Gå til sidens hovedinnhold

Vanlige folk, det er alle som lever av helt vanlige inntekter, og alle som forsøker å få livet til å gå i hop uten å ha store aksjeposter, arveoppgjør eller millionlønn å flyte på

Helgetanker

De siste ukene har gitt oss en herlig forsmak på sommeren, og det er godt å tenke på at sommerferien nærmer seg. For min del starter årets ferie med å få gresset på heimjorda i rundballer, og resten av ferieukene vil som i fjor bli tilbrakt på verdens vakreste Helgelandskyst. Mot slutten av juli drar det seg ubønnhørlig mot valgkamp, og det innebærer at jeg får reise rundt og snakke med folk om hvordan en ny kurs for Norge etter valget 13. september kan se ut med en Arbeiderpartiledet regjering.

Vanlige folk sin tur

Nå må det være vanlige folk sin tur, sier vi i Arbeiderpartiet. Det har falt enkelte, spesielt våre politiske motstandere i Høyre, tungt for brystet. Det er kanskje ikke så rart, siden de ved hver eneste korsvei gjennom de siste åtte årene har prioritert helt uvanlige milliardærer i stedet. Vi vil bruke pengene på satsinger som kommer vanlige folk til gode. Halverte ferjepriser, økt pendlerfradrag, gratis SFO for førsteklassinger, billigere barnehage, flere lærere, miljøterapeuter i skolen, mer penger til sykehusene og mer til kommunene.

I boka «Arven etter Erna» dokumenterte Wegard Harsvik hvordan høyreregjeringen etterlater seg et åpent sår, i form av ei kuttliste på 43 milliarder. Det startet med at skolefrukten til ungene og kulturtilbud til eldre ble fjernet, mens noen av de siste kuttene er støtte til briller og tannregulering til barn som trenger det. Men det er vel en slags logikk i at man ikke engang skal la ungdom få bite i det sure eplet. I mellomtida har det skjedd mye som er lett å glemme ettersom tiden går. Men for dem som er blitt rammet er økonomien blitt dårligere. Bare tenkt på hvor dyrt det er for dem som har unger som trenger de dyreste brillene. For å spare 122 millioner innførte regjeringen lavere satser for brillestøtte til barn som skjeler, og som har større grad av skjeve hornhinner eller stor styrkeforskjell mellom øynene. Også kronisk syke, funksjonshemmede og brannskadde som trenger fysioterapi er blitt rammet. Tidligere slapp de egenandel, men nå må de betale. Samtidig er barnehageprisene økt, SFO-prisene er fortsatt høye, den ene avgiften etter den andre er økt og forskjellene øker mellom folk. Vi trenger åpenbart en ny kurs!

Lav inntekt gir mindre skatt

Vanlige folk, det er alle som lever av helt vanlige inntekter, og alle som forsøker å få livet til å gå i hop uten å ha store aksjeposter, arveoppgjør eller millionlønn å flyte på. Det første Arbeiderpartiet vil sørge for etter valget, er at vanlige folk prioriteres i den økonomiske politikken. Derfor sier vi at om du tjener mindre enn 750 000 i året skal du betale mindre skatt. Tjener du mer, eller har stor formue må du betale mer. Det er akkurat den type solidaritet som velferdsstaten vår ble bygd på gjennom hele etterkrigstida.

Men rettferdighet handler om så mye mer enn skatt. Jeg bor ikke langt fra ferjeleiet i Stokkvågen. De som tar ferja dit gjør det fordi de må. Fordi de skal reise til eller fra jobb, fordi ungene skal på en fritidsaktivitet, eller fordi de har et ærend i byen. Det er ikke greit at prisene har økt så mye som de har gjort. Når vi hører historier om folk som må bruke opp til 50 000 på ferje i året, da må noe gjøres. Da må vi tørre å si at det er kystfolkets tur. Derfor vil vi halvere ferjeprisen og la staten ta regningen. Når vi vil kutte barnehageprisen med 2800,- i året, så er det for at det er barnefamilienes tur. Det samme gjelder SFO. Vi vil at alle skal ha mulighet til å gå på SFO og vil begynne med å gjøre det første året gratis. Det er fortærende å tenke på de ungene som ikke får gå på SFO, ikke fordi de ikke trenger det, ikke fordi foreldrene ikke trenger det, men fordi de ikke har råd. I dag er det 100 000 barn som ikke benytter seg av tilbud om SFO, altfor mange av dem på grunn av økonomi. Og de barna vil ofte være de som har størst behov for tilbudet. Også på tannhelse er det viktig å gå i gang med en reform – hvor vi skrittvis gir nye grupper gratis tannhelsetjenester. Vi ønsker å sidestille tannhelse med andre helsetjenester. Det vil koste, men tennene er en del av kroppen, og nå er det tennenes tur å bli en del av velferdsstaten. Det skal ikke synes på smilet ditt om du ikke ble født med ei sølvskje i munnen. Det er dette, alle menneskene som fortjener en bedre hverdag, som ligger bak at Arbeiderpartiet sier at det er vanlige folks tur.

Mot sosial dumping

Vanlige folk går på jobb, ønsker seg en jobb om de ikke har det, og fortjener å ha det bra de timene de tilbringer på arbeidsplassen. Men sånn er det dessverre ikke for alle. Sosial dumping preger altfor mange bransjer. Du som jobber i hotell og restaurant, renhold og transport, bygg og anlegg eller i fiskeindustrien har ganske sikkert sett forhold som ikke hører hjemme i norsk arbeidsliv. Innleid arbeidskraft i stedet for faste jobber. Lønn under tariff. Juks og fanteri. Useriøse aktører. Det er ikke greit. Vi vil ha en storrengjøring i norsk arbeidsliv. Vi skal sørge for at på norske arbeidsplasser er det norske lønns- og arbeidsvilkår som gjelder. Vi skal doble fagforeningsfradraget, styrke fagforeningene, NAV, politiet, arbeidstilsynet, og gi større mulighet til å avdekke og straffe kriminalitet. I tillegg skal vi sette en ny gullstandard med å innføre Norgesmodellen. Der skal vi stille mye strengere krav til alle som staten kjøper varer og tjenester av.

Det vil være gode nyheter for dem som går på jobb i seriøse bedrifter. De skal slippe å være redde for å tape anbudskonkurranser mot useriøse aktører som kutter svingene og lønningene, legger mindre vekt på HMS og opererer uten fagarbeidere og lærlinger. Den norske modellen må sikre at anstendighet, skikkelighet og det å ta vare på arbeidsfolk alltid skal være standarden og et konkurransefortrinn.

Løse ting i fellesskap

De store oppgavene og de tunge løftene løser vi best i fellesskap. Det har vi ikke minst sett etter at koronakrisen rammet oss. Det er ikke arbeidsgiverne alene, staten alene, familiene alene, enkeltmennesket alene eller organisasjonene alene som har sørget for at vi har klart oss godt i sammenligning med andre land. Det er fellesskapet som har sørget for at smittetallene er holdt nede, antall dødsfall er lave og at arbeidsfolk og bedrifter har fått økonomisk bistand når det har vært behov for det. Derfor må vi styrke det fellesskapet, for nye kriser vil komme.

Markedet kunne ikke hjelpe bedrifter med koronastøtte. Men staten kunne. Staten kunne ikke vedta lavere smitte, men vanlige folks etterlevelse av smitteverntiltak gjorde det. Det var statene som finansierte og selskapene som utviklet og produserer vaksiner. Fellesskap fungerer. Samarbeid mellom staten og næringslivet fungerer. For Arbeiderpartiet er det ei tradisjonsrik og god oppskrift.

Kutte utslipp og skape jobber

Fellesskapet blir enda viktigere når vi skal ut av krisa og over i en ny normal, hvor nye utfordringer venter. Kampen mot klimaendringene er så vidt begynt, og det er en kamp vi må vinne. Oljeinntektene kommer til å gå ned i framtida, og vi må utvikle ny industri for å sikre folk arbeid og fellesskapet nye eksportinntekter. Vi må rett og slett kutte utslipp og skape jobber med en rettferdig klima- og næringspolitikk. Forskjellene må ned. Vi må satse på fellesskapet, fordi det skal være der for oss når ungene våre skal ha barnehage og skole, når våre eldre trenger omsorg, når vi blir syke eller når vi trenger hjelp til å komme oss i arbeid. Satser vi på et sterkere fellesskap for alle framfor skattekutt til de rikeste, da blir det endelig vanlige folk sin tur igjen.

God helg, god sommer og etterhvert godt valg!

Bjørnar Skjæran,

nestleder Arbeiderpartiet

Kommentarer til denne saken