Fagfolk på oppvekstkonferanse skulket ungdommens time: - Hva er det vi ikke forstår eller gidder å ta til oss?

Foto:

Hvem er det egentlig som bør stille seg i skammekroken på grunn av skulk, spør journalist Toril S. Alfsvåg i ukeslutt, etter at voksne på fagkonferanse i Bodø skulket ungdommens time.

DEL

Meninger 

Jeg er sint, faktisk er jeg lyn hakke forbanna. På oss voksne. Hva er det vi ikke forstår eller gidder å ta til oss?

Denne uka inviterte fylkesmannen i Nordland til oppvekstkonferanse i Bodø. Ifølge Avisa Nordland deltok 180 fagpersoner på opplegget tirsdag og onsdag.

Siste post på programmets første dag var gruppearbeid, ledet av ungdommene selv – men bare 15 av 180 fagarbeidere møtte opp. Tygg på den; 15 av 180!

De øvrige 165 fagarbeiderne skulket ungdommens time, skriver Avisa Nordland.

Der sto 12 godt forberedte ungdommer klare til å lose fagarbeiderne gjennom gruppearbeidet. I tillegg var fire representanter fra Fylkesmannen på plass. 32 personer til sammen, altfor få til å kunne gjennomføre noe gruppearbeid som helst.

Uansett hvor gode unnskyldninger noen eventuelt måtte klare å spa fram, så er det ikke greit på en konferanse om oppvekst, å skulke delen der de unge selv skal formidle hva som gjelder. De som har skoen på skal fortelle hvor den trykker, men:
- Det gidder vi ikke høre på, for vi voksne vet alt best, eller?

Uansett hvor gode unnskyldninger noen eventuelt måtte klare å spa fram, så er det ikke greit på en konferanse om oppvekst, å skulke delen der de unge selv skal formidle hva som gjelder

Tora Falkenhaug (15) som er leder av Hemnes Ungdomsråd, deltok på konferansen. Hun er først og fremst skuffet.

– Vi har brukt fritid på planleggingen, og tatt fri fra skolen fordi vi har valgt å prioritere dette. Det har vi gjort fordi vi synes det er så viktig. Da er det ekstra skuffende at ikke voksne ser på det som like viktig, sier Tora Falkenhaug til Avisa Nordland.

Hun forteller at de voksne kom fra ulike fagfelt med oppvekst som fellesnevner.

Og gruppearbeidet, hva skulle det handle om?
– Psykisk helse, sier 15-åringen.

Dette minner sterkt om arroganse. En ovenfra og ned holdning som for så vidt også kommer til uttrykk i en annen aktuell sak; miljøkampen.

Dagens unge prøver å vekke en verden til å ta klimaendringene på alvor, til å bli bevisste på hva vi gjør med miljøet. De spør hva vitsen er med utdanning, hvis det i framtida ikke finnes en jordklode å bo på.

Ja, det er å sette ting på spissen. Ja, de unge ser bilder i svart-hvitt. Nettopp det er de unges privilegium og styrke. Slik skjer utvikling. Slik får vi forandring.

Det har historien vist gang på gang. Moderering, tilpassing og kompromisser, det kommer senere.

Latterliggjøring er en kjent hersketeknikk. Å bruke ord som «skulk» i stedet for «samfunnsbevisst, engasjert og handlekraftig» er ikke å ta de unge på alvor. Når voksne snakker om streik med forakt i stemmen, og «glemmer» at det faktisk er et lovlig kampmiddel, så er det i beste fall historieløst.

Når voksne på konferanse for å bli oppdatert på fagområdet sitt oppvekst, ikke gidder å møte opp når det er de unges tur til å snakke, så er det i alle fall ikke oppbyggende.

– Jeg ble flau, ganske irritert og skamfull, sier Birgitte Konstanse Skjefstad fra Hemnes. Hun er mor til Tora Falkenhaug, og var ikke selv til stede på konferansen, men hun tok bladet fra munnen i et facebookinnlegg samme kveld som hun fikk høre datterens beskrivelse av det som skjedde.

– Respektløst, fortsetter Skjefstad tydelig på at hun hadde forventet mer av voksne deltakere.

Det hadde kommunikasjonssjef Wigdis Korsvik hos Fylkesmannen også.

– Kritikken er helt berettiget. Dette er sterkt beklagelig, og vi vet hvor stor innsats ungdommene har lagt ned i sine forberedelser før konferansen, sier hun til Avisa Nordland.

Hvem er det egentlig som bør stille seg i skammekroken på grunn av skulk?

La meg si det slik: Hvem er det egentlig som bør stille seg i skammekroken på grunn av skulk?

Og la meg svare slik: Ikke ungdommen i alle fall! Den saken er klar.

Vi må gjerne legge ansiktet i de riktige folder, bekymret rynke panna når temaet generasjon sykt perfekt er oppe til debatt. Vi må gjerne uroe oss for guttene som ifølge forskning taper skolemessig fordi undervisninga ikke er tilpasset dem. Vi må gjerne synes det er ille at ungdom ikke fullfører videregående skole. Vi må gjerne ta til orde for at «noe må gjøres»; for dem som sliter, for at det mangler tiltak for det ene og det andre. Vi må gjerne uffe og akke oss over diagnoser eller mangel på sådanne, på vansker her og dårlig oppførsel der.

Hvis vi ikke evner å lytte, nytter det så lite.

Til de som nå mener jeg skjærer alle over en kam, slapp av. Det er langt fra hensikten. Men ingen av oss har heller vondt av å gå en ekstra runde med oss selv.

Vi voksne har kanskje makta nå, men det går over. De unge er som kjent framtida.

Hvordan vil du at de skal være, når det er deres tur til å bestemme over deg og meg?

Toril S. Alfsvåg

Journalist Rana Blad

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags