Sterkere fellesskap var årets hovedbudskap her i Norge. 1. mai er både en festdag og en kampdag. I år ble det feiret at det er 100 år siden åttetimersdagen ble lovfestet i Norge. Flere slike reformer har blitt kjempet fram. Lovfestet ferie, kortere arbeidsuke, arbeidsmiljøloven, og pensjon er noen eksempler. Dette er rettigheter som vi i dag tar for en selvfølge, og det er god grunn til å være klar over at disse ikke kom av seg selv.

Fagbevegelsen har spilt, og spiller, en viktig og konstruktiv rolle for å sikre at vi i dag har ordna forhold i norsk arbeidsliv. Derfor er det ei urovekkende utvikling når fagbevegelsen stadig taper terreng. Lite tyder på at det organiserte arbeidslivet får økt oppslutning, selv om over 50.000 flere står i jobb nå enn på samme tid i fjor. Særlig LO sliter. De er ikke lenger større enn de andre fagorganisasjonene til sammen. Et annet utviklingstrekk er at de uorganiserte utgjør over halvparten av de yrkesaktive i Norge. Ifølge LOs egne tall er organisasjonsgraden bare 20 prosent i servicesektoren. Også tariffavtaledekningen er lav. Denne utviklinga er ei utfordring, men ikke bare for LO. Skal det kunne forsvares at fagbevegelsen og arbeidstakerorganisasjonene skal lyttes til og involveres i alt fra pensjon til sosial dumping, er det viktig at en høy organisasjonsgrad opprettholdes.

For å sikre dette må fagbevegelsen sørge for å verve nye medlemmer, og ikke minst sikre at de holder fokus på viktige ting. Og den må i alle fall ikke støte potensielle medlemmer og opinionen fra seg, slik vi på selveste 1. mai så et skrekkelig eksempel på på Mo. Da fant Tommy Rannov Nystad i Fellesforbundet det nødvendig å ta kontakt med politiet etter at han ble tipset om at det var folk som jobbet på byggeplassen som skal huse Beleggsenteret og Byggtorget på Gruben. Arbeiderne som var i sving der ønsket selv å jobbe denne dagen, og de har fått ekstra godtgjørelse.

Fellesforbundet reagerer med harme på at folk jobbet på byggeplass i Rana på 1. mai: – Dette er totalt unødvendig og provoserende 

Til oss sier Nystad at han ikke vet om Fellesforbundet vil forfølge saken. Han og Fellesforbundet bør ikke bruke veldig mye tid på å konkludere med at det bør de ikke gjøre. Fellesforbundet bør heller bruke tid og krefter på alvorlige utfordringer i arbeidslivet.

At det ligger i bunn at kun tvingende nødvendig arbeid skal utføres 1. mai er for så vidt greit. Da er det interessant å registrere at Fellesforbundet lokalt ikke har reagert overfor andre virksomheter som strengt tatt ikke driver med tvingende nødvendig arbeid på 1. mai. Den lista kunne i så fall blitt ganske lang, og Nystad ville fått det så travelt med å ringe politiet at han neppe ville funnet tid til å gå i 1. mai-toget.

En oppnår ikke sterkere fellesskap ved å holde på på denne måten. Det blir rett og slett for tøvete om Fellesforbundet skal bruke tid og ressurser på dette.

Marit Ulriksen, sjefredaktør