Gå til sidens hovedinnhold

Sumaya markerer seg nasjonalt på en måte som gjør at vi som bor i Nordland, er stolt av at hun er nordlending. Likevel utsettes hun for hatytringer på nett

Artikkelen er over 3 år gammel

I ukeslutt skriver nyhetsleder Toril S. Alfsvåg om jul, dine arme små, hatytringer på nett og Årets Bodøværing Sumaya Jirde Ali.

Ukeslutt Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Her kommer dine armer små sang vi, i kirka, på julaften. Jeg sang i alle fall det.

Jeg lille menneske forsto ikke hva disse armene var ute på egen hånd for, hva de hadde med Jesus i stallen å gjøre eller hvilket budskap de kom med i denne søte juletid. Jeg var en hjemflytta nordmann, som hadde språket inne, men som fortsatt manglet noen nyanser etter å ha bodd utenlands fra treårsalder.

Språk kan være en underlig greie. Jeg lar meg stadig fascinere av barn som, det være seg på grunn av flytting til nye land eller familietilknytning til andre nasjoner, klarer å skifte mellom to, tre og kanskje flere språk som det naturligste i verden. De tar det lett, fordi de ikke gjør det vanskelig. Å lære nytt som voksen, er ikke like enkelt for alle.

Sumaya Jirde Ali var seks år da hun kom til Bodø som flyktning fra Somalia, sammen med familien sin. I dag er hun 20 år og «Årets Bodøværing», stemt fram av Bodø Nus lesere. Hun var også en av ti kandidater til å bli årets nordlending, i regi av Avisa Nordland og NRK Nordland.

Fordi hun i 2017 har markert seg som forfatter med skarp penn og uredd samfunnsdebattant.

Det handler ikke om vi er enige eller uenige med Sumaya. Poenget er at hun markerer seg nasjonalt på en måte som gjør at vi som bor i Nordland, er stolt av at hun er nordlending. Denne unge kvinna har vokst opp i det norske samfunnet og er naturlig en del av det. Selv om hun og familien helt sikkert også ivaretar sin egen kultur og sine skikker. Det skulle bare mangle.

Disse etniske nordmennene ville hatt stort utbytte av å ta norsktimer hos Sumaya, er min klare anbefaling

 

For å si det sånn, da vi bodde i USA feiret vi norsk julaften, og mamma sørget for at det var pinnekjøtt til julemiddag. Vi snakket norsk hjemme og amerikansk ute, eller når andre ikke skulle forstå hva vi sa. Vi var stolt av våre røtter, men adopterte Thanksgiving som en viktig tradisjon også for oss. Vi var sikkert definisjonen på «lykkejegere», når jeg tenker meg om.

Men denne jenta som kom til fredsnasjonen Norge som flyktning, hun må gå med voldsalarm. Hun må tåle rasistiske kommentarer og hets, som bare har økt i styrke etter kåringen, ikke minst på Facebook-gruppa «Fedreland viktigst».

For eksempel: «Jeg synves egentlig dette er krenkende, over for oss Etnisk Norske att en Somalier blir hedret som mer ekte Norsk Bodøværing. Dette er rett og slett nedverdigende. Hva pokker er det for noen fjols som har funne på dette Skammelig». Eller denne: «Bare til aa spy av! BODOVARING FRA AFRIKA?» «vært mye sol i Bodø ser jeg

Disse etniske nordmennene ville hatt stort utbytte av å ta norsktimer hos Sumaya, er min klare anbefaling.

53 prosent av norske Facebook-brukere avstår fra å debattere på Facebook på grunn av den negative tonen i debatten. Og det er klart flest kvinner som trekker seg, ifølge en undersøkelse Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) nylig presenterte.

Ikke overraskende, er det saker innenfor integrering, religion og tro, flyktninger/migrasjon/asyl, terror og likestilling som skaper det største engasjementet.

Da er det bra at Samaya Jirde Ali holder stand. Det gjør også AUF-leder Mani Hussaini, som har opplevd å bli drapstruet på Facebook. I november i fjor ble en mann i 60-årene fra Sør-Helgeland dømt til 16 dagers betinget fengsel for å ha kommet med trusler og hatefulle ytringer mot Ap-nestleder Hadia Tajik. Venstres Abid Raja må også tåle hets og hatmeldinger.

Eller må han, de og vi egentlig det; tåle hets, hat og trusler uansett hvilken form de kommer i? Skal vi godta at «mørk i huden, går med hijab og er muslim» er grunn god nok til å sette sinnene i kok landet rundt?

For at offentligheta skal fungere, for at ytringsfriheta skal ha gode kår, er det vesentlig at befolkninga som helhet skal kunne delta. Dersom rasjonell frykt for å bli ydmyket eller utstøtt, får halvparten av befolkninga til å trekke seg unna debattene som pågår i kommentarfelt og sosiale media, så har vi et demokratisk problem.

For at offentligheta skal fungere, for at ytringsfriheta skal ha gode kår, er det vesentlig at befolkninga som helhet skal kunne delta

 

Og nettopp derfor skal vi heie fram kvinner, og menn, som Sumaya Jirde Ali er et godt eksempel på – slik folk i Bodø allerede har forstått.

«Opplys enhver i sjel og sinn», fortsetter julesangen om de «arme små». Ingen dum oppfordring, den gjelder til alle tider og i alle sammenhenger. Den er ikke til å misforstå.

Det lakker mot jul. Ei tid for å åpne dørene, invitere folk inn. Barn får beskjed om å oppføre seg, for julenissen er på vei. Det bør gjelde oss voksne også. Vær raus, åpne hjertedøra.

Her kommer dine armer små. Nå forstår jeg. Det er faktisk armene som kommer, for at vi skal åpne dem og ta imot nye folk, nye synspunkter, nye impulser. På tide å åpne ringen!

God jul!

Toril S. Alfsvåg

nyhetsleder

Kommentarer til denne saken