Vi mener at rovdyrstammen må forvaltes slik at det fortsatt er mulig med balansert beitedrift over hele fylket

BJØRNEJAKT: Jegere fra Statens Naturoppsyn jakter nå etter bjørn i Hattfjelldal, men værgudene spiller ikke på lag med jegerne. Bildet viser en bjørn som ble felt i Hattfjelldal i 2012. Foto: Håmund Ivarrud

BJØRNEJAKT: Jegere fra Statens Naturoppsyn jakter nå etter bjørn i Hattfjelldal, men værgudene spiller ikke på lag med jegerne. Bildet viser en bjørn som ble felt i Hattfjelldal i 2012. Foto: Håmund Ivarrud

Artikkelen er over 4 år gammel

Nordland Venstres toppkandidater tar til orde for en forvaltningsplan med fokus på hvordan vi kan nå bestandsmålene.

DEL

LeserbrevI disse valgtider mottar de politiske partiene spørsmål fra mange ulike interesseorganisasjoner. Det følgende er hovedpunkt fra Nordland Venstres svar til Bygdefolk for rovdyr, og dreier seg om Venstres holdning til rovdyrenes plass i naturen og forholdet mellom rovdyr og beitedrift.

Miljøpartiet Venstre støtter rovdyrenes plass i naturen. For å unngå større konflikt med beitenæringa har Nordland Venstre likevel ikke noe mål om å øke rovviltbestandene ut over de bestandsmålene som er satt av Stortinget gjennom Rovdyrforliket. Vi mener at rovdyrstammen må forvaltes slik at det fortsatt er mulig med balansert beitedrift over hele fylket.

Forvaltningsplanen for Nordland rulleres nå. Det er viktig at rovviltnemnda tar avgjørelser basert på faglige råd, og Venstre ønsker en forvaltningsplan med fokus på hvordan vi kan nå bestandsmålene. I enkelte rovviltregioner er man nødt til å bruke noe lengre tid på dette og samarbeide med naboregioner for å oppnå målet for å holde konflikten med beitenæringa på så lavt nivå som mulig. Venstre går inn for at sonene for bjørn må legges i et område der bjørn kan yngle og ikke slik som i dag, på høgfjellet mot Sverige mellom Mo i Rana og Sulis. Områdene for gaupe og jerv må gjøres sammenhengende. Soneringen må forvaltes strengere; både beitenæring og rovviltforvaltning trenger større forutsigbarhet. Plassering og størrelse på sonene kan revurderes for å finne beste mulig arealavgrensing av hensyn til både rovdyrøkologi og beitenæring.

Soneringen må forvaltes strengere; både beitenæring og rovviltforvaltning trenger større forutsigbarhet. Plassering og størrelse på sonene kan revurderes for å finne beste mulig arealavgrensing av hensyn til både rovdyrøkologi og beitenæring

Beitedyr har fortrinnsrett framfor rovdyr i områder av våre nasjonalparker og andre fjell- og skogsområder. Noen områder i nasjonalparkene kunne gjerne vært referanseområder. Samtidig ville beitebrukere si det motsatte når det gjelder de rovdyrprioriterte sonene med ynglende rovviltbestander. Utmarksbeitene er en fantastisk ressurs som bør utnyttes til produksjon av mat, ikke minst av hensyn til verdens økende befolkning som skal mettes og for å øke vår egen selvforsyningsgrad.

Årlig forsvinner ca. 120.000 sau og lam på utmarksbeite i Norge. Rundt 30.000 søyer og lam blir erstattet som rovdyrdrept (dokumentert eller antatt). De tapsforebyggende tiltakene som har best effekt er de som skiller rovvilt og bufe i tid og rom, eks. rovviltavvisende gjerder, tidlig nedsanking og flytting til mindre rovdyrutsatte beiter. Tradisjonell gjeting er ikke realistisk å tenke seg i Norge, men det går mot en mer styrt beitedrift i de verst rovdyrutsatte områdene. Dette mener vi er riktig. Tilskudd til forebyggende tiltak bør økes; det er bedre å gi et insentiv til skadeforebygging enn å erstatte drepte dyr.

Biografi for Arne Ivar Mikalsen og Anja Johansen 

Les flere leserbrev på ranablad.no/meninger


 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags