Jeg ser også at det ligner mye, men samtidig er det ikke slik at Pink Floyd har noe patent på hvordan lyset oppfører seg, når det sendes gjennom et prisme

åpen folkekirke

åpen folkekirke

Artikkelen er over 4 år gammel

Journalist Arne Forbord diskuterer i Ke det går? det en kollega omtaler som krenkelse av den hellige gral.

DEL

KE DEG GÅR?I midten av august dumpa det ei CD ned i postkassen til oss i lokalavisa. Coveret var grått og midt på sto det en spiss trekant. En hvit stripe gikk inn på den ene siden.

I det strålen brøt første veggen i den spisse trekanten spredte strålen seg og på den andre siden kom det ut i alle regnbuens farger. Det er ingen tvil om at coveret til utgivelsen «Fabler om en åpen kirke» ligner ganske mye på Pink Floyds «The dark side of the moon» fra 1973 med udødelige rockeklassikere som «Speak to me/Breathe», «Money» og «On the run».

En kollega, som elsker musikken til Pink Floyd veldig høyt, var raskt ute med å fordømme denne utgivelsen som krenkelse av den hellige gral. Han mente coveret var et tyveri og en etterligning.

Jeg kan ikke se at plata og coveret krenker noen, men den retter søkelyset mot åpenhet

Jeg ser også at det ligner mye, men samtidig er det ikke slik at Pink Floyd har noe patent på hvordan lyset oppfører seg, når det sendes gjennom et prisme. Det er selvsagt mulig for alle å formidle det. Det handler om ren fysikk. På plata til Pink Floyd var det en pyramide. På platen utgitt av Åpen folkekirke på Kirkelig Kulturverksted med bidrag fra 13 oppegående norske artister hadde prismet en form som en høy og spiss trekant, som definitivt også ligner på formen til et kirkebygg.

Grunnen til at plata er gitt ut er enkel. Det handler om å mobilisere folk til å benytte stemmeretten sin ved kirkevalget, som gjennomføres samtidig som kommune- og fylkestingvalget.

Mange av sangene på plata er vakre skildringer av livet og muligheten til å være forskjellig, samtidig som man er en del av kristen enhet innenfor den norske folkekirka. Det blir ganske fornøyelig nå Bjørn Eidsvåg synger «Jeg så presten leie en dragqueen-brud. Jeg så lesper lovsynge sin Fru Gud. Jeg så homser danse med mørkemenn».

Andre perler er levert av musikere som Sigvart Dagsland, Karoline Krüger, Henning Sommerro, Moddi og ikke minst Miljøpartiet De Grønnes ordførerkandidat Ida Maria i Nesna. Jeg kan ikke se at plata og coveret krenker noen, men den retter søkelyset mot åpenhet. Det er verdt å lytte til den. Godt valg. Både ved kommune, fylkesting og kirkevalget. En ting er sikkert. Hver eneste stemme teller og stemmer man ikke, har man ingen rett til å klage etterpå.

Arne Forbord

Journalist i Rana Blad.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags