Med et pennetrekk hos banken har jeg altså bundet meg til Rana for en god stund, og jeg skal gjøre mitt for at vi blir flere

Debatten om skolestrukturen overlater jeg til politikerne. Kranglingen og den oppheta debatten er underlig å følge utenfra for en søring, skriver journalist Vegard Anders Skorpen etter et år som ranværing på papiret.

Debatten om skolestrukturen overlater jeg til politikerne. Kranglingen og den oppheta debatten er underlig å følge utenfra for en søring, skriver journalist Vegard Anders Skorpen etter et år som ranværing på papiret. Foto:

Jeg trives ikke verre enn at jeg har kjøpt enebolig og sånn sett ser ut til å bli værende en stund. Dere blir altså ikke kvitt meg med det første, skriver journalist Vegard Anders Skorpen i Ukeslutt.

DEL

UkesluttPå et år har jeg blitt en del av en hyggelig statistikk sett med ranværingers øyne. Jeg sier ikke at jeg har blitt ranværing på et år. Jeg har verken hytte innenfor kommunegrensa eller kajakk på biltaket, men jeg har noen tanker om ranværinger.

Andelen mannlige ranværinger fra 25 til og med 39 år er på vei opp og er på sitt høyeste på over 10 år. Svingningene er ikke veldig store, men synlige i statistikken. Ved inngangen til året var det for øvrig flere mannlige enn kvinnlige ranværinger i denne aldersgruppa, og for begge kjønn er det økning.

I løpet av mitt første år som ranværing på papiret har jeg reflektert litt over hva som skal til for å få flere som meg til å flytte hit, og for å få utflytta ungdom til å komme tilbake. Det er ikke tanker som krever store omveltninger av infrastruktur og næringsliv, men noen punkter vi alle kan ta med oss for å gjøre Rana mer ettertraktet. Selv trives jeg ikke verre enn at jeg har kjøpt enebolig og sånn sett ser ut til å bli værende en stund. Dere blir altså ikke kvitt meg med det første, og det er det flere grunner til.

I løpet av mitt første år som ranværing på papiret har jeg reflektert litt over hva som skal til for å få flere som meg til å flytte hit

Min inntreden i byen var den første fra vår familie siden en onkel la til kai som styrmann for noen år siden, altså ikke et langvarig opphold. Legg til en gammelonkel sent på 80-tallet med et par måneders opphold på Jernverket, og du forstår at det ikke var familiære årsaker til at jeg kom nordover. Hovedgrunnen var jobb, og jobb er et hovedpunkt for meg i arbeidet for å øke og i det minste beholde befolkningsantallet. Arbeidsgivere må tørre å se utenfor Ranas grenser og aktivt lete etter folk fra andre plasser i landet. Det tror jeg er sunt. Det er også nødvendig, slik utviklingen i innbyggertall viser. Færre tilflyttere i kategoriene innvandring og arbeidsinnvandring gjør at det for første gang siden 2007 flytter flere bort fra Rana, enn det flytter til, slik ordføreren presenterte det for kommunestyret denne uka.

I statistikken over befolkning er det et stort aldersspenn, men tallene kan brytes ned. I spennet 24 til og med 29 år, kall det gjerne den fruktbare alderen, er det snart 20 år siden det var like mange. Som det useriøse konkurransemenneske jeg er, gleder jeg meg over at det er personer født i mitt fødslesår 1991 som topper statistikken. I samarbeid får vi se om får lurt noen flere 92-ere og 93-ere til byen.

Arbeidsgivere må tørre å se utenfor Ranas grenser og aktivt lete etter folk fra andre plasser i landet. Det tror jeg er sunt.

Det er nemlig denne aldersgruppa de som er opptatt av byutvikling virkelig bør være opptatte av. I denne gruppa hvor jeg altså ramla inn, er det unge menn og kvinner i etableringsfasen, vi har fått oss jobb etter utdanning, og en del av dem har fått arvinger.

Til disse arvingene trenger foreldrene å vite at det er barnehageplasser og en skolepult som venter på dem. Debatten om skolestrukturen overlater jeg til politikerne. Kranglingen og den oppheta debatten er underlig å følge utenfra for en søring. Ved utgangen av kranglinga håper jeg bare det kommer noe konstruktivt, og la det være sagt, alt engasjement er bedre enn likegyldighet. Mindre konstruktivt er det når gamle saker gnager lenge etter at de fleste har glemt hva de kranglet om.

Utdanning er viktig. Jeg har ikke tenkt å mene noe om hvilke utdanningstilbud som bør tilbys hvor, enten det er videregående eller høyere utdanning. Poenget er at det tilbys studier som utdanner folk til det Rana og omegn trenger. Som Rana Blad har skrevet om, er det flere av studiene på Campus Helgeland som er svært attraktive blant allerede bosatte, gjerne med en bedre/verre halvdel og en unge eller to. Jeg tror det er fruktbart for kommunen at de som har noe med det å gjøre, innenfor rimelighetens grenser kjemper for å beholde studier som gjør at kommunen beholder folk. Det er absolutt ingenting i veien for at unge ranværinger flytter for å ta utdanning, men de må vite at de har noe kjekt å vende tibake til.

Det er gøy med frisk bydelsrivalisering, men vi er ikke større i Rana enn at vi trenger hverandre. Vi trenger å lære av hverandre og å hjelpe hverandre.

Idretts- og kulturlivet i Rana kan og bør være gode grunner til å komme tilbake eller bli værende. Vi har mange idrettslag og masse forskjellig å ta oss til av aktiviteter. Toppfotballsatsingen i byen er spennende. Breddeidretten og de mange kulturtilbudene for barn og unge er enda mer spennende. Her må det fortsatt jobbes knallhardt og målretta for å hindre at unge detter ut av hva de nå enn syns er gøy å drive med. Nettopp gøy er et av mine favorittord. Så lenge ungene syns det er gøy, blir det værende lenger.

Oppvekst i Oslo gir meg grunnlag for å mene noe om holdninger vi har mellom oss i de ulike bydelene. I hovedstaden var det kult å mislike andre fra andre bydeler kun på grunn av bydelstilhørighet. Øst mot vest, og ekko av gamle klasseskiller. Det er gøy med frisk bydelsrivalisering, men vi er ikke større i Rana enn at vi trenger hverandre. Vi trenger å lære av hverandre og å hjelpe hverandre, enten vi bor på ene eller andre siden av ei bru.

Vi i Rana Blad har definitivt et ansvar for å framheve både enigheter og uenigheter, og folk som gjør noe som gagner kommunen. Med et pennetrekk hos banken har jeg altså bundet meg til Rana for en god stund, og jeg skal gjøre mitt for at vi blir flere. Mitt sommerforsett får bli å lokke enda flere født i 1991 til Mo i Rana.

Vegard Anders Skorpen

Journalist i Rana Blad

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags