Gå til sidens hovedinnhold

Utdanningsforbundet: Vi forlanger at våre barn ikke skal bli avspist med et andreklasses opplæringstilbud

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Utdanningsforbundet er bekymret for det videregående tilbudet på Helgeland

Når høsten lir på, vet vi lokallagsledere at nå nærmer tiden seg på nytt. Nok en gang skal det kuttes i videregående-tilbudet på Helgeland. Hvem er det denne gangen det skal gå ut over? Må videregående skoler igjen kjempe mot hverandre, for å karre til seg av det lille som er igjen i kista for å berge tilbudet til elevene sine? Lokallagene Rana, Vefsn, Brønnøy og Alstahaug kjenner hverandre godt og er vant til å samarbeide. Vi møtes jevnlig til kurs og er vant til å dele på våre kunnskaper og refleksjoner, i håp om å spille hverandre gode.

Dette at vi tvinges til å slåss om de stadig minkende ressursene faller unaturlig for oss, og er en oppgave vi ikke gjør med lett hjerte. Det legges opp til en unaturlig kamp om kutt eller oppretting i linjer i videregående skoler på grunn av økonomi. Har ikke alle elever i Norge rett til et likeverdig utdanningstilbud? Skal det virkelig være et lotteri, der fødestedet til barnet er avgjørende om det skal lykkes i sitt læringsløp, og dermed sikre seg en bedre mulighet for en god framtid? Vi krever at rammevilkårene legger opp til et faglig og etisk forsvarlig tilbud, til alle våre barn og lik mulighet for trygghet og utviklingsmuligheter.

Vi har nå fått forelagt et innspillingsnotat med et foreløpig forslag til 4-årig tilbudsstruktur ved videregående opplæring i Nordland. Vi i Utdanningsforbundet er glad for at tilbudsstrukturen nå skal være 4-årig og dermed mer forutsigbar. Dette vil gi bedre trygghet og forutsigbarhet for både elever, foreldre, ansatte, skolene og arbeidslivet i langt større grad enn tidligere. Etter å ha lest innspillingsnotatet fra fylkeskommunen er vi allikevel bekymret for det videregående skoletilbudet for elevene våre på Helgeland. Det foreløpige forslaget som ligger i dette notatet, er rett og slett en ytterligere innskrenkning av skoletilbudet til videregående elever etter kuttene i fjor.

Hvordan skal vi klare å gi et kvalitativt godt og etisk forsvarlig opplæringstilbud for våre elever med en slik smal tilbudsvifte? For Helgeland sin del, har vi særlige utfordringer i forhold til reise. Regionen vår er stor med lange avstander, der mange av elevene våre må bruke båt for å komme seg på skolen. Dette vil føre til at mange 15- og 16-åringer må flytte på hybel, noe som vi erfaringsmessig vet fører til utfordringer og verste fall frafall. En smal tilbudsvifte øker sjansen for feilvalg, noe som igjen fører til at flere ikke fullfører videregående. Utdanningsforbundet mener derfor at flest mulig av elevene bør få sitt vg1-tilbud på nærskolen sin, med en bredest mulig tilbudsvifte.

Frafall regnes som et av de største problemområdene i norsk skole og vi sliter ekstra i våre nordligste fylker. En fullført videregående utdannelse er en viktig faktor til inngang og senere karriere i arbeidslivet. Aktiv deltakelse i samfunnslivet er også lettere for de som klarer å fullføre. For å fullføre noe må man som oftest ha en god start. Å tro at man kan spare på å kutte i tilbudsstrukturen nå, vil på sikt øke kostnadene da frafall statistisk fører til lavere inntekter for de som ikke fullfører, økte trygdeutgifter for det offentlige, personlig belastning og utenforskap. At elever fra distriktene må flytte på hybel i tidlig alder for å få den utdannelsen de ønsker, er ikke en god søknad for å minske frafallet, men kan tvert imot gjøre denne elevgruppen mer sårbare og utsatt for psykisk uhelse.

Nyeste forskrift om inntak til videregående opplæring i Nordland, trådde i kraft 1. januar 2019. Som eneste fylke i Norge, bestemte Nordland fylkesting seg for å innføre den såkalte 25-årsregelen. Regelen sier: «at voksne over 24 år (fra og med det året de fyller 25) skal ikke søke eller tas inn i ordinær videregående skole, men henvises til voksenopplæringen. Voksne skal få sin rett til videregående opplæring gjennom egne tilpassete tilbud, jf. Opplæringsloven §4A-3.» I all hovedsak er det elever med innvandrerbakgrunn som rammes av denne bestemmelsen og som i praksis har blitt frarøvet muligheten for å skaffe seg videregående utdanning. Etter bare vel et år etter at denne bestemmelsen trådde i kraft, ser vi negative konsekvenser flere steder på Helgeland. Ikke bare for enkeltindivid og deres familier, men vi erfarer også store negative samfunnsmessige ringvirkninger. Mange har allerede pakket koffertene og flyttet til et annet fylke, der de får et bedre videregående skoletilbud. Vi mister innbyggere og dette innvirker også og gjør det enda verre for de mindre videregående skolene å skulle klare å fylle klassene etter de kravene fylkeskommunen opererer med i dag. Utdanningsforbundet mener helt klart at den elevgruppen vi her snakker om, ikke blir ivaretatt godt nok i Nordland fylke og ber innstendig om at denne 25-årsregelen revurderes.

Vi forlanger at våre barn ikke skal bli avspist med et andreklasses opplæringstilbud. Lokallagslederne i Utdanningsforbundet vil sloss sammen for et anstendig tilbud for alle barn på Helgeland. Dersom det ikke er nok ressurser til dette, er det politikernes ansvar å finne disse, lytte til innspill som har kommet fra alle regioner og være løsningsorienterte.

Lokallagsledere i Utdanningsforbundet:

Merete Paulsen Blomstervik, Brønnøy,
Sigrun Mariell Lindseth, Vefsn,
Trond Ivar Myhre, Alstahaug,
Liss-Hege Bjørnø, Rana

Kommentarer til denne saken