I et leserinnlegg fra Høyre-representanten Jarl Stian Johansson er hovedærendet hans å protestere på regjeringens forslag om grunnrenteskatt for oppdrettsnæringen. Greit nok det, og ingen overraskelse.

Les også

«Når den ellers så sindige nyhetsredaktøren Gabrielsen tar bladet fra munnen og roser grunnrentebeskatningen av oppdrettsnæringen, så er det grunn til både undring og forbauselse»

Høyre har tradisjonelt arbeidet for at lønnsadel og store næringsaktører i størst mulig grad skal få beholde og selv disponere sine inntekter, overskudd og utbytter. Finansiering av fellesskapet skal hvermannsen ivareta, eller staten må redusere fellesskapets ytelser til samme, i høyrekretser kalt prioritering. I åtte år under Erna var dette en velbrukt oppskrift.

At oppdrettsnæringen går bananas over et forslag om økt skatt på overskudd som gir et relativt beskjedent inngrep i de eventyrlige overskudd og utbytter som næringen har hatt de siste årene synes jeg er forstemmende. Og litt overraskende ettersom mange av disse eierne gjennom sin styring og utvikling av virksomheten har vist stort samfunnsansvar. Men det å betale skatt etter evne er også et viktig samfunnsansvar.

Les også

Forslaget kalles en katastrofe. Tillitsvalgte roper om at arbeidsplassene blir gjort utrygge. Det samme bildet ses langs hele kysten. Det kan ligne en koordinert aksjon

Det jeg primært vil arrestere Johannson for er hans visitt innom statsminister og finansminister i innlegget. Han presterer å skrive at vi har en statsminister som ikke evner å styre. Dette lirer han av seg i en krisetid for landet hvor det burde være barnelærdom å slutte rekkene og støtte opp om ledelse og regjering slik dagens posisjon gjorde da Erna styrte under pandemien. Uenighet om saker er greit, men å mobbe den kanskje best kvalifiserte statsminister landet kunne hatt i en krisetid som denne, Erna inkludert, er både dumt og farlig. Johannson må jo kjenne til alle konspirasjonsteoriene som verserer på nett, og hvor Arbeiderpartiet og dagens statsminister er særlig utsatt.

Johannson presterer også å gi finansministeren skylda for strømkrisen som ingen finner en permanent løsning på. Frekkhetens nådegave kaller jeg det. Strømpriskrisen er et resultat av at strøm er gjort til en vare og konkurranseutsatt. Dette er høyre sin politikk, dessverre i dette tilfellet støttet av Arbeiderpartiet og de fleste andre partiene. Vegen ut derfra blir ikke enkel, bastet og bundet som landet er til EU sin politikk på området. Dette er også Høyre sin politikk. Å gi dagens finansminister skylda for dette uføret er både historieløst og frekt.