Behovet for omsider å få gjort noe med Bustneslia er prekært

Foto:

I Ukeslutt skriver sjefredaktør Marit Ulriksen om behovet for å gjøre noe med strekninga over Bustneslia i Rana.

DEL

UkesluttBustneslia var stengt i nesten åtte timer onsdag. Slik skal det selvsagt ikke være, men slik er det dessverre. Gang etter gang etter gang. Så snart vinteren melder sin ankomst, starter trøbbelet. Selv om det heldigvis ikke er hverdagskost at veien er stengt over et så langt tidsrom som åtte timer, vet vi inderlig godt at dette veistykket i mange måneder framover vil by på enorme problemer.

Hvert døgn passerer det 2.000 kjøretøy over Bustneslia og en betydelig andel av disse er vogntog

Dårlig skodde trailere kommer seg ikke opp bakkene, eller enda verre de kommer skliende på tvers på tur nedover. Det er en kjensgjerning at de som ferdes langs denne strekninga, sitter med hjertet i halsen, skrekkslagne ved tanken på hva som kan møte dem rundt neste sving.

Hvert døgn passerer det 2.000 kjøretøy over Bustneslia og en betydelig andel av disse er vogntog. De fleste vogntogene kommer seg selvsagt greit fram, og de representerer heller ingen trafikkfare.

Det hjelper imidlertid forsvinnende lite, når enkelte vogntog ruller rundt på sommerdekk midtvinters og skaper problemer. Utfordringene med fv12 over Bustneslia består likevel ikke bare av dårlig skodde trailere med sjåfører med begrensa erfaring på vinterføre. Stigninga er bratt, og vedlikeholdet kanskje ikke alltid på et optimalt nivå. Og selvsagt er også kjøreforholdene innimellom, med speilhålke, så krevende at det går ut over framkommeligheta.

At det må gjøres noe med Bustneslia er åpenbart. Det er også åpenbart at det ikke kan vente til etter 2021

Summen av dette, har da også ført til at Statens vegvesen på oppdrag fra Nordland fylkeskommune, har gjennomført et forprosjekt på hva som kan gjøres for å utbedre Bustneslia. Vegvesenet har sett på tre hovedalternativer. Ett er at det anlegges en ny vei i dagens trasé, men der stigninga blir lavere. De to andre alternativene dreier seg om tunneler, en kort og en lang. Det billigste alternativet beløper seg til rundt 200 millioner kroner, og det dyreste, en lang tunnel, vil beløpe seg til cirka 800 millioner kroner.

Problemene med Bustneslia er velkjente og de er altså adressert gjennom oppdraget som vegvesenet nå er i ferd med å avslutte. At det må gjøres noe med Bustneslia er åpenbart. Det er også åpenbart at det ikke kan vente til etter 2021.

Derfor er forstemmende at ikke Bustneslia ligger inne i fylkeskommunens økonomiplan den neste fireårsperioden. Fylkesråd for samferdsel, Svein Eggesvik (Sp) forklarer det med at de forholder seg til regional transportplan. Der er ikke Bustneslia prioritert, og følgelig settes det heller ikke av penger til noen utbedring.

Høyre vil, i kjent opposisjonsstil, i sitt alternative budsjett for neste periode sette i gang detaljplanlegging av Bustneslia allerede i 2018. Det må påpekes at å detaljplanlegge når en ikke vet, eller har konkludert med, hva som vil være den beste løsninga, er vanskelig. Like vanskelig bør det derimot ikke være å rydde plass i økonomiplanen til dette prosjektet. For det må på plass så snart som mulig, uansett hvilken løsning som velges.

Behovet for omsider å få gjort noe med Bustneslia er altså prekært

Signalene fra sentrale fylkestingspolitikere, som Bjørnar Skjæran (Ap) og May Valle (V), bør alle som er opptatte av utbedringa av Bustneslia legge seg på minnet. Valle går så langt som å poengtere at Bustneslia skal prioriteres, mens Skjæran mellom linjene sier det samme, selv om han vil avvente til den omtalte utredninga fra Statens vegvesen er ferdig. Det var nemlig lurøyfjerdingen Skjæran som for to år siden tok initiativet til ei utredning av Bustneslia.

Behovet for omsider å få gjort noe med Bustneslia er altså prekært. Problemene har vedvart over mange, mange år, og etter hvert som antallet vogntog øker, øker også problemet. Uansett om denne strekninga skulle bli prioritert, og penger til tunnel blir lagt på bordet, vil det gå både vinter og vår, og mange år, før Bustneslia blir utbedret. Å gjennomføre slike store prosjekt tar tid, og i mellomtida skal altså hundretusenvis av kjøretøy passere. Da er det viktig at det allerede nå settes inn tiltak som både gjør det tryggere å ferdes langs denne veistrekninga, og som sikrer framkommeligheta. I motsetning til å bygge tunnel til 800 millioner, kan det gjennomføres billigere og ikke minst raskere tiltak.

Flere bedrifter bør også gjøre som Nova Sea, Rana Gruber, Celsa og Helgeland Plast, å bli med i Trygg Trailer

Vintervedlikeholdet kan og må intensiveres her. Det betviles ikke at vedlikeholdet gjennomføres i henhold til det som spesifiseres i kontraktene, men det må være lov å stille spørsmål om det skal stilles strengere krav til brøyting, skraping og sanding. Kontrollene med hjulutrustninga på vogntog må intensiveres, og ikke minst så må straffa for ikke å være skodd for norske vinterveier svi mer enn det den gjør i dag. Flere bedrifter bør også gjøre som Nova Sea, Rana Gruber, Celsa og Helgeland Plast, å bli med i Trygg Trailer. Da vil forhåpentligvis noen av problemene unngås. Og de som ferdes langs veien kan regne med å komme fram raskere – og ikke minst tryggere.

Marit Ulriksen, sjefredaktør Rana Blad

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags