Å legge ned utdanningstilbud er identisk med å oppfordre til fraflytting, noe som er fullstendig ulogisk i en region hvor dette allerede er ei av våre største utfordringer

– Vi gjør en kjempenyttig jobb, men uten sykepleierutdanning ved Campus Helgeland ville det vært klart vanskeligere å rekruttere sykepleiere til jobber i regionen, sier sykepleier og praksisveileder ved Selfors sykehjem, Viggo Bruksås (t.v.). Håkon Kråkstad (24) tar desentralisert utdanning, og målet er en jobb i sykehjem i Rana når han er ferdig.

– Vi gjør en kjempenyttig jobb, men uten sykepleierutdanning ved Campus Helgeland ville det vært klart vanskeligere å rekruttere sykepleiere til jobber i regionen, sier sykepleier og praksisveileder ved Selfors sykehjem, Viggo Bruksås (t.v.). Håkon Kråkstad (24) tar desentralisert utdanning, og målet er en jobb i sykehjem i Rana når han er ferdig.

Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

UkesluttHelgeland har ei stor utfordring med tanke på å beholde ungdom i regionen. Det er en kjensgjerning at svært mange ungdommer forlater Helgeland når de velger å ta høyere utdanning. Det medfører i altfor mange tilfeller at de forlater regionen for godt. Ikke bare «mister» vi ungdommene våre, vi går også glipp av mennesker med tilknytning til regionen, som ferdigutdanna har høy og verdifull kompetanse vi har bruk for. Det er derfor foruroligende når omstruktureringa i Nord Universitet kan føre til nedleggelser av studier på Helgeland.

Denne uka har Hulda Gunnlaugsdottìr, som er administrerende direktør ved Helgelandssykehuset, vært usedvanlig klar i sin tale når hun har omtalt konsekvensene av ei mulig nedlegging av sykepleierutdanninga på Campus Helgeland.

Det hun sier er absolutt verdt å lytte til. Kjernen i budskapet tør være mer enn velkjent, også for styret i Nord Universitet: Helgelandssykehuset er helt avhengig av å rekruttere fagfolk. En av de største mulighetene for å få det til, er å ha utdanningsinstitusjoner i regionen, som gir tilgang på studenter.

Og sykehusdirektøren sier mer enn det. Hun sier også i klartekst fra om at det ikke er akseptabelt at sykepleierutdanninga ved Campus Helgeland er i fare.

Campus Helgeland har definitivt bidratt til at høyere utdanning for alvor er blitt satt på kartet i Nord-Norges tredje største by. At denne institusjonen i det hele tatt nå står i fare for å bli bygd ned, er som sykehusdirektøren sier, ikke akseptabelt.

Det er mer enn lett å være enig med Gunnlaugsdottìr i dette. Sykepleierutdanninga er en viktig pilar ved Campus Helgeland. Å rokke med det som er fundamentet ved Campus Helgeland kan få dramatiske konsekvenser, ikke bare for sykepleierutdanninga, men også for andre studieretninger.

Studieretningene- og tilbudet ved campus på Mo har systematisk og møysommelig blitt bygd opp siden studiestedet ble åpnet i august 2013.

I løpet av de drøye fem årene som har gått siden åpninga, er Campus Helgeland blitt en viktig institusjon i Rana. Campus Helgeland har definitivt bidratt til at høyere utdanning for alvor er blitt satt på kartet i Nord-Norges tredje største by. At denne institusjonen i det hele tatt nå står i fare for å bli bygd ned, er som sykehusdirektøren sier, ikke akseptabelt.

Campus Helgelands visjon er å være en motor for kompetanse, utvikling og nyskaping på Helgeland, og et nasjonalt forbilde på samhandling mellom utdanning og arbeidsliv. Det har de så langt lyktes med, og nå advarer altså sykehusdirektøren på det sterkeste mot å forkludre særlig samhandlinga mellom utdanning og arbeidsliv. Det er nemlig en god sammenheng mellom lokal rekruttering til utdanning, og lokal tilførsel innen fagfeltet helse- og sosialfag.

Det viser SSB-rapporten «Studentvandringer, rekruttering til studier og tilførsel av nye høyt utdannede i et geografisk perspektiv», fra 2013. Den største lokale forankringa med hensyn til rekruttering til, og tilførsel fra, studier er å finne i studieregionene Mo/Nesna, Bodø og Hammerfest, slås det fast rapporten.

Vi har inngående kjennskap til hva som skjer når ungdom forlater distriktene for å ta høyere utdanning: De returnerer ofte ikke hjem igjen.

Det er ikke bare ved Helgelandssykehuset ei mulig nedlegging av sykepleierutdanninga på Campus Helgeland skaper bekymring.

Forsvinner det lokale utdanningstilbudet til dem som ønsker å bli sykepleiere, vil det bidra til at også primærhelsetjenesten på Helgeland rammes hardt. Fagsjefene Marit Sviggum og Randi Ødegaard i Rana kommune er krystallklare på at sykepleierstudentene ved Campus Helgeland er en viktig ressurs for den kommunale helsetjenesten.

– Utdanninga må bestå og styrkes 

Eldrebølgen skyller inn over landet for fullt og kommunene får stadig flere pasienter fra sykehusene, med de utfordringene dette medfører. Behovet for sykepleiere er skrikende og kommer til å være økende i årene som kommer. Det er allerede vanskelig å rekruttere sykepleiere. Bare i Nordland mangler det i dag 600 sykepleiere og tallet stiger.

Da eventuelt å skulle sentralisere utdanninga i sykepleie- og helsefag i Nord Universitet, som i dag tilbyr denne i Bodø, på Levanger, i Vesterålen og Namsos i tillegg til på Mo, virker ikke særlig logisk. For igjen, vi har inngående kjennskap til hva som skjer når ungdom forlater distriktene for å ta høyere utdanning: De returnerer ofte ikke hjem igjen.

I neste uke er det frist for å gi innspill til studiestedsstrukturen. Det er bra å registrere at ikke bare sykehusdirektør Gunnlaugsdottìr og fagsjefene Sviggum og Ødegaard er ute og advarer mot det som kan skje. Politikerne er også på ballen, og det er betryggende å registrere at ranaordfører Geir Waage (A) er så klar på at ikke bare er det viktig at sykepleierutdanninga ved Campus Helgeland består, den må også utvikles.

Dette er det tverrpolitisk enighet om både lokalt og regionalt. Rana Venstres Mats Hansen minner Nord Universitet på at de har et samfunnsansvar og må sørge for sikre kommuner, sykehus og næringslivet på Helgeland den kompetansen som trengs for å opprettholde gode tjenester og lokalsamfunn. Det samme gjør stortingsrepresentant fra Nordland Sp, Siv Mossleth som peker på at skal folk bli boende i hele Nordland, er vi avhengige av at helsetjenester, barnehager og skoler fungerer.

Da er altså å sikre relevante utdanningstilbud helt vesentlig. Å legge ned utdanningstilbud er identisk med å oppfordre til fraflytting, noe som er fullstendig ulogisk i en region hvor dette allerede er ei av våre største utfordringer.

Marit Ulriksen, sjefredaktør

Artikkeltags