For oss som bruker snøscooteren for å nyte friluftslivet, framstår det som noe snevert når politikere opphøyer seg til å definere hva som er et høyverdig friluftsliv og hva som ikke er det

Sjefredaktør Marit Ulriksen har levd et liv hvor både ski og scooter har vært viktige og flotte ingredienser. Hun vet at det går fint an å kombinere disse. Igjen er frontene i scooterdebatten steile. Mer om det i Ukeslutt

DEL

UkesluttScooterdiskusjonen går høyt. Det har den gjort i årtier, så sånn sett er intet nytt på scooterhimmelen. Denne vinteren diskuteres det, igjen, høylytt rundt etablering av rekreasjonsløyper i Rana.

Diskusjonen rundt disse løypene har vært en gjenganger de siste åra, og enten en er for eller mot denne etableringa, må en kunne enes om at dette trekker ut i tid.

Det har vært trukket fram at det er påtakelig at mens man i Hemnes kommune har klart å åpne et løypenett, så framstår det som bortimot komplett umulig å få til noe tilsvarende i Rana.

Friluftsliv kan være så mangt

At det i en kommune på nesten 4.550 kvadratkilometer, med fantastiske fjellområder og med en betydelig interesse for scooterkjøring, skal ta så lang tid og avstedkomme så mye bråk når det forsøkes lagt til rett for et fornuftig og lovlig løypenett til et helt lovlig framkomstmiddel, er synd.

Friluftsliv kan være så mangt, men hos dem som i Rana mest høylytt tar til orde mot å etablere rekreasjonsløyper for snøscooterkjøring, så kommer altså ikke scooterkjøring inn under definisjonen friluftsliv. I alle fall ikke det tradisjonelle friluftslivet. Om snøscooterkjøring da kan betegnes som en del av et utradisjonelt friluftsliv vites ikke, det utdyper ikke SVs Marit Tennfjord.

I kommunestyret sa hun og partiet hennes nei til å gå inn for ei scooterløype fra Umbukta til riksgrensen. Begrunnelsen er at SV, og formodentlig Venstre som også stemte mot løypeetableringa, vil ta vare på det Tennfjord kaller det tradisjonelle friluftslivet.

Jeg, som har levd et liv hvor både ski og scooter har vært viktige og flotte ingredienser, vet at det går fint an å kombinere disse

For oss som bruker snøscooteren for å nyte friluftslivet, framstår det som noe snevert når politikere opphøyer seg til å definere hva som er et høyverdig friluftsliv og hva som ikke er det. Helt siden jeg var liten jentunge har jeg vært glad i fjellet og friluftslivet.

Jeg, som har levd et liv hvor både ski og scooter har vært viktige og flotte ingredienser, vet at det går fint an å kombinere disse. Det er selvsagt at når scooterløyper opprettes så skal dette skje innafor regelverket, det skulle blott bare mangle.

I Rana finnes det hundrevis av hytter som ligger langt fra brøyta vei

Likevel er det forstemmende å registrere de ekstremt steile frontene som avtegner seg hver gang scooterdiskusjonen blusser opp. Og det gjør den igjen og igjen.

I Rana finnes det hundrevis av hytter som ligger langt fra brøyta vei, for eksempel i Kalvatn-området. Nå får ikke lenger hytteeierne innvilga to dispensasjoner for å kjøre scooter inn til hytta si. Nå får de bare en dispensasjon.

Den som ikke ser at dette ikke henger på greip, kan umulig ha åpna øynene – heller ikke for det negative miljøaspektet i dette. Avgrensinga med en dispensasjon henger riktignok på greip i henhold til regelverket, slik de fleste velger å tolke det i alle fall, men i praksis er dette en helt håpløs bestemmelse.

Håpløst blir det også når SV og Venstre ikke vil være med på å ta opp saken med departementet med sikte på å få gjeninnført muligheten for to dispensasjoner til hver hytte.

At det vinterstid skal være ekstremt strenge begrensninger på å bruke scooteren for å tilbakelegge samme vei, er det garantert mange med meg som rett og slett ikke forstår

I mange år hadde jeg gleden av nyte hyttelivets gleder nettopp i Langtjønna ved Kalvatnet. Store deler av året ble nødvendigvis snøscooteren brukt som framkomstmiddel for å komme seg dit. Vel framme ble den parkert utafor hytteveggen og der sto den helt stille til helga var omme. Naturlig nok, for det var ikke lov å bruke den.

Scootertraseen til Kalvatnet går i hovedsak langs veien, som vi om sommeren kjørte på for å komme oss til hytta. Eller for å være ytterst presis – vi måtte i tillegg bruke motorbåt for å komme oss helt fram.

At det vinterstid skal være ekstremt strenge begrensninger på å bruke scooteren for å tilbakelegge samme vei, er det garantert mange med meg som rett og slett ikke forstår.

Det er ingen som kan nekte noen å kjøre fram og tilbake på veien med bil så mange ganger en bare måtte ønske. Det finnes heller ingen begrensninger på hvor mange ganger en kan kjøre båt på Kalvatnet i løpet av sommersesongen.

En trenger heller ikke ha hytte i området for å sette ut en båt der og nyte et helt tradisjonelt friluftsliv med for eksempel fiske og bærplukking.

Det er ei stor gruppe som har behov for å kunne kjøre scooter inn til hyttene sine, nettopp for å kunne nyte friluftslivet

Jeg tror mange scootermotstandere ville være tjente med å erkjenne at det finnes noen urimelige utslag som følge av et urimelig regelverk, og at det vil være formålstjenlig å jobbe for å til ei oppmyking av dette.

Ordfører Geir Waage (A) har i tidligere scooterdebatter gjort det klart at som folkevalgte har han og de øvrige politikerne et ansvar for å legge til rette for ulike gruppers behov.

Det er ei stor gruppe som har behov for å kunne kjøre scooter inn til hyttene sine, nettopp for å kunne nyte friluftslivet. Ikke å være villig til å legge mest mulig til rette for dette, er rein symbolpolitikk.

Men mulig SV og V ikke definerer småbarnsfamiliers mulighet til på en enklest mulig måte nyte hyttehelga i Mogressfjellet eller i Kalvatnet, som tradisjonelt nok?

Marit Ulriksen, sjefredaktør Rana Blad

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags