Gå til sidens hovedinnhold

Uansett hvem det blir, skal landets statsminister tenke på Mo i Rana når hun eller han tenker på Nordområdene. På framtidens batterier. På Nordområdenes eksportlokomotiv. På Norges viktigste industriregion i nord

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

OBS: Denne kronikken ble først publisert i papiravisa fredag 27. november.

I dag legger utenriksminister Ine Eriksen Søreide fram regjeringens stortingsmelding om Nordområdene. Den er sannsynligvis tom for løfter. Samtidig er den full av muligheter for Mo i Rana og Helgeland.

La oss begynne med fraværet av konkrete løfter: Er det grunn til å være skuffet over nordområdemeldingen?

Jeg mener nei. Statsministeren har brukt et halvt år på å skru ned forventningene. Hun har gang på gang minnet Nord-Norge om at en stortingsmelding ikke er et budsjettdokument. Det er et langsiktig retningsdokument. Et slags veikart, for ikke si sjøkart, om framtiden, med kompasskurs og langtidsvarsel.

Slik var det da utenriksminister Jan Petersen (2005) la fram den første nordområdemeldingen i norsk historie. Og slik var det da utenriksminister Jonas Gahr Støre (2011) fulgte opp med den andre nordområdemeldingen. Gode og viktige analyser av geopolitikk, klimautfordringer, naboskap med Russland og behovet for kunnskap og næringsutvikling i Nord-Norge.

Begge fikk kritikk for manglende løfter om veier og kaier og andre gode gjerninger for distriktene. At meldingene likevel har bidratt til å løfte Norges og i noen grad verdens blikk nordover er ingen overdrivelse. Det har vært godt nytt for nordlendingene. Vi så det blant annet ved at en rekke underliggende statlige etater etablerte egne nordområdestrategier – altså en egen vilje til å satse ekstra i nord.

Noe av det samme kommer til å skje i dagene framover. Mange av de hundrevis av mennesker som statsråder og byråkrater har møtt i arbeidet med meldingen vil være skuffet. Det ble jo bare fagre ord! Næringslivet vil nikke anerkjennende til fondet som ble lansert, men ellers la meldingen forbigå i stillhet fordi den ikke gjør noen forskjell. Og opposisjonen vil virkelig slå på stortromma: For lite og for sent!

Det er i de fem siste ordene over at det åpner seg en stor mulighet for oss i Mo i Rana, for ikke si hele regionen. For husk: Meldingen skal nå behandles i Stortinget. Det skjer i den siste sesjonen før et svært viktig stortingsvalg. Her blir det en kamp om å være best i nord! Løftene vil sitte løst. Både opposisjon og regjeringen vil konkurrere om velgernes gunst i de tre viktige fylkene Nordland, Troms og Finnmark, hvor viktige mandater er i spill.

Prosessen munner ut våren 2021 med en innstilling fra Stortinget. Det blir en sammenblanding av ord, vage løfter, konkrete løfter, ønsker og anmodninger om økt pengebruk.

Vi i Mo i Rana – med våre folkevalgte i spissen – bør ikke være tilskuere til denne høytidsstunden for politisk løfteproduksjon. Vi må være blant de fremste i køen blant alle de som vil skrives inn i Stortingets utkvittering av nordområde-meldingen:

Få tydeligere fram at Helgeland er i kjernen av nordområdene om vi snakker industri og eksport. Det meste som produseres i nord av råvarebasert industrivirksomhet, skjer på Helgeland. Vi er veien inn og ut av Nordområdene, på kjøl, på veien og med jernbane.

I Mo i Rana skal Norges første battericellefabrikk bygges til neste år. Fra Skellefteå i Sverige, hvor en tilsvarende fabrikk bygges, vet vi at de nå lykkes med å tiltrekke seg sørsvensk ungdom nordover. Det samme skal vi jobbe for i Mo i Rana. Lykkes vi vil vi øke verdiskapingen, og like viktig, øke antall nye innbyggere. Vi skal med andre ord bidra vesentlig til å forbedre demografiutviklingen i Nord-Norge.

Som det ubestridte industrielle tyngdepunktet i Nord-Norge skal vi være både et utstillingsområde og en foretrukken arena for nye etableringer. Våre lokale fortrinn, som tilgang på fornybar kraft og industrikompetanse, etterspørres av stadig flere internasjonale selskaper.

Statsminister Erna Solberg har på vegne av regjeringen garantert for en investeringsbeslutning om ny stor flyplass våren 2021. Det er sagt mange ganger før, men det at Mo i Rana og Helgeland kan koble seg på verden og verden koble seg på oss, vil medføre et «før og etter» for hele regionen.

Ingen vet hvem som blir statsminister fra oktober 2021. Det kan bli Erna Solberg. Det kan bli Jonas Gahr Støre. Det kan også bli Trygve Slagsvold Vedum.

Uansett hvem det blir, skal landets statsminister tenke på Mo i Rana når hun eller han tenker på Nordområdene. På framtidens batterier. På Nordområdenes eksportlokomotiv. På Norges viktigste industriregion i nord.

Og nettopp industrien er en nøkkel til mange av de utfordringene vi står overfor, i verden, i Norge og i Mo i Rana. Det foregår en omstilling av økonomien hvor fornybar energi skal ta over for fossil energi. Utviklingen går fortere enn mange er klar over, og utviklingen vil bare skyte fart framover. Klimaendringene lar seg ikke løse uten industrielle løsninger i stor skala. Verden trenger batterier, hydrogen, karbonfangst, miljøvennlig stål, materialgjenvinning, og alt det andre vi lager i dag og skal lage i framtida. Og alt dette er næringer som løftes fram som framtidens vekstnæringer, både fra næringslivet selv, EU og fra politikerne.

Når Stortinget skal behandle Nordområdemeldinga kan dette derfor ikke være en prosess som ender opp med smørbrødlister og valgløfter. Nord-Norge er rett og slett avgjørende for å løfte Norge inn i framtiden og industrien i Mo i Rana er en viktig grunn til det.

Det er mer enn nok å ta tak i for alle som vil Mo i Rana-samfunnets beste. Nå må vi se på hvordan vi skal spille på lag med Stortinget og regjeringen. Våre folkevalgtes konkurranse om velgerne i nord er egentlig en avgjørende syretest: Hvor mye er de villige til å forplikte seg – og hvor konkret blir det?

Ole M. Kolstad,
adm.dir. Rana Utvikling

Kommentarer til denne saken