Hvor mye koster en rådmann? Ganske mye, viser det seg. Er det verdt det? Det kan det nok være ulike meninger om.

23. juni ble det klart at den opprinnelige ranværingen Kjell Hugvik var innstilt som ny toppleder i Bodø kommune. Onsdag denne uken ble han ansatt. Årslønnen den nye kommunedirektøren får fra han starter i jobben 1. oktober skal være på 1,45 millioner kroner. Småpent. Og nesten 140.000 kroner mer enn nåværende rådmann Rolf Kåre Jensen. Men ikke i nærheten av rådmannen i Rana.

Tirsdag ble offentligheten kjent med at Rana kommune får den best betalte rådmannen i hele Nord-Norge. Den opprinnelige bodøværingen Robert Pettersen er suverent i tet med sin nye årslønn på 1,6 millioner kroner, rundt 100.000 kroner mer enn sin kollega i Tromsø – en kommune som målt i innbyggere er nesten tre ganger så stor. En gjennomgang for tre år siden viste at Pettersen ikke tjente mest av rådmennene på Helgeland engang – med sine 1,2 millioner kroner måtte han se seg slått av rådmannen i Brønnøy. Lønnsutviklingen er det ikke noe å si på. Robert Pettersen gikk fra åremål til fast stilling for to år siden, og fikk da en lønn på 1,25 millioner kroner. Med den siste justeringen får han altså 350.000 kroner mer – en økning på 28 prosent på to år! Før det siste lønnshoppet var lønna på 1,3 millioner kroner, pluss at han kunne få dekket reiseutgifter på inntil 80.000 kroner. Han har nok til salt i grøten, si.

Sånn fungerer markedet. Alle er vi verdt det markedet er villig til å betale. Bakgrunnen for Pettersens solide lønnshopp er at han søkte på en lignende jobb i en annen kommune. I sin orientering til kommunestyret, informerte ordfører Geir Waage om at Pettersen 21. juni delte med han at han var i dialog om topplederjobben i en annen kommune. Tilsetting i denne kommunen var ventet å skje raskt. Her var nok alle med grunnleggende matematikkunnskaper snar med å legge sammen to og to og få Bodø, slik blant annet NRK Nordland har skrevet. I en samtale mellom ordføreren og rådmannen ble det klart at lønn ville ha betydning for hvorvidt han fortsatte i Rana, og Pettersen framsatte et krav på 1,6 millioner kroner. Ville Pettersen vært en god kandidat for Bodø eller andre kommuner? Åpenbart. Han har lang erfaring som rådmann fra Tysfjord (2007–2010) og Rana (siden 2013). I Rana har de økonomiske resultatene vært oppsiktsvekkende gode. Så gode at opposisjonen faktisk mener de er for gode. Mens mange andre kommuner sliter tungt.

Forhandlingsutvalget, som består av Waage (Ap), varaordfører Anita Sollie (H) og Johan Petter Røssvoll (Sp) innstilte på den nye lønnen til arbeidsgiverutvalget. Røssvoll fremmet en protokolltilførsel om at rådmannen allerede har et greit lønnsnivå i forhold til ansvar og oppgaver, og ønsket ikke at han skulle få en lønnsøkning. Også de seks medlemmene i arbeidsgiverutvalget var delt. Her måtte ordførerens dobbeltstemme til for å gi Pettersen lønnsøkningen. Begrunnelsen for lønnsøkningen er at det ville vært utfordrende for Rana kommune å miste dagens rådmann med store pågående saker som flyplass, batterifabrikk og dypvannskai.

Robert Pettersen satt med gode kort på hånda. Vi spiller med de kortene vi får utdelt. Det er en fair sak, det. Men er det riktig av politikerne å gi rådmannen et så stort lønnshopp?

I kroner og øre er jeg helt sikker på at dette kommer til å betale seg for kommunen. Ikke fordi ordføreren, som selvsagt prøver å rettferdiggjøre bruken av dobbeltstemmen, sier motsatt løsning ville betydd rekrutteringskostnader på 200.000 kroner for å finne en ny rådmann. Det ville vært en engangskostnad, og tjent inn på ett år eller mindre. Men fordi Robert Pettersen har vært sentral i å produsere de økonomiske resultatene kommunen har gjort. Det er nærliggende å tro at handlingsrommet ville blitt mindre med veldig mange andre rådmannskandidater.

Likevel er nok ikke Venstres Mats Hansen alene om å mene at den store lønnsøkningen er et feil signal å sende ut. De økonomiske resultatene i kommunen er oppnådd ved innsparinger, eller omstilling som det heter. Skoler er lagt ned, til stor støy. Det signaliseres at nivået innen omsorg ikke kan opprettholdes. For bare å nevne noe. 220.000 kroner i året rekker riktig nok ikke til mange lærere eller varme hender. Men signalet til de som står på i kommuneorganisasjonen er likevel tvilsomt. Hvor mange kan forvente at lønna øker med tilsvarende mange prosent? Ingen.

Med dette kan Rana bidra til en lønnskarusell flere rådmenn og kommunedirektører kan nyte godt av. Hvem tror de i langt større kommuner vil godta å være så mye dårligere betalt? Og hvem tror den som en gang skal overta etter Robert Pettersen vil godta en mye lavere lønn? Rana kommune har med dette lagt lista. Og i Rana skal som kjent alt være så svært.