Kjære nordnorske borger!

  • Se for deg at du får en kreftsykdom som er aggressiv og oppdages sent.
  • Tenk deg at du er gravid, føder et lite barn for tidlig og trenger spesialkompetanse på sykehus i ukevis.
  • Eller at du utsettes for en alvorlig ulykke og er avhengig av den fremste intensivekspertise for å overleve.

Det er helt vanlig å tenke at dette er hendelser som ikke skjer meg, eller noen i min nære omkrets. Vi har en tendens til å skyve slike tanker fra oss. Det er normalt, og jeg tror det er bra at vi ikke frykter for slike hendelser i hverdagen. Men hvis du rammes av alvorlig sykdom eller blir hardt skadd i en ulykke, vil du ønske å komme til et kompetent og profesjonelt universitetssykehus.

Trenger polering for å skinne

Her i nord har vi ett region- og universitetssykehus som skal ivareta alle som lever og bor i vår landsdel når vi trenger høyspesialisert diagnostikk, behandling og pleie. Det er Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Helse Nords direktør, Cecilie Daae uttrykte i møte med Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol etter ministerens sykehustale på UNN, at vårt universitetssykehus er en uslepen diamant.

Jeg velger å tolke det som at direktøren i det regionale helseforetaket (Helse Nord) brukte metaforen for å uttrykke at UNN har et skjult talent, eller noen egenskaper som trenger litt hjelp for å komme frem og kunne skinne ordentlig. Det har hun helt rett i. UNN strever for tiden på flere områder med å klare å være den diamanten og den ressursen for landsdelens befolkning som gir trygghet for liv og helse i nord.

Fagmiljø forvitrer

Fokus på kostnader og kostnadskontroll fordrer kraftige omstillinger i Helse Nord og alle sykehus i landsdelen. Også i UNN. Reorganisering etter en lang pandemi vil kreve mye. Dessverre blir konsekvensen at vi må utsette nødvendige investeringer i nytt medisinsk utstyr og bygninger. En krevende øvelse for enhver organisasjon, men spesielt for et sykehus som skal gi befolkningen trygghet for liv og helse.

UNN skal være det ledende sykehuset i nord og motoren som går fremst i kunnskapsutvikling og kompetansebygging. UNN skal bidra til at kunnskap spres til øvrige helseforetak og mindre sykehus i landsdelen. Når kapasiteten ved landsdelens største fagmiljøer forvitres ved at kompetansemiljø i UNN splittes opp og spres til flere små miljø reduseres disse mulighetene. Og når UNN i tillegg stadig får flere oppgaver og trangere økonomiske rammevilkår, er det umulig å få diamanten til å skinne.

Jeg vil gjennom tre eksempler vise noen utfordringer Universitetssykehuset Nord-Norge står overfor:

  • Landsdelens største kreftmiljø står i fare for å smuldre opp. Det er behov for at det etableres et regionalt kreftsenter i nord med tilførsel av ressurser i tråd med kreftsenter i andre regioner. Kun på den måten kan nordnorske pasienter sikres et stabilt og likeverdig krefttilbud i egen landsdel. Helse Nord har lovet en ny og samlet kreftplan for landsdelen. Den skulle foreligge i mai i fjor, men det er fortsatt uklart når den er klar. Kreftplanen er avgjørende for hvor kreftpasienter i nord skal få sin behandling i fremtiden, og hvilken kompetanse vi skal ha i nord.
  • De aller minste pasientene har kummerlige forhold i trange, 30 år gamle lokaler ved nyfødt intensiv i UNN Tromsø. Det går ut over intensivbehandlingen for de små, og oppfølging av hele familien når foreldre, sykepleiere og leger står «oppå» hverandre i de trange rommene. Her henger vi i nord etter. Mens tilnærmet alle sykehus i landet enten har bygget eller har nye avdelinger for nyfødtintensiv under bygging, så har man i nord ikke kommet i gang med oppgradering av nyfødtavdelingen ved det sykehuset i Nord-Norge som har ansvar for de aller minste barna.
  • Intensivkapasitet og mangel på personell har gjennom koronapandemien blitt synlig i hele landet. Spesielt region- og universitetssykehusene har stått i en vanskelig spagat med periodevis svært syke pasienter og utslitte medarbeidere. Regjeringens løfte om å styrke intensivkapasiteten må gi uttelling i form av mer ressurser til det intensivmiljøet i nord som skal være befolkningens trygghet når det står om liv.

Befolkningens universitetssykehus UNN skal i samarbeid med øvrige sykehus i landsdelen, og i dialog med brukere og kommuner, utarbeide en utviklingsplan frem mot 2038 hvor vi løfter frem det vi ser av trender og utviklingsmuligheter kommende tiår.

UNN har, og skal ha, store ambisjoner på vegne av befolkningen i nord. Hver dag står flere tusen medarbeidere klar til å løse viktige oppgaver for deg og dine pårørende. Og vi vil bli bedre! Gjennom å strekke oss etter forbedringer, utvikling og mer kompetanse, når vi mange delmål. Det er vi stolte av. Men, for å lykkes i fremtiden, trenger vi drahjelp fra våre omgivelser.

Sikre nasjonal standard i nord

Et stadig utviklende samarbeid med UIT - Norges Arktiske Universitet er nødvendig for utdanning og rekruttering av fagfolk. Vi trenger å styrke de økonomiske rammene med hjelp fra Helse Nord og de bevilgende myndigheter for å lykkes med nye investeringer. Vi trenger stadig å utvikle vårt samarbeid med kommunene og primærhelsetjenesten for å styrke og utvikle pasientbehandlingen.

Og så ønsker vi velkommen en debatt, når vi nå skal arbeide med en utviklingsplan, om hvilke veivalg UNN skal gjøre de neste 10-20 år. Kun på denne måten kan vi sikre en fremtid og en medisinsk standard som gir Universitetssykehuset Nord-Norge en rolle i den nasjonale utvikling som vi i denne landsdelen fortjener. Da vil den uslepne diamanten kanskje skinne litt mer og få større verdi for alle.

Roald Linaker

Styreleder, UNN