Når Anna fra Tromsø legger seg starter skrekkscenarioet: – Jeg hører han nærmer seg, og prøver å skrike etter hjelp

Hun vet hun er alene i huset, men hører knirking i trappa og ser skikkelsen av en mann komme inn på soverommet. Anna Silje Danielsen er hardt rammet av lidelsen søvnparalyse.

Hun vet hun er alene i huset, men hører knirking i trappa og ser skikkelsen av en mann komme inn på soverommet. Anna Silje Danielsen er hardt rammet av lidelsen søvnparalyse. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

De fleste opplever søvnparalyse en eller annen gang, men Anna må leve med lidelsen resten av livet.

DEL

[Nordlys] Det er natt. Du ligger i senga, og venter på at søvnen skal ta deg. Prøver å lukke øynene. Plutselig kjenner du kroppen lammes, og en følelse av frykt kommer snikende oppover ryggmargen. Du vet du er alene i huset, så hvorfor hører du fottrinn? Døra begynner å knirke. Glir sakte opp. Hjertet banker fortere.

Da ser du det. Du vet at han kommer. Silhuetten av en mann står i døråpninga, og sakte kommer han gående mot deg. Han har hatt. En fiskerhatt, kanskje. Mannen kommer nærmere. Du vil skrike, men klarer det ikke. Klarer ikke åpne munnen, ikke bevege deg. Du får ikke ut en lyd.

Det er bare et mareritt? Nei. For Anna Silje Danielsen (21) fra Tromsø har dette vært virkeligheten nesten hver natt. Hun lider av søvnparalyse.

Kroppen lammes

Søvnparalyse er en lidelse som de aller fleste vil oppleve på et eller annet punkt i livet, men mest sannsynlig kun én eller to ganger. For Danielsen har det imidlertid vært perioder der hun har fått anfall to-tre ganger per natt.

– Det betyr rett og slett at når jeg skal sovne, lammes kroppen. Jeg kan gjerne sovne fort, men det er som at jeg er våken i hodet, men kroppen sover, sier hun.

Man skulle ikke tro at eieren av den blide stemmen som snakker har opplevd skrekkscenarioer kveld etter kveld. Hun har sett den samme mannen siden hun var liten.

– Jeg har faktisk prøvd å forske på om det er noen jeg vet hvem er, eller som jeg husker. Men det har vist seg at det er flere andre som drømmer om akkurat samme figur. Det er kjempeekkelt!

- Jeg kan gjerne sovne raskt, men det føles som om  jeg er våken i hodet mens kroppen sover, sier Anna Silje Danielsen. Foto: Ola Solvang

- Jeg kan gjerne sovne raskt, men det føles som om jeg er våken i hodet mens kroppen sover, sier Anna Silje Danielsen. Foto: Ola Solvang

 

Får panikk

Hun har bodd alene i fire år, og vet at ingen andre er i huset. Likevel har hun i perioder vært redd for å legge seg.

– Jeg kan høre at døra vippes sakte opp, og det virker så sykt ekte. Huset jeg bor i er på tre etasjer, og når jeg får anfall hører jeg det knirker mye og at noen nærmer seg. Da vil jeg rope etter hjelp, men får ikke ut en lyd. Gjerne slutter det ikke før han står like over ansiktet mitt, og da våkner jeg enten i full panikk mens jeg skriker av full hals eller så blir alt svart, sier hun.

Det er tydelig at 21-åringen har levd lenge med dette. Det er ingen triste miner å spore i stemmen, selv om hun forteller om et scenario som ville fått selv de tøffeste av oss til å skjelve i knærne. For henne er det sånn livet er.

Turde ikke legge seg

For et halvt år siden hadde hun det hun kaller en «ekstremperiode», og da turde hun ikke legge seg. Hun har imidlertid begynt å kunne kontrollere lidelsen i større grad enn før.

– Jeg vet det skjer hvis jeg ligger på rygg. Da kan jeg kjenne at lammelsen kommer, så må jeg bare forte meg å stå opp av senga og gå meg en runde eller kanskje spise litt.

– Kommer det tilbake igjen etterpå?

– Bare hvis jeg legger meg i samme stilling. Nå sover jeg bare på sida, sier hun og ler.

Ingenting å gjøre

Danielsen vet ikke hvorfor akkurat hun har en så ekstrem form søvnparalyse. Ingen andre i familien sliter med det samme, og søsteren har opplevd det én gang. Som mange av oss kommer til å gjøre i løpet av livet.

– Jeg har pratet med helsepersonell om det, for på et punkt var jeg jo redd for at jeg var syk. Jeg har opplevd det så mye mer enn normalt, det er helt vilt. Men det er tydeligvis ikke noe man kan gjøre, sier hun.

Gode søvnrutiner er en av anbefalingene for å bøte på problemet, men der har hun ikke så mye mer å hente. Rutinene er allerede på plass.

– Blir nesten flau

Hun forteller at det har blitt mye leting på nettet etter en forklaring på problemet. Der har hun funnet mange andre som sliter med samme opplevelser, men beskriver dem forskjellig.

– Det er mange jeg føler er litt overdramatiske. Av og til blir jeg nesten blir flau over å si at jeg har det. Det er også noen som har et litt rart syn på det. Som sier jeg er hjemsøkt eller at vi ser ånder.

– Tror du det?

– Nei. Jeg er kanskje litt overtroisk av meg, men jeg tror rett og slett dette har noe med psyken å gjøre. Jeg merker at det blir sterkere i stressende perioder, der jeg har mye å tenke på, forteller hun.

Fin periode

For tiden går det veldig bra med Danielsen, som jobber som snekker og i klesbutikk. Hun forsikrer om at hun har anfall mye sjeldnere enn før, og utbryter optimistisk:

– Jeg er inne i en fin periode. Nå skjer det kanskje bare en gang i uka!

Ja ... det var jo lite?

– Haha, det er mye mindre enn før i alle fall. Hadde jeg jobbet fulltid i de periodene det sto på som verst, tror jeg nok det hadde vært et problem. Men nå har jeg snakket så mye om det, og prøvd å finne ut hva det kommer av, at jeg har lært å kontrollere det litt bedre.

Håp for framtida

I september fortalte hun om samme problem i KK, og opplevde en storm av henvendelser fra folk som delte samme lidelse. Blant dem var en professor som kom med noen tips.

– Han sa at disse anfallene bare varer i rundt ti sekunder. Det var overraskende, for jeg føler jo at jeg ligger der og sliter i flere timer. Så nå har jeg begynt å følge rådet han ga meg, og telle til ti hver gang det skjer. Da skal jeg kunne se at jeg aldri kommer meg til et tosifret tall.

Det har hun ikke mestret helt enda.

– Men jeg håper jeg får det til. Eller, nei. Jeg tror jeg kommer til å få det til.

Ekspert: – Antakelig endring i gener

Til KK uttaler Per Egil Hesla, nevrolog ved EEG-laboratoriet i Oslo, med spesiell kompetanse innen faget søvnsykdommer, at det er spesielle gener som styrker muskelaktivitet under søvn, og at man antar at det er en endring i genene, som igjen fører til at noen opplever fenomenet søvnparalyse.

Søvnparalyses utbedringer har ikke vært godt dokumentert tidligere, skriver forskning.no i 2011. Da kom det en ny undersøkelse som viste at omtrent åtte prosent av mennesker vil oppleve dette én eller flere ganger.

Det er når den som sover har falt i dyp søvn – drømmesøvn også kjent som REM-søvn – at søvnparalyse kan oppstå. Alle som sover er muskelparalyserte. Når en person som har søvnparalyse våkner, fortsetter muskellammelsen, selv om man er våken.

– Søvnparalyse forekommer når denne lammelsen løser seg fra REM-søvn der den hører hjemme, og opptrer i våken tilstand. En person med søvnparalyse vet at han/hun er våken, men det er umulig å vokalisere eller bevege muskelapparatet slik som vanlig, forklarer Per Egil Hesla til KK.

Opplevelsen kan være skremmende, men er ikke farlig.

– Dette er en del av narkopleksi-syndromet, noe som ble mye omtalt i forbindelse med svineinfluensaen i 2009. Denne vaksinen ødela hypokretin-celler i hjernen, så det ser ut til at hypokretin er koblet opp med søvnparalyse, sier han.

Artikkeltags