Gå til sidens hovedinnhold

Vi er en stor gruppe mennesker som føler sorg over det som skjer over hele det vakre landet vårt

Vanlige folk og naturen blir ikke hørt, og det i den mest kritiske fasen vi står overfor, skriver Hilde Sletten i Motvind Sjonfjellet.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I dag 17. mai 2021 sitter jeg på morgenen med en bitter smak, og en følelse av sorg og maktesløshet.

En dag som er en gledens dag med feiringen av nasjonaldagen og feiringen av grunnloven.

17. mai feiring over hele landet med fornøyde folk og politikere ruller på NRK.

Kanskje litt vel dramatisk vil de rundt meg si, men sånn føler jeg det dessverre, og mange med meg.

Vi er en stor gruppe mennesker som føler sorg over det som skjer over hele det vakre landet vårt.

Vi følger med på hva som skjer av kamper, rettssaker, fortvilelse over tapt nærmiljø, og alt det har av konsekvenser for naturen vår.

Vi følger ekstra med for dette har i hovedsak vært en skjult kamp som har fått alt for lite oppmerksomhet i media.

Det kommer noen drypp om den kampen og fortvilelsen, men alt feies ned av latterlige artikler og rapporter som sammenligner katte drap på fugler med vindmøller, og mikroplast problematikken blir feiet bort av at dekk er jo verstingen.

Det synes latterlig at man i dagens situasjon, der miljø skal være hovedfokus at man i det hele tatt kan tillate seg å spille ut slike argumenter.

Hvorfor er det latterlig?

Jo, ingen diskuterer hvordan man kan ta grep for å redusere energibruken, eller for å få redusert micro plast i naturen, såvel som i byene.

Her i Norge har vi et overforbruk som ingen snakker om.

Dette skal for enhver pris opprettholdes, og nå får folk det rett i fleisen.

De som har fått føle utbyggingen på kroppen og som må leve med konsekvensene av denne politikken bruker all sin energi på å prøve å nå frem i rettssaler og i media.

Men hva skjer. De når ikke frem. Sorgen og naturen betyr ikke nok.

Vanlige folk og naturen blir ikke hørt, og det i den mest kritiske fasen vi står overfor.

Skal det bare ignoreres, latterliggjøres, det som er igjen av ektefølt sorg over tapt natur.

I FN sin naturtilstand rapport står det at vårt natur forbruk må reduseres, og flere store vindkraftverk i urørt natur er stikk i strid med dette.

På denne grunnlovsdagen vil jeg bare nevne føgende lover:

Naturmangfoldloven

Forvaltningsloven

Kulturminneloven

Forurensningsloven

Reindriftsloven

Plan og bygningsloven

Det disse har til felles er at de alle har vært brutt av Vindindustrien og i noen tilfeller tilhørende kommuner.

Kampen fortsetter, 17. mai feiring ble det uansett:), og verden går jo videre men i hvilken retning…

Mvh

Hilde Sletten

Motvind Sjonfjellet

Kommentarer til denne saken