Gå til sidens hovedinnhold

Vaksinasjonsprogrammene har gått fra å være en borgerplikt til å bli en individuell rettighet. Jeg er ikke sikker på at det er ei utvikling til det bedre

Nå har vi i trekvart år opplevd en verden uten vaksine mot en dødelig sykdom, og det er vel ingen overdrivelse å si at det ikke har gått særlig bra. Den eneste grunnen til at enkelte kommer på ideen om å takke nei til vaksinen, er at svært mange andre takker ja., skriver sjefredaktør Marit Ulriksen.

Ukeslutt

Annerledesåret 2020. Og annerledesjula. Dette er blitt standardfraser i vokabularet vårt. Nå er annerledesåret i ferd med å ebbe ut, og annerledesjula med julefreden er i ferd med å senke seg. Forhåpentligvis vil de fleste få ei fredfull og god jul, selv om den nok blir annerledes på veldig mange vis, for alle vil jeg tro.

Da jula 2019 ble ringt inn, kunne ingen ane hva som lå foran oss. At vi bare i løpet av få måneder skulle måtte forholde oss til en verdensomspennende pandemi, med alt den har medført, hadde vi ingen forutsetning for å forestille oss. Og jeg er nesten fristet til å si, heldigvis.

Underveis har vi tilpasset oss på en måte som det står stor respekt av. Det har vært nødvendig, og vi har alle på hvert vårt vis stilt opp på det som raskt ble betegnet som en nasjonal dugnad.

Det skal ikke stikkes under en stol at dugnadsbelastninga ikke har vært jevnt fordelt. Det hersker ingen tvil om at enkelte har måtte ofre mer på dugnadsalteret enn andre. Først og fremst har selvsagt koronapandemien vært tøffest for dem som har vært, og som er, direkte rammet av sykdommen.

I skrivende stund har 405 nordmenn dødd av/med covid-19, og drøyt 44.000 har vært smittet. I tillegg har selvsagt utallige personer måttet tilbringe tid i karantene. Elever har gått på hjemmeskole, arbeidstakere har vært sendt på hjemmekontor, arbeidsledigheten har skutt i været og bedrifter har gått konkurs. Lista over uheldige og alvorlige effekter av koronapandemien er lang.

Til tross for at det stadig settes nye dystre smitte- og dødsrekorder, er det likevel lyspunkt nå når koronavinteren bokstavelig talt er på sitt mørkeste. Koronavaksinen fra Pfizer er nylig blitt godkjent av EU-kommisjonen. Her i Norge kan vi ta den i bruk når de første vaksinedosene er klare på norsk jord allerede i romjula. Ifølge helseminister Bent Høie (H) betyr det at vaksinene kommer hit 2. juledag, og at vaksineringa trolig starter 27. desember. Det er godt nytt.

Å få en vaksine på plass, er uten tvil den aller beste måten vi kan beskytte de mest sårbare menneskene i samfunnet vårt på. Og etterhvert som vaksinene rulles ut og flere og flere blir vaksinert og beskyttet, kan samfunnet gå tilbake til den normalen vi alle lengter etter. Vaksinene er helt avgjørende for ei normalisering av samfunnet.

Sigrid Bratlie, som er molekylærbiolog og spesialrådgiver i Kreftforeningen, slår fast at vaksinene er en livreddende bragd. Hun peker på at det er mange faktorer som har bidratt til dette, blant annet at forskere over hele verden slapp det de hadde i hendene og rettet forskninga si mot covid-19. Dette karakteriserer hun som en formidabel vitenskapelig dugnad.

Bratlie poengterer at når ekspertene vurderer en vaksine, vurderes risiko sammen med forventet nytte. For covid-19-vaksinene går regnestykket solid i pluss.

– Vi vet at disse vaksinene vil redde liv. Sprer du ubegrunnet frykt om dem, kan du gjøre stor skade. Det kan for eksempel føre til at personer som trenger beskyttelse, velger å avstå fra vaksinering, skriver hun.

Jeg hører enkelte si at de ikke vil ta koronavaksinen når de får tilbud om det. Så langt strekker altså dugnadsviljen seg.

Nå har vi i trekvart år opplevd en verden uten vaksine mot en dødelig sykdom, og det er vel ingen overdrivelse å si at det ikke har gått særlig bra. Den eneste grunnen til at enkelte kommer på ideen om å takke nei til vaksinen, er at svært mange andre takker ja.

Vi lever i et land hvor vi i mange tiår ikke har trengt å forholde oss til at de sykdommene vi er vaksinert mot, tar livet av ufattelig mange mennesker ellers i verden. Grunnen til at nordmenn ikke lenger dør av meslinger og at polio er utrydda her til lands, kan vi selvsagt takke vaksinasjonsprogrammene for. Nå dør nordmenn av korona, og det må vi alle forholde oss til. Også vaksinemotstanderne.

All vaksinasjon i Norge er i dag frivillig. Slik har det ikke alltid vært. Myndighetenes strategi for å oppnå allmenn vaksinasjon i befolkninga har gått fra påbud, gjennom reformer fra 1947 og 1954, til lovgivning som gjorde alle vaksiner frivillige i 1994.

Vaksinasjonsprogrammene har gått fra å være en borgerplikt til å bli en individuell rettighet. Jeg er ikke sikker på at det er ei utvikling til det bedre.

Jeg kommer sikkert til å finne fine gaver under juletreet selv om jula i år er annerledes. Likevel er jeg ikke i tvil om at den beste gaven har jeg allerede fått. Den kom ikke innpakket i glanset julepapir i år. Den kom allerede mandag kveld klokka 18.30 da Europakommisjonens leder, Ursula von der Leyen på en pressekonferanse sa at vaksinen til BionTech og Pfizers nå er godkjent i Europa.

– Nå skriver vi et nytt kapittel i pandemien. Dette er en ekte europeisk suksesshistorie, sa hun.

Det borger for at 2021 blir annerledes enn 2020. Heldigvis.

Kommentarer til denne saken