Det verste er at alle ser helt like ut, alle unge jenter ser ut som en egen rase, og få av dem ser spesielt glade ut

Journalist Inger Gretasdatter tar for seg gleden ved å ha helårskropp, og leve med det, i Ukeslutt.

DEL

UkesluttVi lever alle daglig med et stadig økende kroppspress, da vi stilles foran valg hele tiden.Uansett hva vi finner ved oss selv som vi ikke er helt fornøyd med, har vi alltid et valg om vi ønsker å gjøre noe med det. Fikse på, rette på, fylle opp, suge ut, rette ut, forme og endre på. Hodet og følelsene våre fylles opp med et bilde av en fotoshop-kropp, og jakten på et perfekt ytre.

Nå er sommeren så vidt i gang, og vi jakter på sommerkroppen, og om vi ikke først har tenkt tanken selv, blir vi minnet på det i alt av media, med dietter, quick-fix og realityserier fullpakket av unge mennesker som ikke er tørre bak øra men allerede har rompa og leppene fulle av silicon og øyevipper så lange at det er umulig å bruke briller. Vi blir minnet på, at vi ikke er gode nok som vi er.

Det som har seget ned, det har seget ned. Det viktigste er å være trygg i seg sjøl

Det verste er at alle ser helt like ut, alle unge jenter ser ut som en egen rase, og få av dem ser spesielt glade ut. Så jakter vi på sommerkroppen da, slik at vi kan tørre å kle oss i bikini, når sola titter frem, for hvem våger vel å kle av seg å vise fram en helt normal menneskelig kropp. Hvem av oss tør vel å framstå ubesudlet av trening, fravær av faste lår og langt fra flat mage, pupper som henger og romper som sægger. Nei nå skal sommerkoppen på plass, og det fort som faen.

Det som har seget ned, det har seget ned. Det viktigste er å være trygg i seg sjøl, sier Mia Gundersen her om dagen når hun snakker om å bli eldre. Hva med helårskroppen, den du tross alt skal leve med hele året, den du skal stå trygt og stødig i, og som du skal være venn med hele året, uten å miste tillit og trygghet til? Er det ikke på tide å bli venn med deg selv hele året uten dette stresset om å ligne på noe annet eller andre, som visstnok er perfekt, og til hvilken pris?

Jeg sier ikke at det ikke er viktig å holde seg i form, ei heller sier jeg at alle som trener, slanker seg, fyller rumper og lepper, forlenger negler og vipper er dårlige mennesker uten selvtillit og ryggrad. Nei jeg sier ikke at de som står på tre måneder i året for å se smashing ut med bikini og speedo er teite.

Vi må lære at vi alle er forskjellige, å innse våre begrensninger

Jeg sier bare at det er viktig å trives og være fornøyd med seg selv hele året. Det er viktig å finne sin egen greie, hva man selv trives med og bestemme seg for at det er helt okey, og ikke hvordan man burde være og hva man burde gjøre for å passe inn. Og det er viktig også å innse at når man blir eldre er det mye i kroppen som forandrer seg, og at kropp også er genetikk.

Vi må lære at vi alle er forskjellige, å innse våre begrensninger, og heller fokusere på våre kvaliteter som mennesker. Jeg kjenner folk som trener som faen, som er over gjennomsnittet aktive, de er i 40-50-årene, de har hormoner som folk flest har, som endrer karakter, som også gjør at kroppen og dens funksjoner endrer seg, slik som unge mennesker i puberteten endrer seg, endrer også voksne, spesielt damer i overgangsalderen seg, også kroppen.

Det gjelder ikke for alle, men for veldig mange, da genetikk også kan spille en rolle, man har et stoffskifte som kan endre seg av forskjellige grunner, og kan resultere i at forbrenningen forstyrres. Dette kan også skje med yngre mennesker, slik at det også er nevnt.

Nå vil jeg henvende meg til oss som nå er rundet femti, og som man hører over alt, 50 is the New 30, eller 60 is the 40. Nei vi på femti år er ikke tredve! Det er viktig å huske, selv om tiden er annerledes og vi ter oss annerledes enn våre foreldre, sveisen en annen, klærne like så, vi er i gjennomsnittet mer aktive og vi har masse som hjelper oss å se yngre ut, hjelpemidler og diverse stæsj som bidrar, hvis vi ønsker det.

La oss skape en verden full av helårskropper som er glade i seg selv akkurat som de er

Jeg innrømmer at jeg selv har tatt meg i å synes at noen av mine jevngamle ser så gamle ut. Det fordi de har valgt å gå en annen vei enn andre, vet ikke, mulig de også har det bedre inni seg selv.

Det er ikke poenget mitt her, folk er folk, uansett hvordan de ser ut. Men det som er viktig er å fokusere på å ha det godt i deg selv, finn hjelpemidler som fikser toppetasjen og hjertet, om det er fysisk trening eller mentaltrening. Bruk stillas om du trenger og et sikkerhetsnett av venner og familie. Klatre oppover selvbildets stige, og prøv å ikke stoppe på veien opp der trinnene har en brist og muligens ikke bærer deg, trå forbi dem. Fortsett å klatre mot blå himmel og sol, der du kan sole deg i en helt kurant helårskropp som viser at du har ikke bare lever, men også har levd et liv. Et liv der kroppen din er puslespillet som har blitt til et vakkert bilde som åpenbarer seg på en himmel full av andre stjerner som også klarte det.

La oss skape en verden full av helårskropper som er glade i seg selv akkurat som de er, og som har det selvbildet som skal til for å bli oppriktig både mot seg selv og andre. Et selvbilde som er med på å gjør verdens galleri komplett og til en magisk kunstutstilling.

Fra å ha vært på et sted i livet der jeg ikke klarte å kle på meg selv fordi jeg var så usikker på om det ble bra nok, til å ha gått opp noen kilo, blitt noen år eldre, forleden tok på meg en badedrakt og viste meg foran flere mennesker jeg ikke kjente så veldig godt, og klarte å slappe av og var komfortabel, det gjør meg så stolt og så glad, ja til og med rørt over egen innsats til å stå stødig i meg selv. For sist jeg hadde framme badedrakten hadde jeg også tårer i øynene, men av en helt annen grunn.

Inger Gretasdatter

Artikkeltags