro ut fra overlevert informasjon og dialog). Men kan et overgrep unnskyldes og kan det rangeres som lite nok til at det er akseptabelt å feie det under teppet for å bevare gjengdynamikken, feelgooden i vennskapene, hverdagene og neste helgefest? Hva er en ekte venn og hvor mye kan og skal et vennskap tåle? Når noe skjer og du har vært stupfull, har du da selv ansvar for at det skjer et overtramp?
Forestillingen stiller mange spørsmål, gir muligens noen svar og retninger, men lar publikum i hovedsak oppleve mye av det samme som ungdommene på scenen. Stykket prakker ikke på deg en endelig fasit, men utfordrer publikum til selv å velge og ta stilling, selv om noen tydelige ledetråder sier en del om hva og hvem stykket selv tror på.
Scenografien er enkel. Vekslinger mellom lys og mørke, som det jo også dette handler om, og den sceniske sparsommeligheten gir ungdommene rom for å ta plass og de må bare levere der i spotlightet og har ikke så mye de kan gjemme seg bak eller avlede oss med. Som sikkert på mange måter gjør det hele skumlere og mer krevende for unge skuespillerspirer. Det går stort sett veldig bra.
Mørkt opplegg dette, jovisst, men Ord mot ord våger også å mikse inn en del lys og letthet, og de humoristiske sekvensene gis oss en pause fra all dritten. Kanskje er det de pausene hovedkarakterene Eva og Viktor, spilt av Helene Swan-Myrvang og Tjibbe Heijnis, på hvert sitt vis etter hvert håper at de skal få.
Sannhet og løgn, press og kontroll og veivalg er tungt førende tematikk, men vi er innom dette med gjengens generelle kraft og avmakt, de vi kan oppfatte som samfunnets og omgivelsenes krav om det perfekte utseende, prestasjonsjag, ensomhet og annerledeshet, hvor fristende lettvinte løsninger er på kort sikt og hvor fatalt det kan bli for våre nære om vi ikke våger å være sterke og definere oss bort fra popularitetskulturen.
Rugekassa kalles NT Ungs nye scene og øvingslokaler. Det ruges ganske greit der kan det se ut til, selv om vi så snev av litt premièrenerver og skjønnhetsfeil her og der. Heldigvis. Generasjon perfekt kan ha godt av å tåle noen feilsteg. Å lære og takle det ufullkomne kan det ligge mye lykke og selvfølelse i. Også det lærte forhåpentligvis NT Ung oss litt mer om, og unge stemmer beviser her at de er i stand til å skape voksen refleksjon rundt hva som skjer når du mister kontrollen over din egen historie og noen stjeler fra deg den du var og skulle bli.
Til slutt kan vi også trekke fram Rosa Kawa som et spennende og ungt, nytt scenisk bekjentskap. Sterk og naturlig i all sin forsiktige kulhet. Og snais lydteppe, Herr August Næss Jørgensen. Men først og fremst serverer de kollektivt til stående denne premièren som de nok rekker å heve enda et hakk eller to før de med god grunn kan reise rakrygget til DUS i slutten av mars.
Vinterlysfestivalen 2023
- Vinterlysfestivalen 2023 pågår i syv pluss to dager i februar, både i Mo i Rana og Bodø. 11. til 17. februar i Mo i Rana, og 22. og 23. februar i Bodø.
- Dette er Vinterlys nummer 23, årets bærende tema er Ibsen og årets Vinterlysprofil er Ibsen-nerd Linda Mathisen, en av teatrets egne skuespillere. Årets Vinterlyskunstner er Mikael Persbrandt, også meget kjent skuespiller.
- Festivalgeneral Wenche Bakken tenker også stor bredde og det blir forestillinger, foredrag og sekvenser med fokus på skeiv kjærlighet, seksuelt misbruk, klima, psykisk helse, demens, filosofi og norrøn mytologi. Noe er selvsagt også bare ren underholdning og frislepp av latter og livsglede.
- Som vanlig er det mye å velge i for barn- og familier og flere gratis arrangementer. Det er også fokus på oppsetninger som retter seg mot unge og unge voksne. Lunsjteatrene er som de pleier med, og det er også sofa-samtalene med teatersjef Birgitte Strid som skal snakke med kjente navn som Marie Blokhus og Ellen Horn. Også festivalgeneralen Wenche Bakken skal i sofaen, med Dora Thorhallsdottir.
- Du kan få med deg både urpremièrer og premierer i løpet av festivaldagene: Nordland teaters egen vårsatsing Når vi døde vågner tar utgangspunkt i Ibsens siste drama og konflikten mellom kunstnerskap og nære relasjoner. Stykket har premiere 11. februar under Vinterlys og skal deretter turnere i Nordland. Teatrets Sissel Brean og tidligere teateransatt Andreas Kolstad har sammen med Syver Olstad premiere på Spurv på en snor som tar utgangspunkt i Leonard Cohens lyrikk (premiere 14. februar). Denne erstatter Blondiner, børst og bråk med Sissel Brean og Stig Bang. Iren Reppen tolker Terje Nilsen sammen med Håvard Langås Bendiksen og Johannes Winther Farstad i forestillingen Terje Nilsen altså (urpremière 15. februar), NT Ung setter opp Ord mot ord, den representerer også Mo i Rana og Nordland Teater under DUS (den unge scene) på regional festival Nordland 24. og 26. mars (premiere 15. februar).
- Festivaltog og åpning er 11. februar, men Fransk aften 9. og 10. februar inngår også som del av festivalen. Festivalens siste forestilling er Fluffers fredag kveld 17. februar. Dette er et band spiller coverlåter så vel som egenkomponert materiale.
- Publikumsvinnere av året er blant andre Dora Thorhallsdottir – Overganger, Terje Nilsen altså og The young suffering ensemblene. Trygve Hoffs minnespris deles ut under festivalen.
- Flere scener/arenaer tas i bruk. Selvsagt teatrets hovedscenen, Black Box og Teaterkafeen, Teaterparken og Rugekassa, men også Vitensenteret, Kammersalen, Kinoteatret og Rana bibliotek.
Relaterte saker:
Når Thomas (34) går på scenen er det med et tema de færreste våger å si noe om: – Det er krevende å ta imot som publikum
SE BILDENE: Folkeliv på lunsjteater med god suppe
