Når useriøse firma presser prisene ned, blir seriøse aktører som følger arbeidslivets spilleregler og standarder, presset ut

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Sjefredaktør Marit Ulriksen skriver i Ukeslutt om hvor bra det er at useriøse aktører blir tatt i kontroller.

DEL

Ukeslutt– Halvparten av mindre firma driver ulovlig og bransjen er «plukk råtten».

Raymond Losvik, som driver sitt eget byggfirma, tar i bruk sterke uttrykk når han beskriver forholdene i byggebransjen i Rana. Heller ikke Pål Reitan i Rana Entreprenør legger noe imellom.

– Det er veldig mye forskjellig i byggebransjen, slår han fast, og Olav Brattland, som også driver eget firma følger opp:

– Slike firma ødelegger bransjen vår. Med vår timebetaling blir vi skvisa ut av privatmarkedet. Vi har ikke sjans til å konkurrere med slike timebetalinger som de opererer med.

I forrige uke endte kontrollen med at ni arbeidsplasser ble helt eller delvis stanset på grunn av manglende sikkerhet

Det er i etterkant av at arbeidskriminalitetssenteret (a-krimsenteret) i Nordland gjennomførte en kontroll av totalt 48 selskap og 86 personer i Rana, at disse tre sier at de mer enn gjerne hilser slike kontroller velkomne. De hadde gjerne sett at det ble utført flere kontroller.

I forrige uke endte kontrollen med at ni arbeidsplasser ble helt eller delvis stanset på grunn av manglende sikkerhet, en person unndro seg kontroll og det er også mistanke om flere tilfeller av svart og ulovlig arbeid. Det sier seg selv at det er problematisk for seriøse aktører, når antallet useriøse aktører vokser og denne virksomheten øker i omfang. Reitan trekker fram at for 15–20 år siden var det kanskje bare tre useriøse firma i Rana, men at antallet i dag er mye større.

Virksomheter som systematisk driver i strid med lover og regler, undergraver arbeidslivet. Konsekvensene er alvorlige både for arbeidstakere som blir berørt og for bransjer som rammes. Når useriøse firma presser prisene ned, blir seriøse aktører som følger arbeidslivets spilleregler og standarder, presset ut.

Og nettopp derfor hilser både Losvik, Reitan og Brattland flere kontroller velkomne.

– Det er nødvendig, ellers forsvinner vi som driver seriøst. Det gjelder ikke bare snekkere, det gjelder andre håndverkere også, påpeker Brattland.

Når enkelte firma kan operere med en timespris som ligger under halvparten av det de seriøse opererer med, sier det seg selv at noe ikke stemmer. Den lave timesprisen har gjerne sammenheng med at utenlandske arbeidstakere som utfører arbeid i Norge får vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norske arbeidstakere. Det kan for eksempel skje i form av belastende arbeidstidsordninger, manglende sikkerhetsopplæring og dårlig ivaretakelse av sikkerhet under utførelsen av arbeidet. Disse forholdene har stor betydning for arbeidstakernes helse og kan gi større risiko for ulykker. Det har selvsagt også betydning for kvaliteten på arbeidet som utføres.

At useriøse aktører undergraver norske samfunnsstrukturer og virker konkurransevridende, er alvorlig

Disse useriøse aktørene opererer ikke i et tomrom. Det er jo noen som gjør bruk av dem og således bidrar til at svart arbeid og sosial dumping får gode vekstforhold. Det er klart at det kan være fristende å velge den tilbyderen som har det laveste anbudet, men det bør jo ringe noen bjeller når det blir enorme sprik i anbudene. At svart arbeid og andre arbeidsrelaterte lovbrudd er utbredt er en kjent sak. Det påhviler derfor enhver som skal kjøpe tjenester et moralsk, og i mange tilfeller også et lovmessig, ansvar å sjekke at tilbyderen har orden i sysakene. Dette for å hindre at arbeidstakere blir utnyttet, seriøse bedrifter taper mot uredelige konkurrenter og offentlig sektor mister inntekter og betaler ut feilaktige ytelser.

At useriøse aktører undergraver norske samfunnsstrukturer og virker konkurransevridende, er alvorlig. På landsbasis anslås det at den svarte økonomien i året er på hele 420 milliarder kroner. Hvert eneste år taper dermed staten og norske kommuner rundt 136 milliarder kroner i skatter og avgifter. Bare i Nordland unndras 6,9 milliarder fra skatt, og ser vi på Helgeland isolert, snakker vi om en milliard kroner som fellesskapet ikke får.

Arbeidslivskriminalitet handler om så mye penger at det kan være vanskelig å fatte. Likevel er det ikke vanskelig å se for seg at den tapte skattemilliarden bare på Helgeland kunne vært brukt på velferdsgoder som for eksempel barnehageplasser, sykehjemsplasser og skoler.

Det er bra, for vi vil ikke ha det slik at arbeidslivskriminalitet for alvor får fotfeste verken i Rana, på Helgeland eller andre steder

Til sammen var 22 personer fra Arbeidstilsynet, Skatteetaten, Nordland politidistrikt og NAV kontroll involvert i kontrollen som gikk over to dager. Oppsiktsvekkende, eller kanskje ikke, møtte kontrollørene på dag to mange byggeplasser hvor det var tomt for arbeidere. Det er ikke rakettforskning å skjønne sammenhengen her. A-krimsenteret er også åpen på at det er tydelig at ryktene om at det var en kontroll på gang hadde spredd seg – og dermed var fuglene fløyet.

Derfor bebuder de nye kontroller, og dermed får de lokale, seriøse aktørene som gjerne vil ha flere kontroller ønsket sitt oppfylt. Det er bra, for vi vil ikke ha det slik at arbeidslivskriminalitet for alvor får fotfeste verken i Rana, på Helgeland eller andre steder.

Marit Ulriksen, sjefredaktør Rana Blad

Artikkeltags