Å tilby husvære som en del av ei lusen lønn, er ikke uvanlig. På den måten sørger arbeidsgivere for å holde ei jernhånd over sine ansatte

RYSTET: Leder Tommy Rannov Nystad i Fellesforbundet Helgeland er rystet over historien til et kokkepar fra et EU-land, som i flere år har jobbet for luselønn ved en lokal restaurant. – Her er folk utnyttet fordi de ikke kan godt norsk og kjenner reglene i norsk arbeidsliv, sier han. Foto: Arne Forbord

RYSTET: Leder Tommy Rannov Nystad i Fellesforbundet Helgeland er rystet over historien til et kokkepar fra et EU-land, som i flere år har jobbet for luselønn ved en lokal restaurant. – Her er folk utnyttet fordi de ikke kan godt norsk og kjenner reglene i norsk arbeidsliv, sier han. Foto: Arne Forbord

Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

UKESLUTT60 kroner i timen, ville du jobbet for det? Svaret er et innlysende nei. Du ville ikke jobbet for det, jeg ville ikke jobbet for det og det ville heller ikke de fleste av oss. Likevel er det noen av oss som er tvunget til å gjøre det, for i det hele tatt å ha en jobb. Det er på ingen måte greit at arbeidsgivere utnytter mennesker ved grovt å underbetale dem. Men det skjer hele tida, og det skjer overalt – også her i regionen.

Nylig fortalte vi historia til et utenlandsk ektepar som gjennom flere år har jobbet som kokker ved en restaurant i Mo i Rana med ei timelønn på ikke mer enn 60 kroner.

Da de tok kontakt med Fellesforbundet med spørsmål rundt manglende utbetaling av feriepenger, ble de sporenstreks satt på gata

Og ikke bare det; de jobbet titimers skift seks dager i uka til 60 kroner i timen. Riktignok bodde de gratis i ei leilighet eid av arbeidsgiveren, men da de tok kontakt med Fellesforbundet med spørsmål rundt manglende utbetaling av feriepenger, ble de sporenstreks satt på gata.

Å tilby husvære som en del av ei lusen lønn, er ikke uvanlig i de delene av arbeidslivet som opererer på en måte som ikke tåler dagens lys.

På den måten sørger arbeidsgivere for å holde ei jernhånd over sine ansatte siden faren for å miste hjemmet sitt, garantert gjør at de færreste tør å si fra om kritikkverdige forhold. Forholdene vi beskrev i spaltene våre faller utvilsomt inn under betegnelsen sosial dumping.

Med sosial dumping menes særlig at utenlandske arbeidstakere som utfører arbeid i Norge, får vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norske arbeidstakere, for eksempel i form av belastende arbeidstidsordninger, slik vi så i tilfellet fra ranarestauranten.

Mange som kommer til Norge kjenner verken norsk språk, kultur eller arbeidsrett, men er desperate etter arbeid. Da er de i en veldig sårbar situasjon, sier Alexander Golding til Dagsavisen.

Og det er denne situasjonen uredelige arbeidsgivere grovt utnytter.

Golding er innenlandskoordinator i den katolske hjelpeorganisasjonen Caritas, som driver et informasjonssenter for arbeidsinnvandrere, og han forteller at de ser en økende tendens til at utenlandske arbeidstakere blir utnyttet.

Hver måned er senteret i kontakt med utlendinger som er utsatt for sosial dumping. Det kan være ved lave lønninger, manglende lønnsutbetalinger, oppsigelser på dagen eller uten grunn, kontrakter som ikke er verdt papiret de er skrevet på, eller manglende forsikring ved arbeidsulykker.

Ifølge Minerva kommer det i en høringsuttalelse fra Politidirektoratet fram rystende informasjon om hvordan personer som har søkt jobblykken i Norge, utnyttes på det groveste.

Med dagens lovverk står politiet ofte maktesløse

«Et eksempel er ved kontroll av vaskehaller, hvor de ansatte bor i vaskehallen, eventuelt hos arbeidsgiver. De har sine pass i behold, det foreligger ingen tvangselementer, men de får meget lav lønn, jobber lange vakter og må betale en stor andel av lønnen tilbake til arbeidsgiver i boutgifter. Disse forholdene rammes ikke av dagens regelverk ettersom det ikke er noe formidlingselement, men en direkte ansettelse.»

Uttalelsen er avgitt til et forslag fra Justisdepartementet om å stramme inn regler for utleie til arbeidssøkende. Med dagens lovverk står politiet ofte maktesløse.

Oslo politidistrikt opplyser at de ved flere anledninger har erfart at gjeldende lovverk ikke i tilstrekkelig grad verner utlendinger fra å bli utnyttet i Norge, skriver Politidirektoratet.

Det viser seg også at utlendingene selv er villige til å leve under uverdige forhold, fordi de ofte har et sterkt ønske om å etablere seg i Norge, og dermed godtar svært dårlige vilkår selv om det ikke er noe element av tvang, påpeker Politidirektoratet.

Og selv om det ikke er noe element av tvang i å jobbe for 60 kroner timen, betyr det selvsagt ikke at det er greit på noe som helst vis at mennesker utnyttes på denne måten.

Mens land som Finland og Island har tariffavtaler som gjelder automatisk som lov, har Norge nylig innført og tatt i bruk denne muligheten, foreløpig i noen få bransjer.

Det gjør det blant annet nå forbudt ikke å betale de som jobber innen hotell, restaurant og catering, som det utenlandske kokkeparet, gjeldende tariff.

Dette er ikke bra bare for ansatte, men definitivt også med tanke på en mer rettferdig konkurransesituasjon. Å skulle konkurrere mot uredelige arbeidsgivere som grovt underbetaler sine ansatte, er en håpløs øvelse.

En fornuftig øvelse er det å lovfeste minstelønn og å stramme inn på regelverk for utleie til arbeidssøkende, idet dette vil forebygge sosial dumping.

Jeg er sikker på at norske arbeidstakere ikke hadde godkjent å arbeide under denne typen kontrakt, sier Tommy Rannov Nystad som er leder i Fellesforbundet Helgeland.

Han er oppgitt over arbeidspraksisen til restauranten som grovt utnyttet kokkeparet. Det er jeg og, og det bør alle andre også være, for vi må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer oss selv. God helg.

Marit Ulriksen, sjefredaktør

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags